I et brev fra Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) skriver lederen at de ikke vil svare på spørsmål fra Viggo Kristiansens forsvarer.
Det er med stor bekymring vi i stadig økende grad opplever et system som beskytter seg selv istedenfor å utføre sine oppgaver. Når institusjonene som skal ivareta rettssikkerheten opptrer slik Den rettsmedisinske kommisjon nå gjør, hvor en blokkerer en sakkyndig uttalelse, nekter å svare på spørsmål og samtidig gir uriktige opplysninger til Gjenopptakelseskommisjonen, er det vanskelig å svare ja på at Viggo Kristiansen får en rettferdig og rimelig behandling.
Sommeren 2020 kritiserte Den rettsmedisinske kommisjon den nye danske rapporten som slaktet DNA-bevisene i Baneheia-saken. Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, stilte da en rekke spørsmål til DRK angående ulike forhold rundt DNA-analysene. Sjødin ba også DRKs leder, Karl Heinrik Melle, svare på om han var enig i at en sakkyndig skal holde tilbake informasjon om at DNA-analysene var svært usikre.
Nå skriver Melle at DRK ikke vil svare på spørsmålene.
Bløffer med loven?
En av de alvorlige problemene med svaret fra Melle, er at det ser ut til at han forsøker å bløffe med lovhenvisninger.
I brevet skrier Melle:
– DRK viser til straffeprosesslovens § 147 og forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon, hvor det fremkommer at DRK skal gi sin tilbakemelding over sakkyndigrapporten til retten, påtalemyndigheten og den sakkyndige. DRK verken kan eller skal inngå i en dialog med øvrige parter.
Vi mener Melle i beste fall feiltolker loven, og i verste fall forsøker å unndra seg sine plikter overfor Viggo Kristiansens forsvarer. Straffeprosesslovens § 147, som DRK vil bruke for å unngå å svare, sier ingen ting om forholdet mellom DRK og forsvarer. Det gjør derimot Forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon som Melle selv viser til.
I forskriftens § 3 bokstav a 1 står det at Den rettsmedisinske kommisjon har en veiledningsoppgave overfor forsvarer i rettsmedisinske spørsmål. Forskriften lyder slik:
– Den rettsmedisinske kommisjon skal [a] bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål
Det er vanskelig å forstå hvordan Melle kan tolke DRKs veiledningsoppgave overfor forsvarer til at DRK ikke skal svare på forsvarers spørsmål. Når forskriften sier det motsatte av hva Melle legger til grunn, opplever vi dette snarere som et forsøk på å bløffe med lovhenvisninger for å slippe å svare.
Bløffer om fakta
Ekstra påfallende – og ubehagelig – er det å registrere at leder for genetisk gruppe, Hans Geir Eiken, samtidig gir uriktige opplysninger til Gjenopptakelseskommisjonen om DRKs arbeid med DNA-rapportene i saken. I et brev datert 18. september 2020 skriver Eiken at DRK aldri har vurdert den opprinnelige DNA-rapporten fra det spanske laboratoriet USC (de opprinnelige analysene). Dette er feil. I forbindelse med den første gjenåpningsbegjæringen behandlet DRK rapporten fra Spania sammen med en rapport fra Rettsmedisinsk Institutt. Den 12. mars 2009 skrev DRK at de ikke hadde bemerkninger til rapporten.
Hvorfor skriver Eiken at DRK ikke har behandlet rapporten, når han selv var med på behandlingen av den? Fra vår side virker dette som et forsøk på å løpe fra ansvar. Overfor DRK har Sjødin vist til at den spanske rapporten har flere grove mangler som DRK skulle og burde påpekt. Sjødin har også bedt DRK svare på hvorfor en bruker ulik standard for vurdering av de sakkyndige i saken. Som eksempel kritiserer DRK den danske sakkyndige, Frederik Torp Petersen, for å ikke gi en grundig nok beskrivelse av risiko for kontaminering (smitte av DNA), samtidig hadde DRK ingen kommentar til at det spanske laboratoriet ikke nevnte konamineringsrisiko med et ord.
Vi opplever det som svært betenkelig at Den rettsmedisinske kommisjon velger å gi uriktige opplysninger til Gjenopptakelseskommisjonen, istedenfor å svare på spørsmålene fra forsvarer.
NB. Advokat Arvid Sjødin har informert DRK om kritikken mot Melle og Eiken, men har foreløpig ikke fått svar.
1 Forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon §3 ble endret den 30. september 2020. I den forrige versjonen var DRKs veiledningsoppgaver overfor forsvarer gjengitt i § 3 bokstav b. Den gamle versjonen gjaldt på det tidspunktet da Melle skrev sitt brev, men pliktene etter den nye § 3 bokstav a er de samme.
Viggo Kristiansen 
Heisann der tapre krigere😊
Takk og lov for at Viggo Kristiansen er velsignet med en forsvarer av Sjødin sitt kaliber🙏🏼
Er det lov å spør om hvilke endringer som er blitt endret i fht «Forskriftef om Den rettsmedisinske kommisjon datert 30 september 2020 kontra tidligere?
Må jo ærlig få gitt uttrykk for at det ser ut til at lover,regler og retningslinjer forandres,omgjøres,oppheves og tilføres slik det passer div instanser selv🙈
Det er jo ikke ulikt slik en viss Trumph gjør😅
LikerLiker
Det er litt rotete fordi en endrer en forskrift gjennom en annen forskrift ….
Men den forrige versjonen av § 3 lyder slik:
§ 3.Kommisjonens oppgaver
a) Den rettsmedisinske kommisjon skal gjennomgå innsendte erklæringer og uttalelser som angitt i straffeprosessloven § 147 tredje ledd. Kommisjonen kan anmode sakkyndige om å gi skriftlig tilleggserklæring innen en passende frist. Kommisjonen underretter retten, påtalemyndigheten og den som har avgitt erklæringen om sin vurdering. Det samme gjelder om kommisjonen finner at det bør foretas ytterligere undersøkelser. Uttalelsen fra kommisjonen legges ved den sakkyndiges erklæring i straffesaken.
b) Bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål.
c) Ha ansvar for sakkyndigutdannelse.
d) Gi departementet en årlig beretning om sin virksomhet
Den nye paragraf 3 lyder slik:
§ 3.Kommisjonens oppgaver
Den rettsmedisinske kommisjon skal i samsvar med straffeprosessloven § 147 tredje ledd gjennomgå innsendte erklæringer og uttalelser. Kommisjonen kan anmode sakkyndige om å gi en skriftlig tilleggserklæring innen en passende frist. Kommisjonen underretter retten, påtalemyndigheten og den som har avgitt erklæringen, om sin vurdering. Den underretter på samme måte hvis den finner at det bør foretas ytterligere undersøkelser. Den rettsmedisinske kommisjon utarbeider etter innspill fra Domstoladministrasjonen og Riksadvokaten et graderingssystem for tilbakemelding til retten. I straffesaken legges uttalelsen fra kommisjonen ved den sakkyndiges erklæring. Den rettsmedisinske kommisjon skal
a. bistå retten, påtalemyndigheten, forsvarere, bistandsadvokater, sakkyndige, Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, justismyndigheter, helsemyndigheter og andre aktuelle myndigheter i rettsmedisinske spørsmål
b. utarbeide maler for hvordan typiske mandater kan utformes og gjøre dem tilgjengelig på kommisjonens nettsider
c. ha ansvar for opplæring av sakkyndige og
d. gi departementet en årlig beretning om sin virksomhet
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for svar,jeg såg for meg at de nå ville ta en Trumph🙈
LikerLiker
Slik jeg leser det så er tidligere §3.a nå blitt omgjort til en slags «standar»,tidligere §3.b er nå §3.a,den som står i nye §3.b er nytt?Ellers er §3.c og §3.d uendret fra tidligere til nå?
LikerLiker
Listen med anførsler over hva denne siden mener er feil i prosessen begynner å bli lang. Kan det faktum at det stadig produseres nye anførsler gjøre at essensen forsvinner i et hav av merknader, og det blir nært umulig å forholde seg til anførslene på en rasjonell måte i videre saksgang? At saken rett og slett eser ut så den ikke kan saksbehandles etter forsvarlige forvaltningsprinsipp?
LikerLiker
Det er et poeng, men man kan vanskelig la vær å påpeke åpenbare brudd på forsvarlig forvaltning. Når et forvaltningsorgan forsøker å blokkere flere sentrale bevis til domfeltes fordel, må det adresseres. Når det samme organet samtidig bryter loven og gir uriktige opplysninger til Gjenopptakelseskommisjoen vil det være en unnlatelsessynd å ikke adressere det.
Vi kan jo ikke sitte med hendene i fanget og se på at den domfeltes lovbestemte rettigheter brytes gang på gang på gang, uten å ta opp problemstillingene.
For øvrig har vi også påpekt for kommisjonen at vi også ser det som et problem at stadige anførsler og påstander fra ulike parter gjør det mer uoversiktlig. Derfor har vi flere ganger presisert hva som er sakens kjerne – som ikke burde være komplisert å ta stilling til.
LikerLiker
Var ikke negativt ment ovenfor den jobben dere gjør, var mer en konsekvens av det som fremstår å ha blitt sakens natur. Virker nesten som det er bevisst spill at saken tilføres nye feil som igjen må adresseres, og man ender opp med et enormt sakskompleks som bare blir for omfattende til at forvaltningen klarer å håndtere. Til tross for at kjernen av saken skulle vært, som du påpeker, ukomplisert å ta stilling til. Men igjen; det å ta stilling til sakens kjerne kan da være særdeles komplisert hvis den mest nærliggende konklusjonen ikke var den man ønsket…
LikerLiker
Om det er bevisst vet jeg ikke, men at det er betydelig motstand mot Viggo Kristiansens gjenåpningsbegjæring i flere instanser, er det ikke tvil om.
Det kompliserer saken at ulike aktører går utover de retningslinjene som gjelder. Dessuten skaper det betyelig økt konfliktnivå, noe som heller ikke er bra om man ønsker å nå frem med sitt syn.
Viggo Kristiansen har selv påpekt dette: Det er vanskelig å kritisere Gjenopptakelseskommisjonen og samtidig be om hjelp.
En annen side er at denne type konflikt tar utrolig mye tid, og vi som jobber frivillig med saken har Gud hjelpe meg bedre ting å ta oss til enn å f.eks. gå i klinsj med Den rettsmedisinske kommisjon fordi de ikke følger loven …
LikerLiker