Kraftige reaksjoner på politileders kritikk av Baneheia-dokumentaren

Forsker Ivar Fahsing på Politihøgskolen kommer i en kommentar gjengitt i Lillesand-posten HER med kommentarer omkring dokumentarserien «Baneheia – kampen om sannheten» som avdstedkommer meget sterke reaksjoner.

Både Advokat Arvid Sjødin og TV Norge har funnet det nødvendig å svare på hans kritikk. Også på diverse diskusjonsforum på nett, debatteres politilederens kommentarer. Vi gjengir nedenfor artikkelen fra Lillesand-posten, Adv. Sjødins epost til ham og Ansvarlig Redaktør i TV Norge, Espen Skoland sitt tilsvar.

________________________________________________________________________________________________________

Lillesand-posten:

Hardt ut mot Baneheia-dokumentar: – Slett ikke akseptabelt

Lillesanderen, som er ekspert på etterforskning av drap, mener serien og True Crime-sjangeren i seg selv er svært problematisk.

– Årsaken til det er at politi og påtalemyndighet ikke kan begynne en offentlig debatt og beviser i en pågående straffesak. Dette er en pågående straffesak siden den vurderes for gjenopptakelse. Hvordan skulle det tatt seg ut om politi skulle diskutert beviser offentlig? De må forholde seg til dette, og det blir derfor en skjev fremstilling. Det er ikke sånn at den som argumenterer best i offentligheten skal vinne. Det er retten – og i dette tilfellet gjenopptakelseskommisjonen som må ta seg av den jobben, sier Fahsing til Agderposten.

Har sagt nei

Den nye, norske dokumentaren i seks deler hadde premiere på Discovery+ tirsdag 12. januar, og har premiere på TVNorge 2. februar.

Fahsing tok til Facebook etter seriestart.

– Jeg har selv flere ganger avslått å delta i denne produksjonen fordi jeg oppfatter den som et forsvarsskrift for Viggo Kristiansen. Hadde TV Norge og Discovery vært tydeligere i sin åpenbare hensikt om å tale Viggo Kristiansens sak, hadde det kanskje vært enklere, men de har altså valgt å kalle dette «Baneheia – Kampen om sannheten», skrev han.

Gjenopptakelseskommisjonen startet onsdag et to dager langt møte for å behandle kravet om gjenåpning av Baneheia-saken. Viggo Kristiansen, som mener han ble uskyldig dømt for barnedrapene i Baneheia i 2000, begjærte om gjenåpning av saken i 2017. Gjenopptakelseskommisjonens møte denne uken er det tiende møtet om saken etter 2017.

VG har anmeldt den nye tv-dokumentaren. I anmeldelsen skriver VG blant annet:

«En slik gjenopptakelse bør finne sted, og helst så raskt som mulig, synes denne TV-serien om saken – og Kristiansens rolle i den – å mene. Den føles i lange strekk mer som et forsvarsskrift enn en «dokumentar». Akkurat dette bør det være liten tvil om: «Baneheia» har en slagside. Mangelen på motforestillinger er da også seriens største problem.»

– Tunnelsyn

Fahsing skriver på Facebook at Agder Statsadvokatembeter har sendt inn et 60 siders tilsvar til Gjenopptakelseskomisjonen.

– Det er der diskusjonene skal foregå og der er der beslutningen skal fattes. Jeg skal ikke begynne en debatt her om hva jeg mener, men minner om at faren for tunnelsyn er like stor uansett hvilken side man argumenterer for, skriver han.

– Det er slett ikke akseptabelt. Der borte kan heller ikke pressen omtale bevis i en pågående sak. Den diskusjonen har vi ikke hatt i Norge, men jeg vil tro den kommer, sier han.

– Jeg er veldig glad for at vi bor i et land hvor mediehusene stiller spørsmålstegn ved om rettsavgjørelser kan være gale. Men det handler om til hvilket nivå og til hvilken tid man skal ta det til. Spørsmålet er rett og slett i hvilken detalj det skal foregå i, fortsetter han.

_______________________________________________________________________________________________________

Advokat Arvid Sjødins epost til Fahsing:

Fra: Arvid Sjødin 
Sendt: søndag 31. januar 2021
Til: ‘ivafah@phs.no
Emne: Baneheia-dokumentaren

Jeg så ditt innlegg på FB, riktig nok gjennom avisen, da jeg ikke finner den igjen på din FB profil.

Jeg mener du tar feil, styggelig feil.

For det første er ikke dette en pågående straffesak. Det er 16 år siden at saken var pågående.

Det pågår en sak for Gjenopptakelseskommisjonen for å få gjenåpnet en sak som har vært nær på å ødelegge en uriktig dømt og hans familie. Kommisjonen har nå brukt 12 år på saken og ikke hatt evne til å se virkeligheten. DNA-bevis som ble brukt for å få Viggo Kristiansen dømt er ikke DNA bevis, det sier alle med unntak av Bente Mevåg, hun fra Folkehelseinstituttet som ødela Birgitte saken og Kristin Juel- Hanssen med sin bruk av DNA.

Når DNA ekspert Ragne Farmen, Susan Pope og danske DNA ekspert Torp-Pedersen skriver at det aldri ville blitt brukt som bevis andre steder, at det ikke er bevis noe som helst, så hevder Statsadvokaten i Agder, at det ikke er noen feil med DNA beviset. Men de har ikke skaffe noen eksperter som støtter dem. Det er anførslene i 60 siders tilsvar.

Når Telenor sine eksperter, og sivilingeniør Halvard Sivertsen sier at Telefonbeviset er et utelukkelsesbevis, så sier Statsadvokaten i Agder at Sivertsen ikke må høres på «fordi han kjenner Sjødin,» og at de aldri har likt Bjørn Amundsen i Telenor. Det er anførsler gitt av Statsadvokaten i Agder. Politiinspektør Arne Pedersen hevder han er forklart feil av Telenor, ifølge VG . Men rette opp feilen er han ikke i stand til.

Det er seks basestasjoner som dekker området. Viggo sin telefon som var i bruk mens drapene ble begått var koblet opp mot EG_A, en basestasjon, det eri følge Telenor en basestasjon det ikke var dekning til fra åstedet. Det betyr at hans telefon må ha hoppet over basestasjon 1, basestasjon 2, basestasjon 3, basestasjon 4, basestasjon 5 og basestasjon 6, for å så koble seg opp til en basestasjon det ikke er dekning til. Telenor forsøkt i 2001 å bruke signal fra åstedet etter å ha skrudd av basestasjonene. Det var ikke dekning.

Statsadvokaten i Agder har ikke innhentet noen ny teleekspert. De sier bare at teleopplysningene ikke stemmer.

Det er denne type etterforskning tydeligvis at en forsker på Politihøgskolen støtter? Det er denne type etterforskning og håndtering av Statsadvokatkontoret som forskere ved Politihøgskolen skal skjules. Det skal ikke ut i offentligheten. Det er denne type anførsler som åpenbart strider mot objektivitetsprinsippet. Plikten politi- og påtalemyndigheten har til å føre en objektiv etterforskning er grunnleggende i norsk strafferett (NOU 2007:7, s. 94-95) og lovfestet i straffeprosessloven. Hvis en bestemt person er mistenkt i en sak skal etterforskningen klarlegge hva som taler mot ham og det som taler til fordel for ham (straffeprosessloven, 1981, § 226). Jeg er skremt når forskere ved Politihøgskolen søker omgå dette ved at Statsadvokatens handlinger skal ties i hjel. Slik vil et slikt innlegg tolkes.

En må mistenke at undervisningen ved Politihøgskolen går på disse idealer og at dette også blir fremtiden fremover.

Du sier du arbeider med avhørsteknikk. Asbjørn Rachlew og profosser Gisli Gudjonsson har begge uttalt seg til Monster at avhørene i nærværende sak var under enhver kritikk.

Du var også i Gulating lagmannsrett under rettssaken mot (fetteren til Birgitte Tengs). Den saken pågår til din orientering enda.

Jeg tror ikke du kan ha satt deg inn i Banehei-saken og den tragedien som der er. Jeg anbefaler det å se dokumentaren. Så kan du svare på denne epost.

Med hilsen

Arvid Sjødin

Advokat

________________________________________________________________________

Ansvarlig Redaktør Espen Skoland i TV Norge svarer:

Ansvarsfraskrivelse i Baneheia-saken svekker tilliten til rettssystemet

TVNorge og Discovery+ reagerer kraftig på Ivar Fahsings kritikk av deres Baneheia-dokumentar. I dette tilsvaret kaller han forskerens kritikk for merkverdig og bekymringsverdig:

Ivar Fahsings kritikk av Baneheia-dokumentaren til TVNorge og Discovery+ er ikke bare merkverdig, den bidrar til å svekke folks tiltro til rettssystemet. At en forsker ved Politihøgskolen frykter medias omtale av gamle straffesaker, er dessuten bekymringsverdig.

Forsker ved Politihøgskolen, Ivar Fahsing, går i hardt ut mot Discoverys Baneheia-dokumentar og kritiserer oss for å «opptre som et forsvarsskrift for Viggo Kristiansen». Kritikken fremkommer i både Agderposten og Lillesands-Posten, uten at vi gis anledning til å imøtegå den.

Fahsing fastslår at politi og påtalemyndighet ikke kan begynne en offentlig debatt om beviser i en pågående straffesak. «Dette er en pågående straffesak siden den vurderes for gjenopptakelse. Hvordan skulle det tatt seg ut om politi skulle diskutert beviser offentlig?», skriver Fahsing.

Det retoriske spørsmålet fremstår nesten som ren komikk når man vet at det nettopp var dette som skjedde i Baneheia-saken. Agder politidistrikt diskuterte ikke bare bevisene i pressen, de feilinformerte media om bevisene.

Da vi bestemte oss for å lage Baneheia-dokumentaren sammen med produksjonsselskapet Monster, gikk vi inn i saken med et åpent sinn. Vi ønsket å forstå hvorfor stadig flere kritiserer dommen mot Viggo Kristiansen og hva som ligger bak tvilen som nå preger saken.

Et av målene med dette arbeidet var å få med stemmene som til nå er uteblitt fra debatten. Stemmene til politiet og påtalemyndigheten, og de som forsvarer dommen.

Få ville stille. Det gjorde ikke arbeidet mindre interessant – eller viktig. Tvert imot!

Fahsing ble spurt flere ganger. Det takket han nei til.

Hans kritikk mot mangelen på motforestillinger er merkverdig. Kritikken mot medias omtale av beviser i gamle straffesaker fremstår i tillegg som et forsøk på å innskrenke ytringsfriheten. Men det som kanskje er aller verst, er at Fahsing, med sine uttalelser, bidrar til å svekke folks tiltro til rettssystemet.

Mener han virkelig at bevis som har vært omtalt siden drapssaken skjedde for over 20 år siden – gjennom etterforskning, to rettsbehandlinger og en 12 år lang gjenopptakelsesprosess – ikke skal diskuteres åpent i pressen?

Tvilen rundt dommene mot Viggo Kristiansen tiltar i styrke. Stadig flere aktører setter spørsmålstegn ved dommen. Tidligere denne uken tok Dagsavisen – på lederplass – til orde for at saken nå må gjenopptas. Det er sterke ord fra en av landets ledende aviser.

Det norske rettssystemet er avhengig av tillit. I riksadvokatens Rundskriv 2/2017 står det at «Påtalemyndighetens medarbeidere skal bidra til å ivareta allmennhetens behov for saklig informasjon om straffesaker […]». «Medienes informasjonsbehov skal respekteres og statsadvokatene oppfordres til å vise en åpen og imøtekommende holdning til mediene».

Riksadvokaten.no fastslår: «Påtalemyndigheten skal være bevisst at enhver er å anse som uskyldig inntil endelig dom foreligger. Det må også tas hensyn til at medieomtale kan være en betydelig tilleggsbelastning for de som er involvert i saken og at uttalelser kan skade etterforskingen. Likevel, under hensyntagen til personvern og muligens uheldige skadevirkninger for den videre etterforsking og saksbehandling, kan media opplyses for å medvirke til saklig omtale, korrigere uriktigheter, skape nødvendig balanse i omtale og advare mot fare eller for å oppklare lovbrudd.

Uansett utfall i Gjenopptakelseskommisjonen, har politiet et ansvar for å bidra til at Baneheia-saken belyses skikkelig. 20 år etter at dommene falt er informasjonsbehovet større enn noen gang. Ansvarsfraskrivelse bygger ikke tillit.

Espen Skoland

Operativ leder Discovery Norge

Ansvarlig redaktør TVNorge

4 tanker om “Kraftige reaksjoner på politileders kritikk av Baneheia-dokumentaren

  1. «Dette ligner mer og mer på et justismord», var headingen på artikkelen på lederplass i Dagsavisen. Den setningen er meget treffende, for den gjelder absolutt enhver som fatter interesse for saken.

    Det tydeligste skillet man finner i denne stadig voksende gruppen av interessenter, er sansen for rettferdighet. Skremmende og samtidig fascinerende er det, at de fleste av dem med manglende sans befinner seg på motsatt side av hva man kunne forvente i en fungerende rettsstat.

    Fraværet av forsvarere av dommen for en sak som i sin tid fremstod så glassende klar, er påfallende.

    Det er altså slik at hele grunnlaget for Gjenopptagelseskommisjonens eksistens, finnes i nettopp dette: Det kan skje feil og folk kan bli uskyldig dømt – selv i alle tre rettsinstansene. Årsaken til at justismord begås, er altså at ikke bare én, men flere mennesker – i samråd – har begått feil, alt for ofte med den konsekvens at de selv frarøver mennesker et helt liv.

    Hvem er det som ønsker å kaste lys over noe, om ikke de som ønsker rettferdiget. Hva et det med denne saken, som ikke tåler å bli belyst?

    Og hva er det som får en forsker ved selve politihøgskolen til å blande kortene så kraftig, at det å kaste lys over allerede eksisterende bevis, bør holdes skjult for offentligheten? Disse er jo ført for retten før. Det eneste som mangler, er forsvarerne av de som fremmet bevisene.

    Så, hvordan kan det skade behandlingen i Gjenopptagelseskommisjonen, at politi og påtalemyndigheter deltar i dokumentaren, ene og alene for å stå frem å forsvare bevis som allerede er brukt til domfellelse?

    Det alene bør vekke interessen hos enhver som mener at rettferdighet kommer før prestisje.

    Liker

  2. «Dette ligner mer og mer på et justismord», var headingen på lederplass i Dagsavisen. Den setningen er meget treffende, for den gjelder hver og én som fatter interesse for saken.

    Det eneste som skiller dem som befinner seg i denne voksende gruppen av interessenter, er sansen for rettferdighet. Skremmende og samtidig fascinerende er det, at de fleste av dem med manglende sans befinner seg på motsatt side av hva man kunne forvente.

    Fraværet av solide forsvar av en dom som i sin tid fremstod så glassende klar, er påfallende.

    Det er altså slik at hele grunnlaget for Gjenopptagelseskommisjonens eksistens, finnes i nettopp dette: Det kan skje feil og folk kan bli uskyldig dømt – selv i tre rettsinstanser.

    Årsaken til at justismord begås er at ikke bare én, men flere mennesker – i samråd – begår feil. Alt for ofte med den konsekvens at de selv frarøver mennesker et helt liv, noe som både skal og må virke skjerpende for dem som deltar i prosessen som fører til domfellelsen.

    Hvis noen er uskyldig dømt, så skyldes det som oftest en ubalansert fremstilling av den dømtes rolle i saken. Skal den balansen gjenopprettes må noen følgelig fremme den feildømtes sak på en annen måte. Uten dette, var det ingen behov for en kommisjon til å behandle noen gjenopptagelse.

    En rekke spørsmål reiser seg i denne forbindelse:

    – Hvem, i slike saker, kan ha interesse av å hindre at det kastes mer lys over saken ?

    – Hva er det med denne konkrete saken, som ikke tåler dagens lys?

    – Og hva er det som får en forsker ved selve politihøgskolen til å blande kortene så kraftig, at det å kaste lys over allerede eksisterende bevis, forveksles med bevisføringen som fant sted når saken ble kjørt for 20 år siden – og i tillegg bruker dette som argument for at almennheten ikke skal få innsyn? Forstår ikke forskeren at troverdigheten til det rettssystemet han er ansatt i, er bygget på prinsippet om transparens og at enhver sak skal kunne stå seg når den etterprøves?

    – Hva er det i rettsvesenets regelverk som hindrer politi og påtalemyndigheter å delta i mediesaker, der man ene og alene skal forsvare bevisførsel som allerede er brukt til domfellelse?

    Fraværet av solide forsvar av en sak som i sin tid fremsto som så glassklar, besvarer alle spørsmålene.

    Likt av 1 person

  3. Er det tilfeldig at rapporten til kriminalomsorgen lekkes til NRK rett før gjenopptagelseskommisjonen skal komme med sin avgjørelse? Er ikke det også brudd på taushetsplikten det NRK skriver?

    Liker

    1. Ingen grunn til å tro at NRKs timing er tilfeldig. Det kan du også lese om i innlegget «NRK truer rettssikkerheten».

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close