Statsadvokaten vil stanse DNA-rapporten

Statsadvokaten i Agder går nå sammen med en av bistandsadvokatene i et forsøk på å stanse rapporten om DNA-bevisene i Baneheia-saken.

Gjenopptakelseskommisjonens oppnevnte sakkyndige, rettsgenetiker Frederik Torp Petersen, var uvanlig klar i sine konklusjoner: DNA-analysene som ble benyttet til å domfelle Viggo Kristiansen er så usikre at Retsmedicinsk Institut i København ikke ville rapportert noe av det som bevis i en straffesak. Nå forsøker statsadvokaten i Agder og bistandsadvokat Håkon Brækhus å få kjent den sakkyndige uttalelsen ugyldig.

I skrivende stund er den sakkyndige rapporten til behandling hos Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). I et forsøk på å påvirke behandlingen, har Både Brækhus og statsadvokaten sendt to brev med innsigelser mot den sakkyndige, som de har bedt Gjenopptakelseskommisjonen om å oversende til Den rettsmedisinske kommisjon.

Påstandene i brevene er at den sakkyndige går ut over sitt mandat. I følge statsadvokaten og advokat Brækhus, mangler den sakkyndige både kompetanse og innsikt i problemstillingene rundt DNA-analysene han ble satt til å vurdere.

Advokat Arvid Sjødin, som representerer Viggo Kristiansen, tar på sin side et skarpt oppgjør med statsadvokaten og advokat Brækhus. I et brev til Gjenopptakelseskommisjonen skriver Sjødin at statsadvokaten bryter sin lovbestemte plikt til å opptre objektivt. Sjødin kritiserer forsøket på å hindre at saken opplyses, og han påpeker at statsadvokaten konsekvent ser vekk fra fagpersoner som har gitt uttalelser i saken, og gjennomgående støtter seg til personer uten kompetanse innen de aktuelle fagområdene.

I sine brev skriver statsadvokaten og advokat Brækhus at det er nærmest utenkelig at DNA-analysene kan være kontaminerte (inneholde DNA som er smittet fra menn som ikke har noe med forbrytelsene å gjøre). Sjødin viser på sin side til at flere analyser ga utslag for DNA fra minst fire menn.

Sjødin mener det er uredelig av statsadvokaten og Brækhus å hevde at prøvene ikke kan være kontaminerte, samtidig som de lar vær å nevne flere utslag for mannlig DNA som ikke er forenelig med noen av de domfelte.


Vi mener det er i offentlighetens interesse å se hvordan påtalemyndigheten motarbeider sakkyndige i behandlingen av en gjenopptakelsesbegjæring av en alvorlig straffesak. Vi pulbiserer derfor alle tre brevene fra Sjødin, Brækhus og statsadvokaten.

Brev fra Sjødin til Gjenopptakelseskommisjonen

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker
Postboks 2097
Vika 0125 OSLO  
Stavanger, 24.06.2020  
Ansvarlig advokat: Arvid Sjødin    

Tilsvar til uttalelse fra statsadvokaten i Agder og bistandsadvokat Brækhus

Vi viser til brev fra advokat Håkon Brækhus til Gjenopptakelseskommisjonen datert 16. juni 2020, samt uttalelse fra førstestatsadvokat Erik Erland Holmen datert 19. juni s.å.

Bistandsadvokat Brækhus angriper den sakkyndige begjæringen til Frederik Torp Petersen. Statsadvokaten i Agder fremfører få egne momenter, men gir tilslutning til uttalelsen fra Brækhus. Vi vil derfor kommentere statsadvokatens uttalelse og advokat Brækhus’ uttalelse under ett, med vekt på anførslene til Brækhus.

Overordnet mener vi det må være de sakkyndige uttalelsene om DNA-analysene som skal vektlegges, ikke uttalelsen fra Brækhus, som på sin side ikke redegjør for noen kompetanse innen fagområdet DNA-analyser. Det er et beklagelig mønster i vår sak at statsadvokaten gjennomgående motarbeider sakkyndige som gir uttalelser til domfeltes fordel, og isteden tiltrer uttalelser fra personer uten fagkompetanse.

Oversendelse til Den rettsmedisinske kommisjon

Vi reagerer på at statsadvokaten og advokat Brækhus forsøker å påvirke behandlingen av Torp Petersens rapport i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Vi mener at DRK må få vurdere den sakkyndige uttalelsen slik den foreligger, uten innblanding fra partene. Vi forutsetter at partene på vanlig måte gis mulighet til kontradiksjon når uttalelsen foreligger. Det er etter vårt syn uheldig om det åpnes for partsprosess opp mot Den rettsmedisinske kommisjon, før den i det hele tatt har påbegynt arbeidet med å vurdere Torp Petersens erklæring.

Påstand om at Torp Petersen går utover sitt mandat

Vi stiller oss uforstående til at statsadvokaten og en bistandsadvokat mener at en oppnevnt sakkyndig burde holde sine vurderinger av bevisene for seg selv. Rett nok er det et viktig prinsipp at sakkyndige i straffesaker ikke skal uttale seg utover sin kompetanse eller om andre fagområder og bevis enn det de er satt til å vurdere. Imidlertid er det opplagt at vi ikke står overfor et slikt tilfelle her. Det er åpenbart innenfor fagområdet til en rettsgenetiker å uttale seg om DNA-analysers bevisverdi i straffesaker. Oppdraget var å vurdere DNA-analyser som ble benyttet som bevis i straffesaken som Gjenopptakelseskommisjonen har oppe til behandling. Det ligger da klart innenfor sakkyndigheten å vurdere DNA-analysenes beskaffenhet og egnethet som bevismiddel.

Vi viser også til brev vedrørende den sakkyndige oppnevnelsen fra Siv Hallgren datert 28. januar 2020. Der fremgår det at den sakkyndige var bedt om å vurdere rapportene fra USC i Spania opp mot innsigelsene fra Forensic Sciense Service (FSS- Susan Pope) og GENA (Ragne Farmen). I disse uttalelsene er DNA-analysenes bevisverdi et sentralt tema. Det fremgår også av mandatet at de nevnte uttalelsene var vedlagt som underlagsmateriale til den sakkyndige. Spørsmålet om DNA-analysene er egnet som bevis i en straffesak, er omfattet av det materialet som var forelagt den sakkyndige og som han ble bedt om å gi sin uttalelse til.

Vi kan ikke se at det ville være forsvarlig av Torp Petersen å unnlate å opplyse til kommisjonen at han anser DNA-analysene som så usikre at de ikke er egnet som bevis i en straffesak. Når han oppdager dette, har han etter vårt syn en klar oppfordring og plikt til å gjøre dette kjent. Vi viser til NOU 2007:7 hvor det blant annet uttales at:

«Rettsoppnevnte sakkyndige og sakkyndige oppnevnt av politiet skal opptre objektivt og sannhetssøkende» (s. 324) og «Sakkyndige skal i sine konklusjoner gi uttrykk for den tvil som det er faglig grunnlag for» (s 325).

Når den sakkyndige ser at DNA-analysene er uegnet til bruk som bevismiddel i en straffesak, utgjør det åpenbart en tvil knyttet til spørsmålene han tar stilling til. Denne tvilen skal den sakkyndige gi uttrykk for. Det følger også av mandatets ordlyd.

Vi påpeker at formålet med et sakkyndig mandat skal være å sikre at den sakkyndige belyser de spørsmålene som er relevant for saken (Jf. NOU 2001:12). Statsadvokaten og advokat Brækhus synes å ha inntatt motsatt tilnærming til det sakkyndige mandatet. Deres holdning synes å være at mandatets formål skal være å blokkere den sakkyndige slik at han hindres fra å gi relevante opplysninger til Gjenopptakelseskommisjonen.

Vi opplever det som direkte påfallende at Brækhus og statsadvokaten ber kommisjonen systematisk se vekk fra den fagkunnskapen om DNA-analysene som er tilkommet etter domfellelsen. Uttalelsene bærer dessverre preg av at begge parter utelukkende ser det som sin oppgave å forsvare dommen og motarbeide gjenåpningsbegjæringen.

Påstand om hva som skal rapporteres for retten

Brækhus og statsadvokaten hevder at samtlige analyseresultat skal fremlegges for retten, uavhengig av analysenes kvalitet. Begge hevder at det skal være opp til retten å vurdere hva som er faglig og bevismessig holdbart og ikke.

Dette er nye påstander fra begge parter. Verken statsadvokaten eller bistandsadvokat Brækhus har anført innsigelser mot at det spanske laboratoriet USC i år 2000 ikke rapporterte til retten at de fikk utslag for fire menn i en av DNA-analysene. Dette til tross for at manglende rapportering av dette resultatet fra USC har vært tema i vår sak over tid og at dette forholdet også er omfattet av mandatet og erklæringen til Torp Petersen.

Legger man til grunn påstanden om at alle resultat skulle vært rapportert, taler også dette synet tungt for at saken må gjenåpnes. Retten kunne vanskelig konkludert med at DNA-analysene utgjorde bevis for at to menn begikk ugjerningene, hvis det var fremlagt et analyseresultat som viste DNA fra fire menn. Dette ville åpenbart skapt tvil om hva analysene viste både samlet og hver for seg. De uforbeholdne uttalelsene fra advokat Brækhus og statsadvokaten om at alle analyseresultater skal rapporteres, må sees som klar støtte til at analyseresultatene av sporprøven B-24 hos USC i 2000 og 2010 utgjør nye bevis som må lede til gjenåpning etter strpl § 391 nr. 3. Begge analyser viser DNA fra minst fire menn.

Fra denne side legger vi imidlertid til grunn at uttalelsene fra Brækhus og statsadvokaten er forfeilet. Vi påpeker at det følger av samtlige sakkyndige uttalelser i saken, også i rapportering fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) i Norge, USC i Spania og Nationellt forensiskt centrum (NFC tidligere SKL) i Sverige, at alle laboratorier kvalitetssikrer undersøkelser og resultat og gjør faglige vurderinger. Laboratoriene vurderer hvilke tester som skal utføres, hvilke strategier som skal følges i testingen, hva som rapporteres og hva man av faglige grunner ikke rapporterer. Dette kan man også lese ut fra utvekslingen mellom Den rettsmedisinske kommisjon og det svenske laboratoriet NFC, angående rapporteringsstandarden som NFC benyttet for sine konklusjoner ved DNA-analysene som kommisjonen mottok i 2018.

Vi viser også til rapporten fra USC i Spania datert 12. februar 2010, hvor USC ekskluderer alle testutslag med rfu (relativ fluoresens enheter) < 50 og hvor de også ekskluderer andre utslag ut fra egne vurderinger.

Når tre sakkyndige fra Norge, Storbritannia og nå Danmark uttaler at DNA-analysene som ble benyttet til domfellelse av Kristiansen ikke har den bevisverdi som retten la til grunn, må det være tungtveiende.

Påstand om kontamineringsrisiko

Påstanden fra Brækhus og statsadvokaten om at det er usannsynlig at prøvene kan ha blitt kontaminerte og at utslag for mannlige DNA må stamme fra to gjerningsmenn, står i et svært underlig lys opp mot det forhold at USC i Spania både i 2000 og i 2010 fikk utslag for flere tilfeller av mannlig DNA som ikke er forenelig med verken Jan Helge Andersen eller Viggo Kristiansen. Hvis det ikke er mulig eller sannsynlig at prøvene er kontaminerte, eller at utslagene kan skyldes artefakter, hva er da disse ulike forekomstene av mannlig DNA som ikke kan stamme fra noen av de domfelte?

Vi viser her til at USC i 2000 fikk utslag for DNA fra fire menn i markøren DYS391 i en analyse av sporprøve B-24 (jf. elektroferogram fra USC datert 19. oktober 2000). Videre viser vi til tabellen på side 9 i USC sin rapport av 12. februar 2010. Her fremgår det at en ny analyse av samme sporprøve i 2010 også viste utslag for DNA fra fire ulike menn.

Av tabellen fra analysen av sporprøven B-24 i 2010 fremgår det at USC fikk utslag for DNA fra tre menn i markøren DYS437, hvor ingen av de tre forekomstene er forenelig med Viggo Kristiansens DNA.

Videre fikk de utslag for DNA fra tre menn i markøren DYS635, hvor to av forekomstene er uforenelige med Andersen og Kristiansens DNA-type (de domfelte har samme DNA-type i denne markøren).

Videre fikk de utslag for DNA fra fire menn i markøren YGATAH4, hvor tre av disse forekomstene er uforenelig med Andersens og Kristiansens DNA (også i denne markøren har Andersen og Kristiansen samme DNA-type).

Vi viser her også til Torp Petersens vurdering av B-24 analysen fra 2010, hvor han uttaler at analysen viser mulig DNA fra minst fire menn. Susan Pope (FSS) viser i sin rapport at flere markører i denne analysen peker vekk fra Viggo Kristiansen som bidragsyter. Også Ragne Farmen (GENA) konkluderer med at Kristiansen ikke er bidragsyter i denne sporprøven.

Vi legger til grunn at både Brækhus og statsadvokaten er klar over at det både i 2000 og 2010 var utslag for DNA fra minst fire menn i prøven B-24, og at de følgelig uttaler seg mot bedre vitende når de hevder at det er usannsynlig at sporprøvene kan ha blitt kontaminerte.

For øvrig viser vi til at risikoen for kontaminering ved DNA-undersøkelser er en kjent problemstilling. Brækhus sin utgreiing er ikke på noen måte dekkende for kjente kontaminerings-kilder og den alminnelige risikoen som foreligger. I vår sak har Chris Hadkiss fra Forensic Science Service (FSS) uttalt at alle laboratorier har kontaminering, også FSS. Susan Pope (FSS) har påpekt flere kjente kontamineringskilder i laboratoriene. Som eksempel nevner hun smitte fra prøveutstyr og smitte fra en prøve til en annen i selve analysen. Hun opplyser at smitte mellom prøver i analyseprosessen er grunnen til at man krever minst to analyser for å fremlegge et resultat. Ragne Farmen (GENA) har vist til forskningsstudier som demonstrerer problemstillingene i analyser av kjent DNA-materiale. Hun viser i sin uttalelse dessuten til et konkret tilfelle av kontaminering hos RMI hvor det ble påvist at en DNA-profil fra en prøve smittet over til en analyse i en annen straffesak. Vi har også vist til at Bente Mevåg (RMI/OUS) uttalte til Oslo Tingrett at man i 2011 hadde bedre forståelse for kontamineringsrisikoen enn hva tilfellet var i år 2000, og at det var kommet til bedre rutiner for å unngå smitte enn tidligere. Mevåg uttalte i samme vitnemål at ingen kunne garantere at prøvene i Baneheia-saken ikke var kontaminerte.

Nå foreligger også uttalelsen fra Torp Petersen, hvor også han peker på kontamineringsrisikoen. I likhet med Pope og Farmen viser Torp Petersen til at det er økt risiko for at man ser rester av kontaminering eller artefakter ved analyse av små mengder DNA. Torp Petersen uttaler også at risikoen øker ved det høye antall cykler som USC benyttet i 2000. Også dette er påpekt av Pope og Farmen. I tillegg påpeker Torp Petersen at mange av analysene fra USC ikke tilfredsstiller den etablerte praksis med ikke å rapportere analyser som kun fremkommer én gang (se over).

Uttalelsene fra Brækhus og statsadvokaten bærer beklageligvis også på dette punkt preg av at man i første rekke forsøker å motarbeide gjenåpningsbegjæringen, og ikke går av veien for å omgå fakta eller å gi uttalelser stikk i strid med all kjent fagkunnskap.

Manglende erfaring med analyseinstrumenter

Brækhus hevder at Torp Petersens uttalelse må settes til side som følge av at han ikke har erfaring med analyseverktøyet som ble benyttet av USC i 2000.

Vi påpeker at Torp Petersen ikke uttaler seg om spørsmålene som er direkte knyttet til analyseverktøyet som ble benyttet i Spania. Tvert imot presiserer han at han ikke vil uttale seg om det var riktig å ikke rapportere utslag for mannlig DNA fra fire menn i prøve B-24 i år 2000, nettopp på grunn av manglende erfaring med ABI377 (jf. svar til spørsmål 2c på side 5 i erklæringen).

Slik vi leser den sakkyndige erklæringen, uttaler Torp Petersen seg om analyseresultatene opp mot kjente problemstillinger ved y-kromosomale DNA-analyser. Dette inkluderer risiko for kontaminering og artefakter, problemstillinger ved analyser av små mengder materiale, samt strategien med bruk av høyt antall cykler. Dette er kjente tema for fagområdet, og er ikke spesifikt for analyseverktøyet som ble benyttet av USC i år 2000.

Brækhus’ syn på Torp Petersens kompetanse fremstår i det hele som lite velbegrunnet, og vi mener hans uttalelser ikke kan tillegges vekt. Skulle kommisjonen likevel komme til at det er et relevant innspill, mener vi det i første rekke må være den sakkyndige selv som besvarer kommentaren om sin kompetanse. I så måte kan det være relevant om Gjenopptakelseskommisjonen oversender Brækhus sitt skriv til Torp Petersen for uttalelse, dersom dette kan skje uten ytterligere forsinkelse.

Opp mot Brækhus’ kritikk av Torp Petersens kompetanse vil vi påpeke at Bente Mevåg fra RMI var oppnevnt som rettens sakkyndige på DNA-analysene, hvorpå hun vitnet uten å inneha kompetanse på verken y-kromosomale undersøkelser eller programvaren som ble benyttet hos USC (i 2000 utførte ikke RMI y-kromosomale analyser). Vi vil også påpeke at Mevåg vitnet uten å ha tilgang til elektroferogrammene fra undersøkelsen hun uttalte seg om. Følger man Brækhus sitt standpunkt må også Mevågs vitnemål om DNA-analysene for retten ansees som ugyldig, noe som i så fall må være et tungt argument for å gjenåpne saken.

Brækhus hevder at Mevåg ikke har gitt en egen vurdering av bevisene, men at hennes rolle begrenser seg til å oversette og gjengi en rapport fra USC. Dette er positivt feil. Mevågs vitnemål var ikke begrenset til en opplesning av rapporten fra USC. Det følger av Mevågs uttalelser og av dommen fra Kristiansand byrett at hun fikk spørsmål fra rettens aktører og at hun ga sine egne vurderinger av både arbeidet som var utført hos USC og av analyseresultatene. Det følger også av sakens dokumenter at det er Mevåg som presenterte analyseresultatene for etterforskningsledelsen, noe som fikk betydelige følger for hvordan politiet forholdt seg negative til øvrige bevis som talte til Kristiansens fordel.

Opp mot Brækhus kommentarer om at Den rettsmedisinske kommisjon nærmest ratifiserer Mevågs vitnemål, har vi tidligere vist til brev fra DRK til undertegnede datert 11. mai 2017. I brevet uttaler DRK at de ser at tidligere uttalelser kan være uheldige når de blir tatt ut av sin sammenheng. Det fremgår også av brevet at DRK har etterlyst statistisk og bevismessig vekting fra sporavdelingen i OUS (tidligere RMI), uten å ha mottatt det.

Påstand om at sakkyndige uttalelser ikke er nye bevis

Vi registrerer at advokat Brækhus ikke viser til noe rettslig grunnlag for sin påstand om at de sakkyndige erklæringene ikke utgjør nye bevis.

Fra denne side anføres nok en gang at det ikke er tvilsomt at sakkyndige uttalelser kan utgjøre nye bevis som kan føre til gjenåpning av en straffesak, selv om uttalelsene ikke bygger på nytt materiale. Jf. Rt. 1964 s. 1426, Rt. 1994 s.1149 (Liland) og Gjenopptakelseskommisjonens uttalelse i avgjørelse 2004-198 (Moen), med henvisning til forutgående rettspraksis.

Brækhus gjengir i store trekk den samme fortolkningen av DNA-analysene som påtalemyndigheten og retten gjorde, hvor det ble lagt til grunn at det var DNA-bevis for to gjerningsmenn. Han viser også til at retten benyttet disse analysene til å støtte opp om Jan Helge Andersens forklaring. Når DNA-analysene ble benyttet av dømmende rett på den måten Brækhus beskriver, og sakkyndige i ettertid kommer til motsatt slutning; at analyseresultatene er så usikre at de ikke har bevisverdi i en straffesak, foreligger det en ny bevissituasjon etter strpl § 391 nr. 3.

På samme måte er kravet om gjenåpning etter strpl § 392 annet ledd oppfylt. Når dømmende rett la til grunn en fortolkning av DNA-analyser som senere viser seg å ikke vær faglig holdbar, må domfellelsen som baserte seg på disse analysene ansees som tvilsom.

For ordens skyld viser vi her også tilbake til våre tidligere anførsler om samme tema. Vi viser særlig til vårt skriv til kommisjonen med tittel «Viggo Kristiansens sluttinnlegg» datert 16. mai 2019, hvor temaet nye bevis og det rettslige grunnlaget for slike bevis er drøftet i større detalj.

Torp Petersens sakkyndige erklæring er et nytt bevis.

Betenkning om statsadvokatens rolle

Det er påfallende at statsadvokaten i vår sak gjennomgående ser vekk fra samtlige vitner, bevis og sakkyndige uttalelser som har tilkommet til domfeltes gunst, og isteden tiltrer uttalelser fra personer uten fagkompetanse når disse passer til statsadvokatens tydelige agenda om å hindre gjenåpning.

Vi minner om statsadvokatens tidligere innlegg, hvor statsadvokaten anførte at de sakkyndige uttalelsene til Susan Pope og Ragne Farmen ikke kunne tillegges vekt fordi de sakkyndige var blitt engasjert på initiativ fra forsvarer. Nå har statsadvokaten blitt forelagt en ny uttalelse fra en tredje sakkyndig, som er oppnevnt av kommisjonen, og som i det alt vesentlige gir samme konklusjon som Pope og Farmen. Da forlater statsadvokaten uten videre sitt tidligere standpunkt og mener nå at uttalelsen fra en bistandsadvokat har større vekt enn en oppnevnt sakkyndig. Bistandsadvokatens partsrolle har nå ingen betydning for statsadvokaten. Dette følger et tydelig mønster. En minner blant mye annet om statsadvokatens uttalelse om at en var og er skeptisk til vitnemålet til Telenor, uten annen begrunnelse enn at konklusjonen ikke passet politiets hypotese.

Vi har tidligere påpekt at statsadvokaten er lovpålagt å opptre objektivt. Statsadvokaten har plikt til å vurdere både det som taler mot og det som taler for en tiltalt. Jf. strpl §§ 55 a. fjerde ledd, og 226 tredje ledd. Vi har også påpekt at statsadvokatens rolle ikke skal være å motarbeide gjenåpningsbegjæringer, men i første rekke å opplyse kommisjonen om bevisførselen i retten. Vi viser her til flere av uttalelsene i Ot.prp. Nr. 70 (2000-2001), særlig Riksadvokatens høringsuttalelse om påtalemyndighetens rolle i gjenåpningsbegjæringer, men også departementets uttalelse om påtalemyndighetens tiltenkte rolle i slike saker. Vi mener at statsadvokaten i Agder både bryter sin lovpålagte plikt til å opptre objektivt og går langt utover sin oppgave i gjenåpningsbegjæringer når en angriper nye sakkyndige uttalelser til kommisjonen.

Konklusjon

Oppsummert argumenterer statsadvokaten og advokat Brækhus for at kommisjonen skal se vekk fra fagkunnskap og sakkyndige uttalelser, at kommisjonen skal se vekk fra analyseresultat som peker i motsatt retning av domspremisset om at DNA-analysene viste to gjerningsmenn, og at man isteden skal legge til grunn en selektiv vurdering av DNA-analysene. Dette er en velkjent oppskrift for hvordan uriktige dommer oppstår, og hvordan man opprettholder og ratifiserer justismord.

Vi oppfordrer innstendig til at man trekker lærdom av de grove tilfellene av uriktige domfellelser vi har hatt i norsk strafferettspleie.

Kommisjonen må legge til grunn de sakkyndige uttalelsene som er tilkommet i saken og se vekk fra advokat Brækhus sine ukvalifiserte uttalelser.

***

Med hilsen

Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co

Arvid Sjødin

advokat

Her kan du lese brevene fra statsadvokaten og advokat Brækhus

1 tanke om “Statsadvokaten vil stanse DNA-rapporten

  1. Selvsamme vil han stoppe DNA prosessen og dokumentene som kommer derifra. For det legge ril grunn at det ikke var noe bevis mot Viggo Kristiansen, men det er ikke bra for Jan Helge Andersen eller etterforsker av saken, eller det norske rettsvesenet. Om det skal vise seg at Agder lagmann rett og Agder politi distrikt og etterforskere har gjort alt i sin makt til å gjør Viggo Kristiansen skyldig til lovens strengeste straff, i en slikt grov kle og føll kriminell handling er feil. Ja da har Agder politi distrikt og Agder lagman rett, samt etterforske og gjenopptagelse kommisjonen alvorlige feil å rette oppi.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close