Vi kan ikke lenger bare håpe at politiet etterforsker bredt og bedre, vi må forlange det

Debatt: I sin kronikk 2. juli uttrykte advokat Gunnar Øystein Helgevold et håp om at politiet ettergår flere alternativer i Lørenskog-saken.

Helgevold trekker noen høyst betimelige paralleller til politiets etterforskning i Tengs-, Tina- og Baneheia-sakene. Men har politiet tatt det nødvendige oppgjøret etter erfaringene fra disse sakene, slik at vi nå kan nøye oss med å håpe?

Vippepunktet

Drapsetterforsker og mangeårig politiforsker Asbjørn Rachlew medvirket nylig i podkasten «Rett & Slett». Episoden publisert 22. juni omhandlet Silje-saken fra 1994. I episoden fremhevet Rachlew forskningen til politikollega Ivar Fahsing om «tipping point» (vippepunkt) i politietterforskning. Kort fortalt, pressekonferanser kan representere meget sterke opplevelser av forpliktelse fra politiets side – et «tipping point» som vanskeliggjør politiets etterlevelse av lovpålagte objektivitetskrav.

Det er ikke vanskelig å identifisere «tipping points» i Silje-, Tengs-, Tina-, Baneheia- og Lørenskog-sakene. Om kravet til objektivitet sier straffeprosessloven at «etterforskningen skal være objektiv», og «er en bestemt person mistenkt, skal etterforskningen søke å klarlegge både det som taler mot ham og det som taler til fordel for ham».

Lovens krav står i sterk kontrast til erkjennelser som Rachlew fortjenestefullt delte med podkastlytterne:

● «Ingen mennesker er objektive etter at de har fattet en beslutning. Det er umulig. Vi er mennesker.»

● «Det er umulig å nærme seg det objektive ideal uten noen form for metodikk og system som tvinger deg til metodisk å tenke alternativt.»

● «Objektivitetskravet står der som en normativ ledestjerne (…) men ingen mennesker er objektive etter at vi har fattet en beslutning. Det er psykologisk sett umulig.»

Erkjennelse?

Politiets pågående etterforskning av Lørenskog-saken har for lengst passert sitt «tipping point». Erfaringene fra de tidligere sakene gjør at spørsmålet om «metodikk og system» fremtvinger seg. Er det i det hele tatt en bred nok erkjennelse av et objektivitetsproblem blant politietterforskere?

Etterforskningsleder i Baneheia-saken, Arne Pedersen, uttalte til Dagsrevyen 26. april: «Verken jeg eller de andre som jobbet i teamet er i tvil om at vi har den rette domfelte i saken».

Tar man uttalelsen på ordet, avslører den en lumsk faktaresistens blant politietterforskere.

Riksadvokaten

Vi kan ikke lenger håpe at politiet tenker alternativt. Vi må forlange at riksadvokaten institusjonaliserer uavhengige kontrollmekanismer som kan korrigere politiets høyst menneskelige adferd etter at «tipping point» er passert.

Skal det skje, må den øverste politiledelsen først ta et realt oppgjør med faktaresistente holdninger blant etterforskere. Dernest må blikket vendes mot forskningsbasert kunnskap om bekreftelsesfeller og motvirkende tiltak.


Dette innlegget ble først publisert på Stavanger Aftenblad 5. juli 2022. Les innlegget HER

9 tanker om “Vi kan ikke lenger bare håpe at politiet etterforsker bredt og bedre, vi må forlange det

  1. Naar jeg ser ,de forskjellige sakene du tar opp, saa tenker jeg ogsaa paa Mullah Krekar saken. Det er vist ogsaa et justismord. Han som vitnet, paa ham, sier naa, han ble presset til det. Ellers, har de ingenting, paa ham, At ni av ti, norske borgere, hater ham, er jo, ikke nok til, aa doemme ham.

    Liker

    1. Wiborgsaken, stinker det ogsaa av. Sivilingenoer Jan Fredrik Wiborg, ble funnet doed, i Koebenhavn, etter aa ha avsloert, at stortinget, ble villedet i Gardemoen / Hurum valget.

      Liker

  2. «Interessant …» tenkte jeg, etter å ha lest – og tenkt litt over – det du skriver om Krekar-saken. «Kanskje er dette tiden for virkelig å begynne og legge bort alle slags fordommer … i jakten på sannhet.» Og uansett: Mange oppgaver venter jusstudentene … slik det alltid har vært.

    Liker

  3. Helt riktig. Alle fordommer, maa vekk. Dette handler om rettsvesenet vaart. Det handler, heller ikke om, hva vi tror eller foeler, men fakta. Synes det er saa frustrerende aa se paa, at saa klare saker, blir uthalt. Det er ti aar siden, jeg fikk et stort blink, og ble bombesikker paa at Viggo er uskyldig. Vanvittig frustrerende aa foelge prosessen og diskutere med folk som ikke TRODDE det.

    Liker

  4. Maa legge til, at naar det gjelder Mullah Krekar, er det ikke bare det norske rettsvesenet, det handler om. Italia er jo ogsaa inni dette her. Maa vaere aerlig paa, at jeg lurer faelt paa, hva italienerene har faatt, for denne drittjobben. :o) Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, venter vi paa naa. Det blir nok frifinnelse, Haaper at, ikke de ogsaa haler det ut naa, han har det ikke godt, der han sitter. Lurer paa hvordan det norske folket reagerer da, naar han kommer hjem og den norske stat, maa hoste opp en erstatning i titalls millionklassen?

    Liker

  5. Men tilbake til Viggo nå … og det at «en så klar sak virker å bli halt ut … nesten i det uendelige. Jeg er også «bombesikker» på hans uskyld i forhold til det å være en drapsmann, som saken jo handler om. Også jeg diskuterte saken med en venn. Han sa: «De vil knekke ham.» Han mente at det var så galt … at rettsvesenet egentlig ikke er rede til å stå for en slik giganttabbe … over alle disse år. Og til Viggo: Vær sterk! Du og din tid er viktig! Ferie eller ikke!

    Liker

  6. At de ikke er rede til aa staa, for det de har gjort, har de jo vist, gjennom all manipuleringen, loegnene og alle foesoek, paa aa redde skinnet, i den tiden som har vaert, etterpaa. Naa begynner sannheten aa komme frem og de blir avkledd. Det som jeg er redd for er, de kreftene, i dette samfunnet, som klarer aa dysse dette ned, legge lokk paa dette. Der og paa de andre sakene, som er blitt nevnt her, tar jo ikke media ansvar. Det er helt utrolig, aa se paa medias uteblivelse, i disse sakene, der de holder seg borte i fra «farlige» saker, som er som et vepsebol aa stikke fingeren inn i. Hadde de tatt ansvar, hadde det gaatt raskere. Mangen av dem, har selvfoelgelig ogsaa, med den kompetansen og intelektet, de har, vaert «bombesikre, paa at noe er galt, men vaert for feige, til aa handle.

    Liker

  7. Jeg ønsker å minne «folk» på at det er stor forskjell – i mange tilfeller – på såkalt «magefølelse» … som Arne P. sa at han hadde MOT Viggo … og det å ha tro (som i kirka). Jeg går jevnlig i kirka, og kan gjenkjenne det han sier … som «sannhet». Utdatert? Vel … kanskje litt … men jeg vet ikke om noe bedre (før f.eks. DNA er et faktum, først DA kan en lett skille mellom «fakta» og tro og følelelser … Men … Viggo har for mange framstått i lys, inkludert meg selv, lenge før «fakta» kunne fastslå ❤️

    Liker

  8. Jeg ønsker å minne «folk» på at det er stor forskjell – i mange tilfeller – på såkalt «magefølelse» … som Arne P. sa at han hadde MOT Viggo … og det å ha tro (som i kirka). Jeg går jevnlig i kirka, og kan gjenkjenne det han sier – altså Viggo … som «sannhet». Utdatert? Vel … kanskje litt … men jeg vet ikke om noe bedre (før f.eks. DNA er et faktum, først DA kan en lett skille mellom «fakta» og tro og følelelser … Men … Viggo har for mange framstått i lys, inkludert for meg selv, lenge før «fakta» kunne fastslås ❤️

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close