Hadde Baneheia-saken stått i dag, hadde Viggo Kristiansen ikke blitt dømt. Blant annet på grunn av det vi nå vet om mobiltelefonbevisene. Kompetansen og forståelsen om mobiltelefoner er annerledes i dag enn den var i år 2000.

Kort oppsummert kan vi si at mobiltelefonbeviset viser at Viggo Kristiansen var hjemme når drapene ble begått. Vi vet at mobiltelefoner fungerer slik at de alltid søker den sterkeste (nærmeste) sender (basestasjon). Viggos mobil var koblet opp til senderen ved hjemmet hans hele tiden. Og viktigst – denne senderen når ikke til åstedet i Baneheia. I tiden for drapene brukte Viggo mobilen til å føre to samtaler. Begge er logget til senderen nærmest hjemmet hans på Eg. Og, som moren hans har sagt hele tiden; han var hjemme.

På drapsdagen var det ingen tekniske problemer med senderne i Kristiansand. Det betyr at hvis Viggo hadde vært i bevegelse – og ikke minst om han var i Baneheia – så hadde mobilen hans skiftet sender. Det gjorde den ikke.

Dette viser at Viggo Kristiansen har alibi. Viggo kan ikke ha vært på åstedet da drapene skjedde. Det skyldes hans mobil og det skyldes at politiet har flyttet drapstidspunktet ved å unnlate å legge til grunn det syv vitner har forklart.

Politiets fjerning av vitnene, viser nå i ettertid at de fryktet telefonbeviset og at de og påtalemyndigheten forsto at det var problematisk.

Det var ikke politiet, men Viggo Kristiansens forsvarer, advokat Tore H. Pettersen, som tok initiativ til at det ble foretatt undersøkelse av telefonbruken drapsdagen.

Undersøkelser som ble gjort av Telenor viste at Viggo Kristiansen mottok SMS kl 18:55 og sendte SMS kl. 18:57. Hans telefon var da koblet opp mot basestasjon EgA, som er basestasjonen like ved boligen til Viggo Kristiansen.

Videre er det mottatt en SMS kl. 19:24 og sendt SMS kl. 19:37. Klokken 20:19 har Viggo snakket i telefonen.

Telenor har hele tiden sagt at det ikke var noe galt med basestasjonene denne dagen. De har også bekreftet at det var umulig å oppnå dekning på åstedet i Baneheia fra EgA – basestasjonen hjemme hos Viggo. Denne sender peker i tillegg bort fra Baneheia. Mobiltelefoner som brukes og ble brukt i Baneheia, ville ha koblet seg opp til ulike basestasjoner i sentrum av Kristiansand, eller andre steder i området. Det gjorde aldri Viggos telefon.

Til tross for dette ble ikke telefonen oppfattet som alibi.

Aktor påsto i retten at denne mobiltelefonbruken ikke viser at de to tiltalte frem til noe før kl. 19.00, befant seg innenfor det som har vært dekningsområdet for EgA senderen. Etter dette hadde begge beveget seg frem mot åstedet og senere kommet i kontakt med de to jentene, gjennomført voldtektene og drapene på dem.

Denne spekulasjon i sakens faktum er i strid med bevis politiet selv hadde innhentet.

Jan Helge Andersen forklarte overfor politiet og i retten at han ikke på noe tidspunkt observerte Kristiansens mobiltelefon og derfor ikke registrerte at denne ble brukt mens ugjerningene fant sted.

Da Jan Helge Andersen i retten ble konfrontert med bruk av telefon, endret han forklaring og opplyste at Viggo Kristiansen etter drapene hadde gått bort et ”øyeblikk”, uten han visste hvor det var. Han forklarte også at Viggo hadde plassert sykkelen sin ved Svartjønn og siden han av og til oppbevarte mobiltelefonen i sykkelens veske, så kunne den ha vært der.

Problemet er imidlertid at, på dette ”øyeblikket”, må Viggo da ha kommet seg til parkeringsplassen ved Svartjønn, et godt stykke fra drapstedet. Der kan teoretisk sett en mobil nås fra basestasjon EgA. Så må han ha motatt tekstmeldingen og sendt en melding. Deretter skal han angivelig ha gått tilbake for å hjelpe Jan Helge Andersen med å fjerne spor etter de forferdelige drapene.

Hadde telefonen hans vært påskrudd i Baneheia, så hadde en annen basestasjon enn den hjemme hos ham blitt registrert. Det skjedde aldri. Det ble også trukket frem alternativ om at ugjerningene ble begått i tidsrommet mellom kl. 19:00 og 19:37, eller at Andersen ikke forklarer seg korrekt om alle ting som skjedde på åstedet, noe retten heller ikke så bort fra.

Men, det oppsiktsvekkende er at det er viktige opplysninger retten ikke fikk kjennskap til under behandlingen. Dette fordi politiet valgte å skjule dem.

Politiet, som jo var overbevist om Viggos skyld, slet fælt med mobilbeviset. Forut for lagmannsrettens behandling ble Teleplan AS kontaktet.

Med et veldig snevert mandat, uttaler Teleplan seg ikke om sannsynligheten om at telefonen var på åstedet og koblet opp mot EgA, men foretar i stedet en ny komplisert matematisk utregning som viser at dekningsområdet er nærmere drapsåstedet enn det Telenor har sagt. Dessuten trekkes vurderinger om atmosfæriske forhold og meteorologiske forhold frem. Men konklusjonen blir at man ikke kan rekonstruere forholdene og derfor ikke kan konkludere på noen ting.

Det som skjedde da, var at mobilbeviset nå ble veldig komplekst og forvirrende. Husk at vi er i år 2000. Forsto retten egentlig hva som ble sagt?

I ettertid er disse vurderinger blitt lagt frem for personer med tung kompetanse innen mobilteknologi. Blant andre Robert Hercz, som har vært ansvarlig for å bygge ut Norges tredje mobilnett. Han sier han savner den viktigste konklusjonen; at en mobiltelefon alltid kobler seg opp mot den basestasjon som er nærmest eller sterkest der mobiltelefonen er.

Telenors undersøkelse viser at det er basestasjonene i sentrum av Kristiansand bl.a, som fanger opp mobiltelefonene i Baneheia, ikke basestasjon EgA, som ligger ved Viggos hjem.

Men det viktigste i vurderingen, er at verken Telenor eller Teleplan har drøftet om telefonsamtaler kan bli tatt fra åstedet hvis telefonen var koblet opp mot EgA. Vi vet idag at, så lenge senderne i sentrum av Kristiansand var påskrudd, er det utelukket at dette kunne skjedd. Telefonen hadde da nemlig valgt en av de basestasjonene i sentrum og ikke den som var hjemme hos Viggo.

Viggo har to telefonsamtaler av henholdsvis varighet; 6,16 minutter og 3,01 minutter i tidsrommet 20:19.56 til 20:37.04.

Sakens dokumenter viser at det på tidspunktet rundt kl 20:20, var betydelig aktivitet på åstedet som politiet og aktor skjulte for retten. Vitner og aktivitet som ikke stemmer med konklusjonen om at Viggo var skyldig.

Tidspunkter er jo viktig i denne saken. Det er verdt å merke seg at begge foreldrene til Viggo Kristiansen oppgir at både de selv, og sønnen, var hjemme i huset på Eg i det aktuelle tidsrom.

Tilsvarende rundspørring viser at, både far og mor til Jan Helge Andersen, oppgir at han ikke var hjemme i dette tidsrommet.

Et viktig vitne observerer to jenter, som kan være forenlig med ofrene, mellom kl. 19:00 og 19:30. Vitnet ble ikke ført som i retten.

Mellom kl. 19:40-19:45 så en SAS-flyger på joggetur, to små jenter og en mann bevege seg mot det vi nå vet er drapstedet. Han ble heller ikke ført som vitne i retten.

Et vitne forteller at han kl 20:05 hører skrik fra det som senere viser seg å være åstedet. Han ble aldri ført som vitne i rettsaken.

Et annet vitne forteller, etter politiets rekonstruksjon en uke etter drapene, at han kl. 20:20 hørte raslelyder fra åstedet. Han ble ikke ført som vitne under rettsaken. Vitnets observasjon bekrefter at det klokken 20.20 var aktivitet på åstedet og at det var folk der. Når Viggo på dette tidspunktet sitter i den første av to telefonsamtaler via Eg-A-senderen, så er det ikke han som lager lyder på åstedet. De han snakket med har i politiavhør begge forklart at det ikke var noe påfallende ved Viggos oppførsel og væremåte.

Alle disse vitnene ble holdt borte fra både byretten og lagmannsretten.

Hadde retten vært kjent med vitnene, og forstått det vi nå vet om mobilteknologi, så måtte retten ha lagt til grunn at Viggo Kristiansen og hans telefon ikke var i Baneheia.

Viggo Kristiansen hadde dermed alibi på drapstidspunktet og var hjemme, slik moren hans alltid har sagt.

Advertisements