Ansettelsen av den kontroversielle TV2-journalisten Trond Solvang som «Informasjonsansvarlig» hos politiet i Agder gir grunn til bekymring. Bekymring for at Agder-politiet ikke har forstått noen ting eller som helst, eller enda verre, de rigger seg for de angrep de vet vil komme mot dem.
Av: Terje Helland
Da trenger man en trofast soldat på sitt lag. Da trenger man en Trond Solvang. Alternativt kunne de ha valgt en kandidat som ikke på noe vis er knyttet til den mest profilerte saken i distriktet, Baneheia-saken. Den saken vil kreve god rådgivning og skjønnsomme vurderinger av hvordan informasjonsarbeidet skal gjøres.
Da er det jo litt spesielt at deres nye informasjonsmedarbeider ikke skal ha noe med denne saken å gjøre. Ja, det stemmer. Trond Solvang skal, etter eget utsagn, ikke ha informasjonsansvar for den viktigste saken for Agder-politiet. Det står ikke til troende.
Jeg kjenner ikke til noen av de andre på den lange søkerlisten til jobben, men noe sier meg at her kan det være tale om en usaklig forbigåelse fordi Trond Solvang er valgt på grunn av sin omsorgsfulle lojalitet til politiet i sin hjemby.
Solvang har ikke på noe tidspunkt i sin journalistiske karriere vist evne til kritisk og oppfølgende journalistikk av det nå skandaliserte politidistriktet i Agder. Nå belønnes han med jobb der.
Den journalistikk Solvang har begått i Baneheia-saken er kanskje den som mest av alt har skadet, i alle fall forsinket, Viggo Kristiansen mulighet for en reell vurdering av alle de gjenåpningsgrunner som fantes. Når gjenåpningsprossen for alvor startet i 2010, var det nettopp hans journalistikk som bidro til å sementere de feilaktige og inngrodde holdningene om Kristiansens skyld. Og han hadde jo både notater og vært til stede i rettsakene – så han måtte jo vite dette – tenkte folk.
I 2018 kommenterte han saken slik;
«– Det som er litt dumt er at man tydeligvis ikke har satt seg godt nok inn i dekningen fra den gangen. Det var mye kritisk journalistikk, mange intervjuer og mange kritiske vinklinger. Man fremstiller det som at en gjeng journalister gikk i flokk. Men jeg har gått tilbake og sett, og jeg er stolt av den jobben vi gjorde.
Solvang satt i retten og førte egne referater i en dagbok, som han lånte ut til en tidligere bok om Baneheia-saken. Med sin kjennskap til saken, blir han alltid spurt internt i mediehuset når det er ny utvikling.
– TV 2 har valgt ikke å omtale de siste begjæringene. For å gjøre det må komme noe nytt i saken. Det må komme opp vesentlig nye opplysninger, og det har det ikke, mener jeg. Det går for eksempel ikke an å rekonstruere basestasjonen. Det sa de allerede i retten.
– Problemet med Bjørn Olav Jahr og Svein Tore Bergestuen er at de ikke var i retten.»
Og nettopp kampen mot Bjørn Olav Jahr og hans første bok, «Drapene i Baneheia», ble til slutt viktig for ham. Hans fokus var et frenetisk forsøk på å diskreditere Jahr med det han påsto var «feil» i boken. Og de påståtte «feilene» var i beste fall totalt irrelevante for Jahr hovedpåstand i boken om at Jan Helge Andersen lyver og at Viggo Kristiansen er uskyldig. Påstandene har Jahr uansett lett tilbakevist. Og hva var Trond Solvangs «bevis»? Sine egne «notater» fra retten i 2001-2002.
Trond Solvangs journalistikk har omtrent tatt feil om «alt» i Baneheia-saken. Han har skrevet at Andersens forklaring stemte godt med de tekniske bevisene på åstedet. Det er ikke riktig.
Han har skrevet at RMI med 100 prosent sikkerhet sier at det ble funnet DNA som stammer fra to menn. Det er heller ikke riktig.
Telebeviset, som viser at Viggo Kristiansen ikke kan ha vært på åstedet, omtaler han som «et par tekstmeldinger». Han hevder også, feilaktig, at man i retten var «usikre» på dette. Dette til tross for at både vitner fra Telenor og Teleplan sier det ikke var usikkerhet omkring telebeviset. At han også reduserer fire telebevis til «et par», sier litt om hvor tendensiøs journalistikk Solvang begår.
Han hevder også at Viggo Kristiansen, som holdt på sin forklaring stort sett gjennom begge rettsakene (og i all tid siden), ble tatt i å «endre forklaring». Ja han skriver til og med at «Kristiansen endret så mye på forklaringene sine at aktørene i retten flere ganger konfronterte ham med dette».
I en smørje av monsterforklaring av Viggo Kristiansen skriver han;
«Det ble beslaglagt flere grove pornofilmer, samt en krigsfilm som inneholdt voldsscener der ofrene ble drept med kniv mot strupen, akkurat slik jentene i Baneheia ble drept.»
Porno, krigsfilm, kniv og akkurat slik jentene ble drept. Ingen tror i dag at Trond Solvang valgte disse ordene tilfeldig. Selv mener journalisten at dette er «bevis» for at Viggo Kristiansen må ha vært drapsmann.
For å avslutte sin «forklaring» av hvorfor Viggo Kristiansen ble dømt, siterer han Psykiater Børre Husebø som sa følgende;
– Vi står overfor en seksualpsykopat.
Noe Husebø ikke sa spesielt om Viggo Kristiansen, men om en tenkt drapsmann.
Det sniker seg inn en tanke om at det nettopp er denne journalistikk og forsvar av det skandaløse arbeidet politiet har gjort i Baneheia-saken, som årsak til at nettopp Trond Solvang er valgt av Agder-politiet som «informasjonsansvarlig».
Dette lover ikke bra. Er det slik at Agder-politiet nå rigger seg for å motarbeide en uhildet gransking av seg selv? Fantes det virkelig INGEN annen kandidat – uten slagside og ballast fra Baneheia-saken blant de andre søkerne?
Det nekter jeg å tro.
Politimester Kjerstin Askhold må omgjøre denne beslutning som vil hefte med henne og Agder-politiet på en måte de og Baneheia-saken ikke vil tåle.
Jeg håper mange gir henne beskjed om det.
Viggo Kristiansen 
Makt eliten på sitt verste en stor skam for Rettsikkerheten.
Magne
LikerLikt av 1 person