Les VG’s tilsvar og Viggo Kristiansens replikk her

Viggo Kristiansen støttegruppe har klaget VG inn til Pressens Faglige utvalg for det man mener er grove brudd på de presseetiske regler formulert i Vær Varsom Plakaten (VVP).
Gangen i en slik klage er at den innklagde (VG) først kommer med et tilsvar til klagen. Dernest skal klager komme med en replikk på dette tilsvaret. Deretter har VG mulighet for en siste replikk før saken går til behandling i Pressens Faglige Utvalg.
Nedenfor har vi lagt ut VG’s tilsvar og Terje Hellands replikk på vegne av Viggo Kristiansen i sin helhet.


Pressens Faglige Utvalg

Rådhusgata 17

0158 Oslo

Oslo 7. januar 2022

SAKS-ID 16376: Viggo Kristiansen mot VG – tilsvar

  1. Innledning

Drapene i Baneheia har preget norsk offentlighet i 20 år. Hendelsen er så grusom at enhver omtale kan være en belastning. I Kristiansand er saken fortsatt et betent sår. Dette må mediene ta hensyn til. Samtidig har saken ualminnelig offentlig interesse. To barn ble voldtatt og revet bort. En av de domfelte hevder seg utsatt for et justismord. Vi kan stå overfor en rettsskandale av historiske proporsjoner. Men sannheten kan også være at rette personer ble dømt. Bortsett fra Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen sitter ingen med fasitsvaret.

Med dette bakteppet påligger det mediene et ansvar å opplyse saken, selv om partene helst vil ha ro eller legge klare føringer for dekningen. Etter vårt syn er dette kjernen i klagen PFU nå skal behandle. Viggo Kristiansens støttespillere forventer at deres betoning av bevis skal legges til grunn som faktum. De er overbeviste om Kristiansens uskyld – og kan naturligvis ha rett. Støttespillerne har gjort en imponerende innsats for å avdekke svakheter i politiets etterforskning. Men Kristiansens team kan ikke forvente at mediedekningen skal hvile på et premiss om at andre aktører tar feil eller snakker usant.

I 2021 ble det besluttet at Baneheia-saken skal gjenopptas. Kommisjonen var delt. Flertallet konkluderte med at det var grunnlag for å vurdere bevisene igjen, mens to medlemmer tok dissens. Vi vet i skrivende stund ikke om påtalemyndigheten vil innstille på frifinnelse eller forsøke å få Kristiansen dømt på nytt. Vi kan bare slå fast at det er skarp uenighet om bevissituasjonen. Da er det pressens oppgave å gi offentligheten innsikt i ulike tolkninger, ikke å konkludere bastant.

VGs dekning av gjenopptakelsen har vært omfattende og grundig. Vi har rettet et kritisk søkelys mot politiet. Samtidig har vi vært opptatt av å gi leserne en mest mulig nøktern fremstilling. De innklagede sakene er eksempler på dette. VG formidler den tvil som hefter ved tekniske funn og forklaringer. Sakene bygger på skriftlig dokumentasjon og et bredt kildegrunnlag. Premisset og formatet er tydelig. Vår kommentator, Øystein Milli, forklarer, analyserer og reflekterer basert på sin kunnskap om saken. Han setter ikke to streker under noen svar, men får frem usikkerhet, motstrid og nyanser i bevismaterialet.

Klagen mot VG er omfattende. Unødvendig omfattende, mener vi. Kjernen er at Kristiansens støttespillere reagerer på detaljer og løsrevne formuleringer. De studerer ikke VGs journalistikk med lupe, men med mikroskop. Da finner de unøyaktigheter. Men VGs podcast er ikke en juridisk utredning. Det er en overordnet oppsummering av noen sentrale stridsspørsmål i Baneheia-saken. Ja, det var enkelte upresise formuleringer i en lang podkast, men disse ligger langt innenfor den feilmargin som er akseptabel i en presseetisk kontekst.

I klagen fremsettes uriktige anklager om at VG tar et tydelig standpunkt om skyld. Dette vil vi avvise. De innklagede sakene har ingen slagside. I den grad Milli trekker noen konklusjoner, er det i favør av klager, Viggo Kristiansen.

2.0 Forsøk på minnelig ordning

Denne saken burde vært løst i minnelighet. Det har ikke stått på VG. Selv om store deler av klagen er grunnløs, har vi strukket oss langt for å komme motparten i møte. Vi forstår at mye står på spill for Viggo Kristiansen, og at detaljer som er lite relevante for offentligheten kan være viktige for ham. VG har derfor publisert flere presiseringer, enkelte av ren semantisk karakter.

Vi tilbød Kristiansens støttespillere å slippe til med sine synspunkter i en kronikk. Dette tilbudet har de så langt valgt å ikke benytte seg av. Det overrasker oss. Om støttespillerne mener det er avgjørende å korrigere VGs journalistikk, er det rart at de ikke benytter muligheten. Deres forventning er en annen. Støttespillerne krever presseetiske innrømmelser VG ikke kan gi. De ønsker også at VG for egen regning publiserer formuleringer som i realiteten er støttespillernes tolkninger av beviser. Det kan ikke VG gjøre. Det vil være et klart brudd på de krav om objektivitet som stilles til krimjournalistikk.

3.0 Den presseetiske vurderingen

Klagen er bredt anlagt. Påstandene om presseetiske brudd er uriktige. Denne saken handler først og fremst om krav til presisjonsnivået i en lang episode av Krimpodden. Vi mener VG er innenfor presseetikkens regler. Vi vil kort gå gjennom påstandene fra klager. På ett punkt svarer vi utfyllende. Det gjelder faktagrunnlaget.

3.1 VVPs punkt 1.5 – pressens oppgaver

Punktet er ikke relevant. Klager mener VG presenterte grunnløse påstander fra anonyme kilder. Det stemmer ikke.

3.2 VVPs punkt 4.2 – gjør klart hva som er kommentarer og faktiske opplysninger

Premissene var tydelige for lyttere og seere. Øystein Milli er krimkommentator i VG, mens Håvard Kristoffersen Hansen er programleder. Disse rollene var innarbeidet gjennom en rekke utgaver av Krimpodden. Millis rolle som kommentator i VG fremkommer alle steder der podkasten kan lyttes til. Det gikk tydelig frem hva som var faktiske opplysninger og hva som var kommentatorens refleksjoner. Milli rettet ingen alvorlige anklager mot noen. Han ga publikum innsikt i bevismaterialet og ulike tolkninger av dette. Det ble tatt nødvendige forbehold.

3.3. VVPs punkt 4.4 – sørg for at overskrifter ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet

Klager mener det ikke var dekning for å hevde at mobilbeviset var omstridt. Det er en eiendommelig påstand all den tid beviset er et av Kristiansens argumenter for egen uskyld. Han mener domstolens vurdering var gal. Ergo er beviset omstridt. Strengt tatt er ytterligere kommentarer ikke nødvendig. Men for ordens skyld kan VG redegjøre for våre vurderinger:

Under etterforskningen ble det først innhentet en sakkyndig rapport (den såkalte Telenor-rapporten) og deretter en rapport nummer to (Teleplan-rapporten). Som en del av arbeidet ble det gjennomført tester for å finne ut om det var mulig å få dekning over senderen EG_A på åstedet. Vurderingene ble viet oppmerksomhet i retten. Teleplan-rapporten fra 2001 konkluderte med at det ikke var mulig å fastslå hvorvidt åstedet var innenfor dekningsområdet EG_A. Forfatter Inge Schøyen tok i et intervju med Dagbladet i 2016 avstand fra denne fortolkningen av hans rapport.

Begge rapportene konkluderte med at det høyst sannsynlig ikke var dekning på åstedet via senderen Kristiansens mobiltelefon beviselig var koblet opp mot klokken 18.55, 18.57, 19.24 og 19.37 og 20.19. Forsvarsadvokatene engasjerte senere sivilingeniør Halvard Sivertsen. Hans mandat var å gi en faglig vurdering av mobilbeviset. Både i utforming, argumentasjon og konklusjon underbygger Sivertsens rapport påstanden om at beviset var omstridt.

Påtalemyndigheten har konsekvent motsatt seg gjenåpning. En av grunnene er at statsadvokatene har vært uenige i påstanden om at mobiltrafikken er et såkalt «utelukkelsesbevis». Også i Gjenopptakelseskommisjonens rapport kom motstridende oppfatningene tydelig til uttrykk. Det er med andre ord ikke tvil om mobilbeviset kunne karakteriseres som omstridt.

Videre mener klager det ikke var dekning for å skrive at VG har «undersøkt» beviset. Argumentet deres er at en undersøkelse ville slått fast at «Andersens forklaring ikke kan stemme».

Slike resonnementer går igjen i klagen. Klagerne mener VGs omtale av Baneheia-saken er uriktig fordi den ikke kulminerer med at Viggo Kristiansen er bevist uskyldig. Det er mulig at Baneheia-saken er et justismord slik klager hevder, men VG kan ikke slå det fast.

3.4. VVPs punkt 4.5 – om å unngå forhåndsdømming

Viggo Kristiansen ble dømt for drap. Saken er nå gjenopptatt. Dommen kan være uriktig. Dette var utgangspunktet for Krimpoddens episode. Allerede i starten hørte lytteren Kristiansen si at han er uskyldig. Samme faktum ble slått fast av hans advokat, Arvid Sjødin. Også i VGTV-innslaget ble det benyttet klipp der Kristiansen sa at han aldri kommer til å tilstå noe han ikke har gjort. Ingen lyttere kunne være i tvil om at skyldspørsmålet er uavklart og Kristiansens posisjon.

Det er ikke riktig at vårt faktautvalg var ubalansert. VG gjorde redaksjonelle vurderinger av hvilke deler av et stort sakskompleks vi ville belyse. Det var både nødvendig og legitimt å se saken fra ulike innfallsvinkler. Å omtale kjente bevis er ikke å forhåndsdømme noen.

Klagers argumentasjon er paradoksal når de viser til punkt 4.4. Kristiansens støttespillere krever at VG uten forbehold skal slå fast at deres vurdering av saken er den objektive sannhet. De ser ikke at dette vil medføre en ubetinget forhåndsdømming av Jan Helge Andersen som dobbeltdrapsmann.

3.5. VVPs punkt 4.7 – vær varsom med bruk av identifikasjonstegn

Klagers påstand er at Baneheia-saken ble nullet ved gjenopptakelse. Vi tar for gitt at klager ikke mener at VG bør anonymisere Viggo Kristiansen. Under alle omstendigheter er ikke punktet relevant for denne saken.

3.6 VVPs punkt 4.14 – rett til samtidig imøtegåelse

Retten til samtidig imøtegåelse gjelder sterke beskyldninger av faktisk karakter. Hverken i Krimpodden eller VGTV-innslaget ble det rettet nye anklager mot Viggo Kristiansen. Forholdene som ble omtalt hadde vært kjent og omdiskutert i to tiår. Opplysningene var hentet fra forklaringene Kristiansen og Andersen selv ga til politiet og i retten.Milli forklarte og analyserte omstendigheter som hadde vært omtalt i utallige avisoppslag, bøker, dokumentarer og en podkast-serie. Kristiansens støttespillere hadde selv bidratt til flere av dem.

Klager mener at Kristiansen skulle fått kommentere hvert moment i Krimpodden. Det er en uriktig forståelse av retten til samtidig imøtegåelse. Kristiansen fikk anledning til å kommentere de sentrale beskyldningene mot ham, først og fremst at han har begått drap og voldtekt og løyet om dette.

Viggo Kristiansen ønsker ikke å snakke med VG. Derfor lot vi forsvareren tale på hans vegne. Da VG kontaktet Arvid Sjødin, forklarte vi premisset for episoden: Det var en gjennomgang av gamle forklaringer og sakens beviser. Sjødin fikk anledning til å gi sine kommentarer. Han besvarte blant annet spørsmål om de gamle avhørene, om troverdigheten til Kristiansen, og det faktum at klienten hadde endret forklaring på noen punkter.

Sjødins syn kom tydelig frem i episoden. Han slo fast at Kristiansen er uskyldig, og at klienten forklarer seg troverdig og sannferdig. Ingen lyttere kunne være i tvil om Kristiansen bestrider politiets bevisvurderinger. Øystein Milli referer også flere ganger til Sjødins poenger underveis i podkasten. I tillegg publiserte VG Sjødins kommentarer i denne nettsaken samme dag som podkasten kom ut.

Viggo Kristiansen ble altså gitt mulighet til imøtegåelse via sin forsvarer. Han benyttet seg av denne. Pressens plikt til å tilby samtidig imøtegåelse gir ikke Kristiansen rett til å kommentere alle utsagn fra vår kommentator.

3.7 VVPs punkt 4.15 – tilsvar

VG har ikke mottatt tilsvar hverken Viggo Kristiansen, hans forsvarer eller støttespillere. Støttespillerne publiserte sine synspunkter på egen blogg, men sendte ikke noe til VG. Om Kristiansen mente seg utsatt for meningsangrep eller kritikk, skulle han naturligvis fått ta til motmæle i form av leserinnlegg.

Da støttespillerne varslet at de vurderte å klage VG inn for PFU, oppfordret vi dem til å skrive en kronikk. Denne kunne VG publisere både digitalt og i papiravisen. Vi tilbød også å legge en lenke til kronikken i Krimpoddens kanaler i sosiale medier for å gi den bred distribusjon. VG har ingen interesse av å fortie klager. Tvert imot.

3.8 VVPs punkt 3.2 – kildebredde og kontroll av at opplysninger som gis er korrekte

VGs journalistikk bygger på et bredt kildegrunnlag. I tillegg til Gjenopptakelseskommisjonens rapport og en rekke politidokumenter hadde vi vært i kontakt med overbetjentene Asbjørn Rachlew og Ivar Fashing. Advokat Arvid Sjødin var en sentral kilde. Vi hadde samtaler med Sjødin og støttet oss til hans tilsvar i gjenåpningsprosessen.

Om det var uenighet om hvordan enkelte bevis skulle tolkes, trakk vår kommentator frem de mest sentrale argumentene som veide for og mot ulike tolkninger. VGs fremstilling var balansert og faktabasert.

Etter publisering kom støttegruppen med en rekke innspill til VG. I PFU-klagen gjentas flere av ankepunktene. Vi mener at mange av innvendingene er på et detaljnivå som ikke er relevant med hensyn til intensjonen i punkt 3.2. VG vil likevel gå gjennom saken punktvis på samme måte som klager.

  1.  

Klager reagerer på førsteamanuensis og tidligere drapsetterforsker Ivar Fahsings uttalelse om at «Jan Helge Andersen avga en tilståelse som i hovedtrekk har blitt bekreftet av sporene i saken».

Etter å ha mottatt den første henvendelsen fra Kristiansens støttegruppe, valgte VG å legge inn en presisering i den aktuelle og påfølgende episoden av Krimpodden: «Tidligere drapsetterforsker og forsker ved Politihøyskolen, Ivar Fahsing, sa at Jan Helge Andersens tilståelse i hovedtrekk er bekreftet av sporene i saken og tekniske funn. Her påpeker forsvarerteamet at det finnes flere spor og funn som ikke samsvarer med Andersens forklaring.»

I klagen anføres det at Fahsings påstand «rammer Kristiansen fordi Andersens forklaring i praksis er det eneste beviset mot Kristiansen». Påstanden er for kategorisk. Både byretten og lagmannsretten dømte Kristiansen på grunnlag av en samlet bevisbedømmelse, ikke bare på bakgrunn av Andersens forklaring. Også Gjenopptakelseskommisjonen legger vekt på dette i sin rapport (s. 319-320):

«Kommisjonen legger til grunn at Viggo Kristiansens personlighet og karakter, hans nære forhold til Jan Helge Andersen, hans atferd etter at jentene var savnet og senere funnet drept, utviklingen i hans forklaringer til politiet m.v. har inngått i lagrettens totale bedømmelse av skyldspørsmålet».

Det er etter vår mening opplagt ikke dekning for påstanden om at Andersens forklaring i praksis var det eneste beviset mot Kristiansen. Som kommisjonens gjennomgang dokumenterer, består beviskjeden mot Kristiansen av flere elementer.

2.

I klagen anføres det at Andersen og Kristiansen ikke samkjørte forklaringer og ga hverandre alibi. Det henvises trolig til en sekvens der Kristoffersen Hansen og Milli snakker om forklaringene opp mot tidspunktet 19.30 og en skikkelse kalt Elvis.

I denne sekvensen sier Milli blant annet at Andersen og Kristiansen synkroniserte seg fra 19.30-tiden drapskvelden og at begge presenterte en mistenkelig person kalt Elvis. VG kunne med fordel påpekt at dette var opplysninger som fremkom både i dommen og i rapporten til Gjenopptakelseskommisjonens. Kristoffersen Hansen sa riktignok dette i spørsmål til Milli – og Milli er også tydelig på at det er politiets hovedhypotese – men kildehenvisningen kunne vært enda klarere. Vi kunne også presisert Kristiansen nekter for at dette er riktig. Derfor valgte VG å legge inn følgende presisering: «I en formulering kom krimekspert Øystein Milli i skade for å si at Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen på et punkt synkroniserte sine forklaringer. Dette er noe politiet og Jan Helge Andersen hevder, men noe Viggo Kristiansen benekter.»

Presiseringen ble publisert i Krimpoddens nye episode «Pengene i hulen – hvor kommer de fra?» 30. september. Den 2. oktober ble samme presisering lagt inn i den gjeldende episoden «Baneheia: Tror på nye svar».

Etter at presiseringen var publisert, ble VG kontaktet av Kristiansens støttegruppe, som uttrykte misnøye med at det ikke ble påpekt at Andersen og Kristiansen hadde like forklaringer om Elvis. Her er vi på et detaljnivå som bare er relevant for ytterst få lyttere. Etter en gjennomgang valgte VG likevel å utvide presiseringen. Fredag 29.oktober publiserte vi følgende:

«I en formulering kom krimekspert Øystein Milli i skade for å si at Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen synkroniserte sine forklaringer når det gjelder tidspunkt og den såkalte “Elvis”. Dette er noe politiet hevder, men noe Viggo Kristiansen benekter.»

Igjen: VGs kildehenvisning kunne vært tydeligere. Samtidig vil vi understreke at det ikke er tvil om at politi og påtalemyndighet har ment at forklaringene til Kristiansen og Andersen var samkjørte. Også Gjenopptakelseskommisjonen tar opp dette i «kommisjonens felles vurderinger» (s. 330)

«Etter kommisjonens vurdering kan det fremstå som påfallende at Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen forklarer seg noenlunde likt om sine gjøremål og aktiviteter fredag 19. mai 2000, både under rundspørringen og i avhør, og at forklaringene endrer seg etter hvert som de presenteres for nye opplysninger. Det kan tenkes at de på forhånd har vært enige om hva de skal forklare for å sikre seg et alibi.»

I kommisjonens rapport har Statsadvokaten blant annet følgende bemerkning (s. 87): «For statsadvokaten fremstår det som åpenbart at Andersen og Kristiansen innledningsvis – av alibihensyn – har samordnet sine uriktige forklaringer om at Andersen ankom Kristiansens hjem klokken 1930. At Kristiansen fastholder klokkeslettet «19.30» etter Andersens tilståelser svekker derfor Kristiansens troverdighet i avgjørende grad. Det er for påtalemyndigheten ingen tvil om at Kristiansen ved sine uriktige forklaringer forsøker å tilsløre sin egen befatning med ugjerningene i det kritiske tidsrom.»

Det foreligger også en rettskraftig dom, hvor retten mener at forklaringene ble samkjørte.

I dette punktet gjentar klager sin kritikk av formuleringen synkronisering. Dette er redegjort for over. Utover det tar klagerne opp skikkelsen «Elvis». I episoden snakker Milli og Hansen om det som ble beskrevet som en mistenkelig person i alibiavhørene av Kristiansen og Andersen 4. og 5. juni 2000.

Kristoffersen Hansen spør Milli om Elvis er en person som eksisterer, hvorpå Milli svarer: «Det spørs jo, da. Har ikke ettergått dette i detalj, men det, i hvert fall, det er jo ingen, ingen som snakker om denne personen i dag, i Baneheia-saken. Så, så hvem han eventuelt var, og hvorfor de kom med ham, det er et helt åpent spørsmål.»

I klagen anføres det at «VGs spekulasjon om at «Elvis» kan være en oppdiktet person, er grunnløs.» I episoden er Øystein Milli åpen om sin usikkerhet. Etter å ha vært i kontakt med Kristiansens støttegruppe, hadde VG en grundig gjennomgang av alle opplysninger om Elvis. Vi valgte å legge inn følgende presisering i den aktuelle og den påfølgende episoden av Krimpodden:

«I starten av episoden nevnes en person som ble kalt for Elvis, som politiet mener er mistenkelig at både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen forteller om i avhør. Vi har blitt gjort oppmerksom på at Elvis var en person som fantes og at det var flere enn Kristiansen og Andersen som tipset politiet om han.»

VG mener at poenget ikke er om Elvis eksisterte, men det faktum at både Kristiansen og Andersen presenterte ham i alibiavhørene. Dette var et tema allerede svært tidlig i etterforskningen. I politiets påtegning refereres det til alibiavhøret av Kristiansen 4. juni 2000: «På slutten av avhøret serverer han politiet også en mistenkelig person kalt «Elvis» som han mener politiet bør se nærmere på.»

I påtegningen refereres det også fra alibiavhøret av Andersen 5. juni 2000: «Det var også påfallende at Andersen i likhet med Kristiansen serverer den samme historien om en «Elvis». Forklaringen er selvsagt at dette var avtalt i forkant av avhøret siden Andersen ble avhørt dagen etter Kristiansen.»

4.

I dette punktet tar klager opp VGs omtale av vitneavhøret av en fritidsklubbleder som møtte Kristiansen og Andersen ved parkeringsplassen ved Svarttjønn ved 18-tiden drapskvelden. Klager mener at det ikke er dekning for at fritidsklubblederen fortalte om møtet til politiet før Andersen og Kristiansen ble avhørt.

Spørsmålet er altså: Hadde fritidsklubblederen allerede fortalt politiet at han hadde møtt Kristiansen og Andersen ved Baneheia da han møtte Kristiansen flere uker senere? Eller hadde han på det tidspunktet ikke varslet politiet om det?

Her har VG forholdt seg til hva fritidsklubblederen selv fortalte i politiavhør 14. juli 2000 da han redegjorde for møtet han hadde hatt med Kristiansen flere uker etter drapene: «Vitnet forklarte at han sa at han hadde meldt seg hos politiet.» Dette kommer frem av avhørsprotokollen.

VG mener at det er den setningen som er det sentrale: At vitnet fortalte Kristiansen at han hadde meldt seg hos politiet. Som følge av dette møtet endret Kristiansen uoppfordret sin forklaring i sitt neste avhør.

I episoden sier Milli at Kristiansen har blitt kalt inn til avhør, «og da har nok politiet fått informasjon fra dette vitnet». Så sier han «man har kanskje da, fått vite på forhånd hva han hadde å si til politiet». I tillegg sier Milli at «da Kristiansen kommer i avhør, så vet jo han, sannsynligvis, at politiet vet at den forklaringen han har gitt tidligere ikke kan stemme helt.».

Her er det relevant å henvise til hva Gjenopptakelseskommisjonen skrev om dette i sine felles vurderinger.

Kommisjonen peker på det som VG mener er det sentrale: At det var god grunn for Kristiansen for å forstå at denne opplysningen kunne tilflyte politiet.

Etter å ha blitt kontaktet av Kristiansens støttegruppe, gjennomgikk vi alt av relevant materiale på nytt og finner ingen faktafeil. Vi valgte imidlertid å legge inn en presisering om uklarhetene rundt dette vitnemålet.

Klager anfører også at fritidsklubblederen ikke fortalte om møtet med Kristiansen og Andersen i sitt første avhør 25. mai 2000. Det er helt riktig, og heller ikke noe VG har påstått. Det var først senere på sommeren at fritidsklubblederen, ifølge sin egen forklaring, kom på at han hadde møtt Kristiansen og Andersen samme kveld som drapene skjedde – flere uker etter avhøret i mai.

Hva gjelder anførslene om bakgrunnen for avhøret med fritidsklubblederen, har klager vist til et brev fra Statsadvokaten i Agder i 2019. Klager skriver at «Statsadvokaten la til grunn at det ikke var holdepunkter for å si at advokat Sjødins fremstilling av dette var feil.»

VG har hatt en grundig gjennomgang av kommunikasjonen rundt vitnemålet, uten at vi har lykkes å komme frem til et svar med to streker under. Statsadvokaten mener at det ikke er holdepunkter for at Sjødins fremstilling er feil. Like fullt sier statsadvokaten ikke at fremstillingen er korrekt. VG har forsøkt å ettergå disse opplysningene ytterligere, men ingen av de vi har vært i kontakt med har ønsket å bidra med å opplyse dette nærmere.

5.

Det kom tydelig frem i starten av episoden at VGs medarbeidere tok for seg avhørene av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen i år 2000, og forklaringene i de påfølgende rettssakene – og at dette ikke gjaldt den nye etterforskningen. Derfor er vi uenige i påstanden om at det kan fremstå som at det er Oslo-politiet som uttaler seg om bevisene og forklaringene.

Når det gjelder spekulasjon rundt VGs kilder, så viser vi til kildevernet. Opplysninger anonyme kilder bidrar med, er underlagt den ordinære, kildekritiske vurderingen som særlig påhviler oss når slik informasjon benyttes.

3.9 VVPs punkt 4.13 – feilaktige opplysninger skal rettes snarest mulig

PFU har i flere utalelser påpekt at det er rom for feil i journalistikken, men at mediene må rette så raskt som praktisk mulig. Det skjedde i denne saken.

Kort oppsummert: Det var VG som tok kontakt med Mikkel Tronsrud etter at vi la merke til et blogginnlegg som var lenket til på Krimpoddens Facebook-side. Baneheia-saken inneholder tusenvis av dokumenter som strekker seg 21 år tilbake tid. Det krevde tid å gå gjennomgå anklagene mot VG.

Vi valgte å presisere enkelte unøyaktigheter så raskt som mulig. Presiseringene ble publisert torsdag 30. september og lørdag 2. oktober. I etterkant av de første presiseringene ble vi kontaktet av Kristiansens støttespillere via mail. Vi gikk på nytt gjennom episoden. VG valgte å legge inn en utvidet presisering. Presiseringene ble også publisert i VGs offentlige rettelogg mandag 11.oktober.

I klagen fremstilles det som om VG ikke rettet så fort som mulig. Det er feil. Vi vil derfor i detalj gå gjennom prosessen som førte frem til presiseringene. Etter at episoden ble publisert 23. september la Krimpodden ut et innlegg på sin Facebook-side. På kvelden fredag 24. september, klokken 21.26, ble vi oppmerksomme på en kommentar under innlegget. Der var det lenket til et blogginnlegg med påstander om feil i episoden. Blogginnlegget ble publisert samme dag som VG oppdaget det. VG fikk ingen henvendelse fra advokat Sjødin eller andre representanter for Viggo Kristiansen.

Mandag 27. september hadde redaksjonen morgenmøte på bakgrunn av innlegget. Programleder Håvard Kristoffersen Hansen tok kontakt med en av dem som står bak bloggen, Mikkel Tronsrud. I en nær to timer lang samtale fikk VG en lang liste med punkter der Tronsrud påpekte det han mente var feil. Redaksjonen begynte å bearbeide og gjennomgå alle punktene. Det var et tidkrevende arbeid. Redaksjonen besluttet at selv om det dreide seg om unøyaktige formuleringer som ikke var vesentlige for podkastens hovedpoenger, var det riktig å publisere en presisering.

Onsdag 29. september ringte Kristoffersen Hansen til Viggo Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin. Vår journalist gikk gjennom hva som skulle presiseres for Arvid Sjødin, som uttrykte at han var fornøyd..

Torsdag 30. september publiserer VG neste episoden av Krimpodden, ‹‹Pengene i hulen – hvor kommer de fra?››. Presiseringene ble lagt inn i starten av episoden. VG la seg på samme linje som NRK og andre kringkastere gjør når de retter. Rettelsene kommer i samme program ved første anledning. Kristoffersen Hansen informerte Tronsrud om presiseringene i en SMS. Lørdag 2. september ble presiseringene også lagt inn i den tidligere episoden «Baneheia: Tror på nye svar». VG kunne lagt inn presiseringene i begge episoder samtidig. Vi vet imidlertid av erfaring at det er siste episode som lyttes til. Det var derfor viktigst å legge dem inn i «Pengene i hulen – hvor kommer de fra?».

VG hørte ikke fra Tronsrud eller forsvarerteamet før mandag 11.oktober. Da mottok VG en mail med ‹‹Varsel om PFU-klage››. Mailen inneholder ni sider med flere og utdypende påstander om feil. VG tok kontakt med Mikkel Tronsrud og Terje Helland for å invitere til et møte. Dette møtet fant sted i Akersgata den 20. oktober.

I møtet utdypet Helland og Tronsrud bakgrunnen for varselet om PFU-klage. VG gjør da ytterligere en gjennomgang av podkasten basert på notatet fra Tronsrud. Fredag 29. oktober la VG ytterligere presiseringer til den gjeldende episoden om Baneheia og i episoden “Pengene i hulen – hvor kommer de fra?” Vi tilbød samtidig støttespillerne å gi uttrykk for sitt syn i en kronikk. VG fikk aldri en kronikk, men den 19. november kom klagen til PFU. Den inneholdt anklager om at VGs presiseringer inneholdt feil. Det stemmer ikke.

Klager reagerer på antall tekstmeldinger som nevnes i Krimpodden. I episoden ble det sagt at Kristiansens mobiltelefonen slo inn tre ganger i tidsrommet politiet mener drapene skjedde. Altså mellom klokken 19 og 20. Klager gjorde VG oppmerksom på at dette med tre meldinger var feil. Vi rettet til to – fordi det er tidsrommet mellom klokken 19 og 20 vi snakker om i podkasten.

Mobilen til Kristiansen slo inn fire ganger mens Andersen sier de var sammen i Baneheia. Av disse fire meldingene er to av dem registrert i tidsrommet politiet tror, og også retten la til grunn, at drapene skjedde. Altså mellom klokken 19 og 20. Skjermbilde fra VGTVs reportasje:

VG tilbakeviser anklagene om at vi bevisst omgikk et sentralt bevis i saken ved å fjerne to tekstmeldinger som er registrert før klokken 19.00. Vår oppfatning var at tekstmeldingene mellom kl.19 og 20 var de sentrale.

4.0 Oppsummering

Baneheia-saken er vond og kompleks. Det står påstand mot påstand. Funn tyder på at politiets etterforskning var mangelfull. Uansett hva som blir utfallet av den nye etterforskningen, er det verdt å diskutere medienes dekning av sakens ulike faser. VGs utgangspunkt er ikke at all omtale har vært perfekt. Vi ser diskutable sider både ved egen og andres dekning.

Vi anerkjenner den innsats Kristiansens støttespillere har lagt ned for å opplyse saken. De har legitime innvendinger til pressens dekning generelt. Klagen dreier seg imidlertid ikke om VGs omtale som helhet, kun om et innslag på VGTV og en podkast-episode. Episoden inneholdt unøyaktigheter, men disse var ikke så vesentlige at de kan betraktes som presseetiske overtramp. VG rettet også så raskt som praktisk mulig.

VG har ikke brutt god presseskikk.

Gard Steiro

Ansvarlig redaktør


VG’s tilsvar er lenger en den opprinnelige klagen og bringer inn flere nye momenter som burde fått korrigerende oppmerksomhet fra støttegruppen. En replikk skal imidlertid ikke være lenger enn 2 000 ord.

Nedenfor er Viggo Kristiansens replikk


Replikk til VGs tilsvar

– Viggo Kristiansen mot VG

VG sliter med å forstå skadepotensialet som er i ukorrekt og upresis krimjournalistikk. Det gjorde VG ikke i 2000 heller. Viggo Kristiansen gjør derimot det. Han vet at de som aldri vil komme til å godta frifinnelsen av ham, først og fremst vil hente næring fra summen av upresis, spekulativ og ukorrekt journalistikk.

VG må derfor godta at vi er nøye når vi påpeker feil. Man må godta at vi ønsker tilsvar og imøtegåelse når de skriver om sentrale forhold i saken. Det skal ikke hoveres over oss støttespillere og forlange slingringsmonn i en så alvorlig sak som dette. Kristiansen vet så alt for godt hvor skadelig slikt kan være.

VG fremsetter flere uriktige påstander i tilsvaret. For oss er det sentralt å sette fokus på det presseetiske som PFU skal vurdere.

Klagen gjelder to publiseringer. Klagepunktene er flere, og det er viktig å se disse i sammenheng. PFU har i flere avgjørelser påpekt sammenhengen mellom 3.2 og 4.14. Vi legger til at beskyttelse av enkeltmennesker (1.5) og å unngå forhåndsdømming (4.5) også må sees i sammenheng og opp mot øvrige klagepunkter. Trolig kunne mye vært ivaretatt gjennom kontradiksjon. Sakens øvrige hensyn har likevel stor betydning for klageren, som befinner seg i en svært sårbar situasjon.

VG hevder klagens kjerne er at vi vil legge føringer for dekningen og at «Viggo Kristiansens støttespillere forventer at deres betoning av bevis skal legges til grunn som faktum.» Dette er en urimelig fremstilling..

Klagen gjelder om VG har vist tilstrekkelig varsomhet ved bruk av anonyme kilder, gjort nok for å kontrollere fakta og om Kristiansen fikk mulighet til å imøtegå påstandene om bevisene mot ham.

Når sjefsredaktør Steiro bagatelliserer påstandene som ble rettet mot Kristiansen og gir uttrykk for at samtidig imøtegåelse var unødvendig, demonstrerer han tydelig hvorfor saken er viktig.

Vi har over tid forsøkt å forklare sammenhenger i saken for VG og har tilbudt dokumentasjon for våre påstander. Selv om mye er uklart, finnes det også forhold som kan undersøkes og slås fast. Behovet for å balansere og korrigere påstander i media og få frem det som taler til Kristiansens fordel, må ikke forveksles med et ønske om å diktere VG.

For ordens skyld påpeker vi at vi ikke forventer at PFU tar stilling til fakta eller bevis i straffesaken. For å utdype behovet for imøtegåelse og hvorfor vi mener at VGs kontroll av fakta ikke har vært god nok, er det likevel av betydning å belyse noen sentrale bevis.

VGs presseetiske vurdering

Vi er uenige i at saken handler om presisjonsnivå. Hvorvidt Kristiansen får imøtegå påstander som skal underbygge at han er skyldig i barnedrap, handler ikke om presisjon.

(Punktene under viser til VVP, men følger VGs kronologi)

1.5

VG gjengir vår påstand feil. Vi viser til klagen.

Politiet er blant institusjonene som pressen skal beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra. Politiet er underlagt lovkrav om å opptre sannferdig og objektivt. Når politikilder ikke vil stå for uttalelser offentlig, gir det i seg selv grunn til varsomhet. Det er også innlysende at deler av politiet har en betydelig fallhøyde i denne saken på grunn av tidligere uttalelser og feil i etterforskningen. Når disse er kilder, bør varsomhetsterskelen heves ytterligere.

Avslutningsvis peker VG på uheldige sider ved den tidligere mediedekningen i saken. Dette kan ikke klages inn, men det er relevant for denne saken at politiet tidligere har fremmet uriktige og sterkt rammende påstander om Kristiansen.

Som eksempel viser vi til påstanden om at det fantes sikre DNA-bevis mot Kristiansen (VG mfl, 26 okt. 2000).

4.2

Vi er uenig i at anklagene ikke er alvorlige. Når VG uttrykker at Kristiansen har synkronisert sin forklaring med Andersen, bygger dette opp under fortellingen om at Kristiansen var sammen med Andersen om drapene. Større alvor er det vanskelig å tenke seg.

4.4

Vi krever ikke at VG skal slå fast at Baneheiasaken er et justismord, men kritiserer VG for å hevde at de «undersøker omstridt bevis», uten å belyse hva det mest sentrale forholdet som mobilbeviset dreier seg om: Andersens forklaring opp mot Kristiansens mobildata. Isteden presenteres et konstruert hendelsesforløp som ikke forholder seg til Andersens forklaring.

Andersens forklaring er detaljert med tidsangivelser og er tegnet inn på kart. Dette kan VG undersøke og vurdere opp mot Kristiansens tekstmeldinger og dekningsområdet slik Telenor og Teleplan har beregnet. I videoinnslaget går VG aldri opp Andersens påståtte rute og gjengir den ikke. Konkrete kjensgjerninger og nødvendige forutsetninger blir utelatt.

VG presenterer en tidligere påstand fra politiet om at Kristiansen kunne ha vært ved Svarttjønn og sendt tekstmeldinger klokka 19.00, men opplyser ikke at politiet selv la til grunn at Kristiansen samtidig befant seg et annet sted, og at Andersen forklarer at de forlot Svarttjønn cirka 45 minutter tidligere.

VG viser at det tar cirka 20 minutter å gå tur retur Svarttjønn og åstedet, men opplyser ikke at Andersens rute tar vesentlig lenger tid. VG tar heller ikke med at gjerningsmannen nødvendigvis må ha møtt ofrene før han gikk til åstedet.

VG må trekke egne konklusjoner, men når det er mye som taler imot deres fremstilling, burde innvendingene vært synliggjort. Kontradiksjon og samtidig imøtegåelse hadde sørget for det.

Det er ikke tvilsomt at domstolens vurdering av mobilbeviset er omstridt, men det er forskjell på bevis og bevisvurdering. Det er ikke mobilbeviset i seg selv som nå er omstridt, men bevisvurderingen. Dette er ikke bare semantikk. Ord betyr noe. Når VG omtaler mobilbeviset som omstridt, uten å betone andre bevis på samme måte, så påvirker det hvordan beviset oppfattes.

Som VG etter hvert påpeker, hadde Telenor og Teleplan nesten likelydende konklusjoner. Halvard Sivertsens poeng var at det ikke var reell faglig strid om dekningsforholdene. Statsadvokaten i Agder la også til grunn at dekningsområdet til Eg_A ikke omfattet åstedet i behandlingen av gjenåpningssaken. Hvorfor de likevel motarbeidet gjenåpningen er et annet spørsmål.

Det sentrale er VGs manglende undersøkelser og at innvendinger ikke innhentes.

4.5

Vi har ingen innvendinger mot at VG belyser saken fra flere sider, tvert imot. Vi kritiserer VG for å la påstander ramme Kristiansen uimotsagt.

Uttalelsene om at Kristiansen mener seg uskyldig er for generelle og utilstrekkelige mot konkrete påstander om bevisene og Andersens troverdighet.

Vi er enige med VG i at bevisene som taler til Kristiansens fordel kan bidra til å forhåndsdømme Andersen. Løsningen kan imidlertid ikke være å utelate sentrale opplysninger og la politiet bygge opp Andersens troverdighet og presentere bevis mot Kristiansen uten kontradiksjon.

4.7

Klagen viser til andre punktum: «Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning [..]». Vi leser dette som et presseetisk hensyn som gjelder utover bildebruk og identifisering (analogisk tolkning).

En fellelse etter 4.7 er i seg selv ikke det viktigste, men at de innklagde publiseringene sees i lys av hensynet i 4.7 om å opptre varsomt når det er startet ny etterforskning.

4.14

Vi viser til klagen og det ovenstående.

Bevisførsel i media som bygger opp om skyld er svært rammende. Generelle uttalelser fra Kristiansen og Sjødin om uskyld, er ikke tilstrekkelig kontradiksjon opp mot konkrete påstander om bevisene og VGs konstruerte og fornuftstridige hendelsesforløp.

Kristiansens sak er gjenåpnet og spørsmålet om kontradiksjon må sees i lys av dette.

Det er irrelevant om VG omtaler gamle eller nye bevis. Kristiansen har nå rett til å få bevisene vurdert på nytt i retten. I motsatt fall må påtalemyndigheten nedlegge påstand om frikjennelse. Dette må VG ta innover seg.

Til Gjenopptakelseskommisjonen la politiet og påtalemyndigheten i Agder frem en omfattende påtegning med bevis de mente talte for at Kristiansen var dømt med rette, men de vant ikke frem med sitt syn. Da er det åpenbart relevant med kontradiksjon fra Kristiansen, som vant frem.

Vi påpeker også sammenhengen i presseetikken. Kravet om å beskytte enkeltmennesket, unngå forhåndsdømming, utvise forsiktighet med anonyme kilder og å kontrollere fakta skjerper kravet til imøtegåelse.

4.15

VG fremsatte ikke tilbud om tilsvar. VG gjorde klart at det var de som bestemte hva som skulle presiseres og hvordan. 30. september fikk vi en sms som lyder «Da har vi valgt å presisere det vi mener er riktig å presisere basert på våre redaksjonelle vurderinger.»

VG uttrykte at presiseringer og rettelser skulle gjøres på samme plattform som den opprinnelige publiseringen. Det må også gjelde tilsvar.

Tronsrud fortalte VGs Kristoffersen Hansen 27. september at vi vurderte PFU-klage og at vi jobbet med et skriv til Steiro, men trengte litt tid da vi jobber frivillig med saken. VG uttrykte forståelse for dette.

Tilbudet om kronikk ble fremsatt i møtet den 20. oktober. Vi takket ja, men et partsinnlegg har ikke samme virkning som en beklagelse. Vi fortalte at vi behøvde tid. En kronikk er mer krevende enn å imøtegå konkrete påstander.

 I et møte den 2. desember trakk VG tilbudet om kronikk tilbake fordi vi klagde dem inn til PFU.

3.2

VGs anførsler er for omfattende til å besvares innen gitte rammer.

Mye bærer preg av avsporing og etterrasjonalisering. Punktene ble i hovedsak ikke fremlagt i VGs tidligere dialog med oss. Anførslene bærer preg av sammenblanding av fakta.

VG har Sjødins tilsvar til Gjenopptakelseskommisjonen, men innholdet kom ikke til uttrykk i Krimpodden.

Det finnes klare holdepunkter mot påstanden om at forklaringene var samordnet. Opp mot politiets påstander skulle VG synliggjort det som talte imot.

Mye er anført som «bevis» mot Kristiansen, men Andersens forklaring er det eneste som knytter ham til selve ugjerningene i Baneheia. I rettsboken fra Lagmannsretten i 2002 uttrykte førstelagmann Asbjørn Nes Hansen dette slik:

«Utan forklaringa frå Jan Helge Andersen hadde det snautt vore fellande bevis for å døme hovudmannen Viggo Kristiansen.»

Fahsing burde fått spørsmål om hvilke bevis han mener at støtter Andersens forklaring, og Kristiansen skulle fått imøtegå påstanden. Igjen illustrerer dette hvor viktig samtidig imøtegåelse ville vært for å korrigere en grovt uriktig og stigmatiserende uttalelse.

VG omtaler hva politiet mente om bevis før og nå. Det kan åpenbart misforstås hvilken etat det er snakk om. Dette er særdeles relevant i denne saken hvor en etat (Agder) i politiet åpenbart vil bli gjenstand for inngående granskning og kritikk, hvis det slås fast at vi taler om et justismord. At de, helt frem til i dag, har motarbeidet gjenopptakelse, gjør det relevant for leseren å vite hvor VG har sine opplysninger fra. I alle fall bør opplysningene ikke stå uten samtidig imøtegåelse.

Påtalemyndigheten har overfor Gjenopptakelseskommisjonen både beklaget og moderert politiets uttalelser og synspunkter, inkludert fremstillingen av hvordan disse opplysningene kom frem i avhør. Dette vet VG, men fastholder en fremstilling som har blitt imøtegått og beklaget.

4.13

VG diskuterte våre innvendinger i redaksjonsmøte 27. september. Presiseringene kom først 29. september ved publisering av ny episode. Vi er ikke kjent med presiseringer i VGTV-innslaget.

Sjødin erindrer ikke at han har OK’et korrigeringene den 29. september. VG vet også at han ikke var en del av klageprosessen. Sjødin påpeker også at han ikke hadde hørt Krimpodden-innslaget. Hadde VG hatt hans OK, ville dette selvsagt vært et poeng i samtalene med oss. Det var det aldri, ettersom første gang vi hører denne påstand er i VGs tilsvar.

Angående antall tekstmeldinger viser vi til ovenstående og klagen. Andersen påstår at han og Kristiansen var i Baneheia mellom klokken ca 18.15 og 20.00. Hele tidsrommet er relevant for siktelsen. Om Kristiansen var sammen med Andersen i Baneheia, eller om Andersen handlet alene er sakens kjerne. VG kan ikke underslå at Kristiansen hadde fire relevante tekstmeldinger i dette tidsrommet. Tekstmeldingene 18.55 og 18.57 er særlig relevante fordi Andersen hevder at det var da de traff drapsofrene før de gikk til åstedet.

VGs skjermdump viser at VGTV utelot tidsrommet mellom 18.15 og 18.50 fra hendelsesforløpet. Hadde VG tatt dette med, ville det vært umulig å plassere Kristiansen ved bommen ved Svarttjønn før klokken 19.00, istedenfor der Andersen sa de møtte barna sammen.

Vennlig hilsen

Terje Helland

etter fullmakt

P.S.

Vi presiserer at det hverken er et krav eller et ønske fra Kristiansen at han blir kontaktet direkte av VG eller andre. Kristiansens rett til imøtegåelser og tilsvar ivaretas av Kristiansens forsvarere og mediekontakt. Dette er VG ettertrykkelig informert om. Til tross for det, er VGs journalist, Ådne Sandnes, den eneste som ikke har respektert dette og forbigått advokater og mediekontakt og kontaktet Kristiansen direkte.

6 tanker om “Les VG’s tilsvar og Viggo Kristiansens replikk her

  1. Legger merke til at VG omtaler rapporten fra Telenor som »den såkalte Telenor-rapporten». Jeg mener oppriktig at avisen har en agenda i saken.

    Liker

  2. Så mange ord, og tiden fortsetter med å gå, uten at en løsning i saken ennå er presentert. Jeg tror fremdeles på at det går an å gjenkjenne sannheten, som et sted i hjertet og i sjelen, når du blir konfrontert med «noe» …

    Liker

  3. Jeg blir litt satt ut av alle ordene som blir presentert. Jeg forstår at det er mye som trenger å bli sagt, fra begge sider. Men … det høres for mange sikkert dumt ut … men en skal ikke underslå evnen til å gjenkjenne sannheten, i hjertet og i sjelen, når en møter den: Viggo er uskyldig i det som saken omhandler ..!

    Liker

  4. Ja det blir mange ord, men selvfølgelig har Terje Hellan rett i at «Tekstmeldingene 18.55 og 18.57 er særlig relevante fordi Andersen hevder at det var da de traff drapsofrene før de gikk til åstedet.»
    Terje har også rett i at etter som JHA s forklaring er det eneste som binder Viggo til saken, må man forholde seg til forklaringens tidslinje.
    VG v Gard har heller ikke forstått tema om «Elvis». Dette var er rykte Viggo fikk høre og videreformidlet til Jan Helge… han visste jo ikke da at JHA var morderen.

    «VGs blemmer om Baneheia blir neppe felt i PFU» skriver Ole Dag Kvamme, men sannelig får VG passet påskrevet.

    https://m24.no/211121-baneheia-debatt/vgs-blemmer-om-baneheia-blir-neppe-felt-i-pfu/416159

    Liker

  5. Jeg ser VG følger denne blogg, så da passer jeg på å legge inn et tips. Bjørn Olav Jahr har et klart råd til journalister som skal dekke saken fremover.
    «– Jeg ville sett på Gjenopptakelseskommisjonen. Jeg ville sett på flertallet kontra mindretallets begrunnelse og gjort noe på det.» sier han.
    https://journalisten.no/baneheia-saken-bjorn-olav-jahr-dokumentarer/bjorn-olav-jahr-om-baneheia-dekningen-uff-a-meg-det-er-trist/492438

    Liker

  6. Anne-Mari Kjelling 1. februar 2022 — 23:52

    Hva med NRKs dekning av Baneheiasaken?
    4.desember 2021 var Trond Kristiansen gjest på tv-en i beste sendetid.
    Overskriften ble: « Tror ikke på endelig Baneheia-svar: Må nesten bare leve med det.»
    Hvilke signaler ble det her sendt ut?
    Hvilken agenda har NRK?

    Anne-Mari

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close