Fungerer kommisjonen?

– Jeg mener Gjenopptakelseskommisjonen ikke fungerer i henhold til intensjonene når det gjelder besvissakene. Saker forkastes til tross for at det åpenbart foreligger nye bevis eller omstendigheter som tilsier at en dom er uriktig. Dette må gjøres noe med, ellers kan kommisjonen like gjerne legges ned (Ola Thune til NRK 2016).

Gjennopttakelseskommisjonen har avslått Viggo Kristiansens begjæring om gjenåpning av straffesaken 4 ganger (pluss avslag på to klager på avgjørelser). I behandlingen av saken mener vi at kommsisjonen både bryter lovbestemmelsene om hva som utgjør gjenåpningsgrunner, og hvordan bevisene skal vurderes.

Vil ikke vurdere bevisene

I tidligere avgjørelser i Viggo Kristiansens sak uttaler kommisjonen at den ikke vil foreta en omkamp om bevisene. Det kommisjonen i praksis sier er at den vil avgjøre spørsmålet om en straffesak skal gjenåpnes, uten å vurdere bevisene i saken. Dette uttaler kommisjonen til tross for at det er et krav at bevisene skal vurderes samlet. Når kommisjonen avgjør om en sak skal gjenåpnes etter straffeprosesslovens § 391 nr. 3, som handler om at det har kommet nye bevis i saken, skal kommisjonen foreta en samlet bevisvurdering. Med andre ord skal kommisjonen vurdere de nye bevisene opp mot de bevisene som ble fremlagt for retten. Som de fleste vil forstå er en samlet bevisvurdering ikke mulig uten at kommisjonen vurderer bevisene i saken på nytt. I tidligere avgjørelser har kommisjonen sett vekk fra kravet om å utvøe en samlet bevisvurdering, og isteden vurdert bevisene isolert. Et eksempel er DNA-beviset. Viggo Kristiansen ble dømt på bakgrunn av at retten mente det var sikkert DNA-bevis for at det hadde vært to gjerningsmenn. Retten brukte også DNA-analysene til å sette andre bevis til side. Når sakkyndige i ettertid sier at DNA-analysene var svært usikre og at de ikke ville kunne bli brukt i retten i dag, svarer kommisjonen at disse uttalelsene ikke er egnet til å frikjenne Viggo Kristiansen. Dette gjør kommisjonen uten å vurdere hvordan DNA-analysene ble brukt til å domfelle, og uten å se DNA-analysene i sammenheng med bevis som retten valgte å se vekk fra. – Loven krever at kommisjonen vurderer bevisene samlet, men kommisjonen nekter å foreta en «omkamp» om bevisene.

– Min erfaring er at kommisjonen beskytter det bestående. Den går ikke virkelig inn og vurderer bevisene slik vi mener den burde gjort (Tore Sandberg til NRK 2016).

Straffeprosesslovens § 392 andre ledd, åpner for gjenåpning av straffesaker når særlige grunner taler for at dommen er tvilsom. Det sier seg selv at det ikke er mulig å vurdere om en dom er tvilsom uten at kommisjonen foretar en selvstendig vurdering av bevisene. I Viggo Kristiansens sak er mobibeviset et eksempel på et bevis hvor retten foretok en meget tvilsom bevisbedømming. I et forskningsprosjekt fra Universitetet i Bergen konkluderes det med at domsfortellingen i Baneheia-saken ikke er plausibel. Når den domfelte bringer saken inn for Gjenopptakelseskommisjonen og peker på at rettens bevisbedømmelse er tvilsom, plikter kommisjonen å vurdere beviset på nytt. Hvis ikke er det ikke mulig å vurdere om saken kan gjenåpnes etter § 392. Så langt har kommisjonen i praksis nektet å forholde seg til denne lovbestemmelsen i Viggo Kristiansens sak.

Ingen klage- eller ankemulighet

Det problematiske med Gjenopptakelseskommisjonens praksis ved å se vekk fra lovens bestemmelser, er at avgjørelsene ikke kan påankes og at slike saker ikke følges opp av justisdepartementet eller i særlig grad i media. I motsettning til i retten, foregår Kommisjonens behandling bak lukkede dører. Selv om kommisjonen bryter loven både i saksbehandling og i bevisvurdering, blir de fleste avgjørelser forbigått i stillhet.

– Gjenopptakelseskommisjonen gir en falsk trygghet. Det er som å være linedanser og si at det er et nett under, men det er det ikke. Istedenfor faller du tusen meter ned og knuses (advokat Morten Furuholmen til NRK 2016).

Gjør ikke det de skal

Et annet forhold som er svært problematisk med Gjenopptakelseskommisjonen er at de også ser vekk fra sine lovpålagte plikter i selve saksbehandlingen. Mikkel Tronsrud (47) har drevet research på Baneheia-saken siden januar 2018. Det siste året har han bidratt som frivillig hjelper for advokat Arvid Sjødin i forbindelse med arbeidet med gjenopptakelsesbegjæringen. Vi gjengir her hans brev til kommisjonen som vi synes belyser en rekke forhold som det er viktig at kommer frem.
Lovforarbeidene til straffeprosessloven, som brevet viser til kan lastes ned her.

Vanskelig å få gjenåpnet saker med nye bevis

Gjenopptakelseskommisjonens mangelfulle bevisvurdering er ikke unik i Viggo Kristiansens sak.
I 2016 satte NRK fokus på Gjenopptakelseskommisjonen.  I flere artikler belyste NRK hvordan saker med nye bevis likevel ikke blir gjenåpnet.

Vi anbefaler disse sakene:

Tore Sandberg: – Jeg er svært bekymret for rettssikkerheten

Tommy (43) var for tjukk til å gjennomføre overgrepene han er dømt for Harald brukte 12 år og 1,8 millioner på å renvaske seg Advokater: Lav tillit til Gjenopptakelseskommisjonen

– Etter resultatet i denne saken er jeg temmelig desillusjonert, og jeg kan nesten ikke se at det er mulig å nå frem med gjenopptakelsessaker. (Advokat Morten Furuholmen til NRK 2016).

Les også Dette skal kommisjonen vurdere (sammendrag av gjenåpningsbegjæringen til Viggo Kristiansen).
%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close