Det var den 19. mai 2000 at drapene i Baneheia i Kristiansand skjedde, og en av de verste drapssaker i norsk historie var et faktum. To jenter på 8 og 10 år var voldtatt og drept.  De to ble først meldt savnet og den 21. mai 2000 kl 20:37 om kvelden ble de funnet.

Like etter drapene i Baneheia var oppdaget, ble Kripos tilkalt til Kristiansand for å yte bistand i etterforskningen. Det ble arbeidet med saken både i Kristiansand og ved Kripos på Hellsfyr i Oslo.

Det ble da iverksatt en stor og omfattende etterforskning som ledet til at det ble funnet DNA fra Jan Helge Andersen på åstedet. Det resulterte i at politiet den 13. september 2000 pågrep både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. På selve pågripelsestidspunktet hadde politiet ikke engang Jan Helge Andersens forklaring til å støtte arrestasjonen av Viggo. Det var nok at han var kompis med den eneste personen med DNA-treff på åstedet. Fra dette tidspunktet er er politiet overbevist om at Viggo Kristiansen er en slags hovedmann og Jan Helge Andersen den «svake» i denne relasjonen. Senere viser det seg at det eneste politiet har på Viggo, er Jan Helge Andersens forklaring.

Kan dette ha påvirket etterforskningen? Kan det være at etterforskningen nå smalnet inn og at ting som ikke stemte med «hovedteorien» ble holdt unna saken? Det er nemlig det som har skjedd med den såkalte gjerningsmannsprofilen som politiet fikk laget.

I 1998 startet nemlig Kripos en egen gruppe med tre politifolk og en psykolog, som skulle avdekke psyken og personligheten til gjerningsmenn i store kriminalsaker.

– Den nye gjerningsmannsprofilgruppen, som internt i Kripos bare kalles GMP-gruppen, skal analysere drapssaker, serievoldtekter eller -branner. Sentrale Kripos-kilder sier til Dagbladet at de har store forventninger til den nye gruppen, skrev Dagbladet i 1998.

Kripos laget altså et gjerningsmannsprofil prosjekt også for Baneheia-drapene. Den 11. juni 2000 hadde VG en reportasje og kunne avsløre at en av dem som var med i gruppen var psykolog Brit Røisli.

– Vi har en dialog. Vi ønsker hennes vurderinger av hvem som kan stå bak drapene. Røisli har erfaring, materiale og kontakter i Europa og USA som kan komme oss til nytte, sier kriminalsjef Arne Pedersen til avisen.

– Vi har hatt et par møter med Brit Røisli, hvor vi har gjennomgått vårt tekniske og taktiske materiale. Vi har også sagt hvilken oppfatning vi har av gjerningsmannen. I tillegg får hun tilgang til alle resultater av analysene ved Rettsmedisinsk institutt, sa han.

Det ble så laget en gjerningsmannsprofil. Den konkluderte med at drapet med stor sannsynlighet er foretatt av én drapsmann alene.

Rapporten viste at kriminalekspertene i gjerningsmannsprofilgruppen hadde konkludert med at det kunne bare vært en gjerningsmann, blant annet fordi måten drapene var begått på var så like at den ikke kunne bli kopiert av andre.

Konklusjonen til Gjerningsmannsprosjektet ble aldri kjent i 2000. Hvorfor ikke?

Da advokat Sigurd J. Klomsæt startet arbeid med gjenåpning i 2008, fikk han tips om at det skulle være en gjerningsmannsprofil utarbeidet ved Kripos. Denne rapporten skulle vært lagt bort, da politiet bestemte seg for å pågripe både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. Politiet var så overbevist at man ikke ville bli «forstyrret» av en gjerningsmannsprofil, som hadde frikjent Viggo Kristiansen, var forklaringen fra tipseren.

Klomsæt tilskrev Kripos og politiet i Agder gjentatte ganger om dette, men fikk ikke svar. Politiinspektør Arne Pedersen svarte i brev, så sent som i uke 33 i 2010, at det ikke fantes noen gjerningsmannsprofilprofil.

Først ved et personlig oppmøte på Kripos av Sigurd J. Klomsæt, var man der villig til innrømme å ha gjerningsmannsprofilen. Den ble senere sendt til advokat Sigurd J. Klomsæt, som mottok den 20. august 2010. Det var etter over et års arbeid hvor politiet hadde vært taust eller benektende – om noe de hadde skjult helt siden Viggo Kristiansen fikk lovens strengeste straff.

Da politiet og Kripos endelig måtte erkjenne at det var en gjerningsmannsprofil, så hevdet både Kripos og Agder politidistrikt at gjerningsmannsprofilen bare var et «prøveprosjekt» og ikke hadde vært noe ordinært politiprosjekt.

Dette er ikke alle enige i. Politiinspektør Arne Bjørkås, som den gang var beslutningstager, mente Baneheiasaken skulle granskes. Han og tidligere politimester i Kripos, Kjell Holen, hevder begge i etterkant at det var et «ordinært politiarbeid» og følgelig en del av sakens dokumenter.

Konklusjoenen i Gjerningsmannsprofilen ble fremlagt for den fremste gjerningsmannsprofilekspert i FBI, Gregg McCrary, som er enig i konklusjonen; Det er sannsynlig at det er én gjerningsmann i Baneheia siden drapsmåten er så lik på begge, at den ikke kan kopieres.

Gjerningsmannsprofilen er et bevis som aldri ble lagt frem for retten. Det var også ukjent for Viggo Kristiansens forsvarer.

Det foreligger vitneforklaring på at Gjerningsmannsprofilen ble fjernet. Dette ville normalt vært en saksbehandlingsfeil ved anke som ville medført at en dom blir opphevet. Heller ikke for Gjennopptakelseskommisjonen har dette vært tilstrekkelig.

Ingen er straffet for å fjerne Gjerningsmannsprofilen fra sakens dokumenter, til tross for at det har vært anmeldt til Spesialenheten.

Artikkelen er første gang publisert september 2014

Advertisements