Brev fra Sjødin til kommisjonen om DNA-rapporten

I sitt tilsvar til undersøkelsen, bestilt av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, som rettsgenetiker Frederik Torp Petersen gjorde av DNA bevisene i Baneheia, er Adv. Sjødin krystallklar. Rettens og politiets feilaktige bruk av DNA-bevis, er alene grunn for at saken må prøves på ny. Vi gjengir nedenfor tilsvaret i sin helhet.

____________________________________________________________________________________________

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Gjenopptakelse

Postboks 2097 Vika

0125 OSLO

Stavanger,  08.06.2020

 

Vår ref: 325

Deres ref:

Ansvarlig advokat: Arvid Sjødin 

Tilsvar angående sakkyndig DNA-uttalelse

 Vi viser til sakkyndig vurdering av DNA-bevisene i Baneheia-saken fra rettsgenetiker Frederik Torp Petersen ph.d., datert 26. mai 2020.

Vedrørende det sakkyndige mandatet

Vi har kritisert spørsmålstillingen i mandatet og oppfordret kommisjonen til å ta inn tilleggs-spørsmål. Vi registrerer at Torp Petersen likevel drøfter flere av spørsmålene vi ønsket å supplere mandatet med. Spørsmålet om hvorvidt DNA-analysene har bevisverdi i en straffesak er reist og besvart i uttalelsen, med klare konklusjoner.

Slik uttalelsen nå foreligger anser vi at ytterligere spørsmål til den sakkyndige ikke er nødvendig for å belyse spørsmålet om urett har blitt begått mot domfelte.

Frederik Torp Petersens konklusjoner

Vi bemerker at Torp Petersens sakkyndige uttalelse i det alt vesentlige, og i konklusjonene, er i tråd med tidligere sakkyndige uttalelser fra Forensic Science Service v/Susan Pope og GENA AS v/Ragne Farmen.

I likhet med Farmen og Pope slår Torp Petersen fast at DNA-analysene ikke skulle vært fremlagt som bevis i en strafferettssak.

Torp Petersens konklusjoner viser med tyngde at Kristiansand byrett og Agder lagmannsrett la til grunn uriktige og uholdbare premiss i bevisvurderingen. Videre viser uttalelsen at statsadvokaten i Agder har forestått en forfeilet vurdering av DNA-analysene i sine tilsvar til Gjenopptakelseskommisjonen. Uttalelsen fra statsadvokaten må forkastes.

De sammenfallende vurderingene fra Frederik Torp Petersen, Susan Pope og Ragne Farmen gjør at de sakkyndiges uttalelser gjensidig styrker hverandre. Det forhold at vurderingene og konklusjonene til Torp Petersen, som kommisjonen selv har oppnevnt, så klart er i overenstemmelse med vurderingene i rapportene fra Pope og Farmen, viser at det åpenbart var grunnløst å trekke Pope og Farmens faglige troverdighet i tvil.

Uttalelsens betydning for gjenopptakelse av straffesaken

Det er ikke tvilsomt at sakkyndige uttalelser kan utgjøre nye bevis som er egnet til gjenåpning etter strpl §391 nr.3 (jf. Rt. 1964 s. 1426 og Rt. 1994 s.1149 «Liland»).

For spørsmålet om de nye bevisene er egnet til å føre til frifinnelse, viser vi til at det var Gjenopptakelseskommisjonen som engasjerte Torp Petersen. Det må ha formodningen mot seg at kommisjonen innhenter en sakkyndig uttalelse etter å ha hatt saken i to og et halvt år, hvis vurderingstemaet ikke er avgjørende for spørsmålet om gjenåpning. Vi antar derfor at sammenhengen mellom DNA-analysene og spørsmålet om gjenåpning allerede er klarlagt i tilstrekkelig grad.

I og med at uttalelsen fra Torp Petersen er så klar, hvor samtlige DNA-undersøkelser som har blitt brukt mot Viggo Kristiansen avvises, vil vi for ordens skyld knytte noen oppsummerende kommentarer til DNA-analysenes betydning for domfellelsen.

Kristiansand byrett la til grunn tre domspremiss for hva gjelder DNA-analysene:

1) Analysene viste DNA fra to menn (to gjerningsmenn).

2) Viggo Kristiansen kunne ikke ekskluderes.

3) Analyseresultatene støttet Jan Helge Andersens forklaring om hvem av de tiltalte som forgrep seg på hvilket barn.

Når tre sakkyndige etter domfellelsen uttaler at DNA-analysene ikke har bevisverdi i en straffesak, må alle tre premissene i dommen ansees for ugyldige.

Det fremgår av de sakkyndige uttalelsene at det ikke foreligger bevis for to gjerningsmenn (rettens hovedpremiss) og at små mengder biologisk materiale i kombinasjon med «den meget aggressive oppformeringsstrategi» som ble benyttet i Spania i år 2000 gir høy risiko for at utslagene som sees kan være kontaminering eller artefakter (ikke reelt DNA).

Spørsmålet om Kristiansen kan ekskluderes (domspremiss 2) er behandlet av Pope, som i sin rapport peker på flere forhold som peker vekk fra Viggo Kristiansen som bidragsyter. Torp Petersen avviser på sin side alle DNA-analysene som bevis i en straffesak, noe som i seg selv setter strek over spørsmålet. Det har lite for seg å diskutere om de enkelte plankene er råtne når hele gjerdet er borte. Vi nevner likevel at Torp Petersen påpeker at det kan være fire mannlige bidragsytere i analyseresultatet fra 2010 for prøve B-24, noe som undergraver premisset om at det y-kromosomale DNA-materialet med nødvendighet må stamme fra ugjerningene.

Når det gjelder byrettens tredje premiss, har vi tidligere påpekt at dette ikke var holdbart. Hvis retten hadde fått vite at Andersen endret forklaring om hvilket barn han forgrep seg på etter å ha blitt gjort kjent med DNA-analysene, kunne ikke retten lagt til grunn at DNA-analysene støttet Andersens forklaring. Det må være rimelig å anta at retten kunne kommet i betraktelig større tvil om Andersens troverdighet om den var forelagt avhørene hvor Andersen flyttet eget overgrep fra det ene barnet til det andre, uten annen foranledning enn at han ble fortalt at forklaringen hans ikke stemte med DNA-analysene.

I lagmannsretten la førstelagmann Asbjørn Nes Hansen til grunn to premisser i sin rettsbelæring om DNA-analysene:

1) Det er sikkert bevist at det har vært to gjerningsmenn.

2) Det er kun spekulasjoner at gjerningsmann nummer to skulle være noen andre enn Viggo Kristiansen.

Opp mot de nye sakkyndige uttalelsene kan vi slå fast at ingen av disse premissene skulle vært lagt til grunn.

Lovkravet for gjenåpning av straffesaken etter strpl §391 nr.3 er at nye bevis må gi en rimelig mulighet for frifinnelse. Sannsynlighetsovervekt er ikke nødvendig. Når det foreligger et nytt bevisbilde, skal terskelen for gjenåpning med andre ord være lav. Dette syn er også i tråd med tidligere uttalelser fra kommisjonen. Jf. brev fra Helen Sæter til lovutvalget den 29. mars 2017.

I vår sak foreligger det flere nye omstendigheter (nye vitner og avhør som ikke var kjent for retten) og flere uttalelser fra fagpersoner angående bevistemaene som sto sentralt i hovedforhandlingen (DNA, politiavhør, teledata). Det må være åpenbart at det nå er etablert et nytt bevisbilde, hvor en rimelig mulighet for et annet resultat foreligger.

Vi har tidligere påpekt at bevisene skal vurderes samlet. I vår sak betyr det at det samlede bevisbildet må vurderes på nytt, uten den uriktige påstanden om at det foreligger DNA-bevis for at det har vært to gjerningsmenn. Det kan ikke være tvilsomt at enkeltbevisene i en samlet bevisvurdering vil få en annen vekt når en tar ut bevis som i domspremissene omtales som vesentlig. Kristiansens teledata, som klart indikerer at han ikke var sammen med Andersen, vitner som forteller at Kristiansens sykkel ikke var der Andersen hevder Kristiansen hensatte den, politiets dokumenterte påvirkning av Andersens forklaring og Andersens svært mange påviselige usannheter og endrede forklaringer i avhør, må nå vurderes av lagmannsretten uten at bevisvurderingen er farget av DNA-analyser som ikke er holdbare.

Vi viser også til kontradiksjonsprinsippet og prinsippet om rett til «second opinion» for sakkyndige uttalelser (jf. Rognum-utvalget). Begge prinsippene tilsier at Kristiansen har et berettiget krav om at saken skal gjenåpnes for ny rettsbehandling. Når det i retten ble fremlagt DNA-bevis mot Viggo Kristiansen og bevisene senere viser seg å være uholdbare, har det blitt begått urett. Å forsvare seg mot feiltolkede og ugyldige DNA-bevis skal ingen tiltalt behøve å gjøre. I slike tilfeller må terskelen for å henvise saken tilbake til ny behandling i retten være lav. At det dessuten er tilkommet flere sakkyndige uttalelser til domfeltes gunst også på andre bevisområder, taler med tyngde for at terskelen for gjenåpning er overtrådt.

Også sakens alvor tilsier at terskelen for gjenåpning bør være lav når det tilkommer faguttalelser som tilbakeviser bevisene som ble brukt mot domfelte. Tunge samfunnshensyn tilsier at Gjenopptakelseskommisjonen har særlig oppfordring om å la faglig og saklig tvil om bevisene komme domfelte til gode når han er dømt til lovens strengeste straff (jf. strpl § 392 andre ledd). Den alminnelige rettsoppfatning og behovet for at befolkningen har tillit til rettsinstitusjonene, tilsier at en ikke kan la alvorlig og saklig begrunnet tvil få hefte ved de strengeste dommene. Desto større konsekvenser domfellelsen har for domfelte, desto mindre må toleransen være for å akseptere reell usikkerhet ved bevisene som ble lagt til grunn ved domfellelsen.

Viggo Kristiansens begjæring om gjenåpning av straffesaken mot ham må tas til følge.

 

Med hilsen

Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co

Arvid Sjødin

advokat

 

8 tanker om “Brev fra Sjødin til kommisjonen om DNA-rapporten

  1. Når er det ventet St gjennopptakingskomisjonen kommer med en avgjørelse?

    Liker

    1. Foreløpig siste beskjed er til «høsten». Men, de ber partene (eks RMI) om å prioritere å gi sine kommentarer til rapporten. De har en plikt til å handle raskt hvis det er åpenbart at noen er fengslet på feil grunnlang.

      Likt av 1 person

  2. Hva vil skje med Jan Helge Andersen dersom Viggo Kristiansen blir frikjent?

    Liker

    1. Det er en vurdering Statsadvokaten i så fall må gjøre. Men, det er jo da en mulighet for at han blir tiltalt for dobbeltdrap hvis de mener de kan bevise det basert på ny informasjon.

      Liker

      1. Hadde Jan Helge blitt dømt alene fra første stund, hadde han fått dommen til Kristiansen. Så det må jo bli en forvaringsdom på han i det minste.

        Når kommisjonen selv har bedt om en rapport, så er dem jo «nødt» til å følge denne etter min mening. Saken må opp så fort som mulig. Hvis ikke, så kan vi legge ned hele rettssystemet.

        Dersom dere trenger frivillige til noe, må dere si ifra.

        Likt av 1 person

  3. Arild Sæterdalen 7. juli 2020 — 13:33

    DNA er et komplisert området. Jeg har ingen grunnlag for å vurdere DNA- testing i seg selv.
    Jeg har sett på en Episode av »Exhibit A», som er en dokumentar som tar seg for dokumenteringen av rettsmedisinske bevis og hvor lett det er å tolke disse bevisene i en bestemt retning.
    Ved å se denne episoden så fikk jeg som »vanlig mann» i gata litt mer innsikt i »systemene» som påvirker dette i tillegg til det som Hr Sjødin har skrevet om DNA- testing i saken til Viggo.
    Vil derfor dele denne episoden med alle oss som prøver å få mer innsikt i hvor feil en DNA- analyse kan bli.

    Denne saken har en politisk side og rasehat side.
    https://www.netflix.com/watch/81006748?trackId=200257859

    Personen ble dømt i 2016 og frifunnet i 2018.
    https://www.law.umich.edu/special/exoneration/Pages/casedetail.aspx?caseid=5411

    Arild Sæterdalen.

    Liker

  4. Finnes det skriftlig dokumentasjon eller opptak fra rettsbelæringen til førstelagmann Asbjørn Nes Hansen? Ble den protokollert? Hvis formuleringen «sikkert bevist at det har vært to gjerningsmenn» ble benyttet må vel også statsadvokaten være enig i at dette var misvisende. Selv om deler av DNA-analysene eventuelt kan tyde på at det var to menn er ikke dette det samme som at det er «sikkert bevist».

    Liker

    1. Det ble ikke gjort opptak i retten. Det skulle jo tatt seg ut at en i Norge kunne funnet på å bedrive kontroll med hva som ble sagt i en alvorlig straffesak …

      Heldigvis fikk pressen lov til å være tilstede og rettsbelæringen er omtalt og delvis gjengitt flere steder. Aktors prosedyre er også referert, og det er helt klart et tungtveiende moment i den at de mente det var sikre DNA-bevis for at ugjerningene ble begått av to menn. – Hvis det ikke var Viggo Kristiansen som var gjerningsmann nummer to, hvem skulle det da ha vært? sa aktor. Dette er også gjengitt i rettsbelæringen hvor Nes Hansen sier at det bare er spekulasjoner å hevde at det kunne vært noen annen enn Kristiansen.

      I dommen i byretten, som jo er skriftlig, står det svart på hvitt at DNA-analysene er vesentlige bevis for at Andersen snakker sant. At man i politidokumentene kan lese at Andersen endret sin forklaring etter å ha fått vite hva man mente DNA-analysene viste, fikk retten aldri vite før den fastslo at Andersens forklaring og DNA-analysene stemte overens.

      I ettertid mener imidlertid «alle» at nei, DNA, schmiNA, dette var jo ikke viktig i det heeeeeltatt.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close