Hvilke nye bevis er det i saken?

Begrunnelsen for at Baneheiasaken må gjenåpnes

Dette er en oppsummering av de viktigste nye bevisene og forholdene som gjør at vi mener at Viggo Kristiansens sak må gjenåpnes for ny behandling i retten.

Saken er omfattende, og det er flere kompliserte spørsmål. Fremstillingen her er ment som en oversikt, ikke som en uttømmende forklaring angående bevisene.

Les også: Dette skal kommisjonen vurdere

Hva er et nytt bevis, og hvordan vurderes det?

En straffesak kan gjenåpnes og behandles på nytt på bakgrunn av nye bevis eller nye omstendigheter. Forutsetningen er at de nye bevisene kan føre til en frifinnelse eller vesentlig mindre straffereaksjon. Det er straffeprosesslovens § 391 nr. 3 som er regelen som regulerer dette.

Et nytt bevis er f.eks. en ny sakkyndig rapport, eller ny informasjon om et forhold som var fremme i retten. Et eksempel kan være at en sakkyndig fagperson gir ny informasjon om dødstidspuntket. Hvis dødstidspunktet har noe å si for hvem som kan dømmes, kan saken gjenåpnes. I Liland-saken hadde f.eks. den domfelte Per Liland alibi for det reelle tidspunktet for drapet. Sakkyndige som fastslo et annet dødstidspunkt en retten la til grunn, ble viktig da Liland etter mange års kamp ble frifunnet.

En «ny omstendighet» betyr at det har kommet inn noe helt nytt i saken. Da Fritz Moen fikk sin sak gjenåpnet, og han ble frikjent, var det mye på grunn av en tilståelse fra en annen gjerningsmann. Tilståelsen var ny i saken og omtales derfor som en ny omstendighet, selv om en tilståelse selvsagt også er et bevis. Dessverre for Fritz Moen evnet ikke det norske rettssystemet å gjenåpne hans sak og rette opp i uretten før Moen døde. Han ble derfor frikjent post mortem.

Når er et bevis nytt?

Det er tidspunktet for selve domfellelsen som er det avgjørende. Alle bevis og omstendigheter er nye hvis de ikke har blitt behandlet i retten som avsa dom (dømmende rett). Det spiller ingen rolle om Gjenopptakelseskommisjonen har behandlet det før. Beviset er nytt når det ikke ble behandlet i retten.

Grunnen er enkel. Både retten og Gjenopptakelseskommisjonen må vurdere bevisene samlet. Hvis man bare vurderer ett og ett bevis uten å se bevisene i sammenheng, er det vanskelig å se hvilken betydning nye bevis kan ha for skyldspørsmålet.

Et typisk fenomen er at det i gjenåpningssaker kommer stadig nye bevis inn i saken over flere år, og hvor man til slutt har nok til at vektskåla tipper. Hvis man bare vurderer det aller siste, så får man ikke vurdert hele bevisbildet.

DNA-beviset i Baneheia-saken er et slikt eksempel. Nye sakkyndige uttaler at DNA-analysene som ble brukt i saken ikke beviser at det har vært to gjerningsmenn. Hvis man kun vurderer dette isolert, kan en si at fravær av DNA-bevis ikke er et motbevis. Det er først når man ser det i sammenheng med de øvrige bevisene at man ser hvilken betydning de nye sakkyndige uttalelsene har. Analysene ble både brukt til å styrke Jan Helge Andersens troverdighet og samtidig til å svekke Viggo Kristiansens troverdighet. Samtidig ble også DNA-analysene brukt til å sette til side andre bevis, som f.eks. mobilbeviset. En må gjøre en samlet vurdering av bevisene og det avgjørende er om de nye uttalelsene var kjent for dømmende rett, eller ikke.

I Baneheia-saken er det flere nye bevis som har kommet frem over tid. Det er alt fra vitneobservasjoner som ikke ble ført i retten, viktige dokumenter som ikke ble oversendt til forsvarer og informasjon i avhørsprotokoller som ikke var fremme for retten. Det viktigste av det som er nytt er nye sakkyndige uttalelser som gir et annet bilde av bevisene som ble brukt til å domfelle Viggo Kristiansen.

Hva er nytt i saken?

  • To DNA-sakkyndige fra Norge og Storbritania (Ragne Farmen og Susan Pope) har konkludert med at DNA-bevisene ikke kan brukes som bevis i en straffesak. Susan Pope uttalte at DNA-bevisene som ble brukt for å dømme Viggo Kristiansen ville ført til at saken ble gjenåpnet i Storbritania. Ragne Farmen har uttalt at DNA-analysene ble presentert for retten på en måte som ikke var forsvarlig. Begge har uttalt at det ikke er grunnlag for å konkludere med at DNA-analysene utgjør sikre bevis for at ugjerningene ble begått av to gjerningsmenn, slik retten ble fortalt og som retten la til grunn. Susan Pope og Ragne Farmen er anerkjente genetikere med tung faglig bakgrunn innen rettslig DNA-arbeid.

  • Det er funnet utslag for flere menn i DNA-analysene enn det som ble rapportert til retten. En analyse viste i år 2000 utslag for fire menn. Denne ble rapportert som negativ. En ny analyse fra år 2010 viste også utslag for minst fire menn. Denne analysen har blitt vurdert av Pope og Farmen og begge konkluderer med at Kristiansen ikke er bidragsyter til DNA-utslagene som denne analysen viser. Dette setter den opprinnelige påstanden om at DNA-analysene viste to gjerningsmenn i et helt nytt lys.

  • En tredje DNA-sakkyndig, Frederik Torp Petersen, som Gjenopptakelseskommisjonen oppnevnte i januar 2020, leverte en sakkyndig rapport angående DNA nå i mai 2020. Hans konklusjoner er sammenfallende med Susan Pope og Ragne Farmen. Torp Petersen uttaler at det er store usikkerhetsmoment knyttet til DNA-analysene og de metodene som ble benyttet. DNA-analysene er for usikre til at de ville blitt benyttet som bevis i en straffesak i Danmark.

  • To avhørseksperter fra Island/Storbritania og USA (Gísli H. Guðjónsson og Gregg McCrary, tidligere FBI) har vurdert hvordan Jan Helge Andersens forklaring om Viggo Kristiansen kom til. Begge uttaler at politiet ødela saken ved å introdusere Viggo Kristiansen som en mulig medskyldig for Jan Helge Andersen, før Andersen selv forklarte seg.

  • Avhørdokumenter som ikke ble fremlagt for retten viser at Jan Helge Andersen endret forklaring om hvilket barn han forgrep seg på for å tilpasse forklaringen til DNA-analysene. Flere andre avhørsdokumenter viser en lang rekke endringer i Andersens forklaringer (se egen sak om Jan Helge Andersens forklaring på menyen).

  • Halvard Sivertsen, tidligere overingeniør med radiokommunikasjon og dekningsområder som fag, og mange års erfaring fra det Telenor-eide selskapet Norkring, har vurdert rapportene om Viggo Kristiansens mobildata fra Telenor og Teleplan. Sivertsen påpeker at begge rapportene fra de to selskapene bygger opp under den samme konklusjonen: Det er ikke sannsynlig at Kristiansens telefon befant seg ved åstedet da drapene ble begått (kristiansen hadde teletrafikk i dette tidsrommet).

  • En politioverbetjent med telebevis som sitt fagfelt har gjort egne undersøkelser og kommet til at Kristiansens teledata ser ut til å gi ham alibi for drapstidspunktet. Politioverbetjenten anbefalte Gjenopptakelseskommisjonen om å gjenåpne saken.

  • Den sakkyndige for teledata fra Teleplan (Inge Schøyen), som vitnet i retten, har i 2016 uttalt at han frykter at retten har misforstått hans vitnemål hvis det ble benyttet til å dømme Viggo Kristiansen.

  • Vitner som observerte lyder fra området ved åstedet etter klokken 20.00 ble ikke ført for retten (slår tvil om Andersens forklaring og er viktig opp mot Kristiansens mobiltraffikk).

  • Et vitne som observerte tre personer, hvor to passer til ofrenes størrelse og bekledning ble ikke ført for retten. Tidspunktet for observasjonen, og det forhold at det er én person som følger etter dem, kan gi et annet bilde av hendelsene, som retten aldri fikk ta stilling til.

  • Kristiansens forsvarer har anført nærmere tretti vitner som passerer en veibom ved Svarttjønn i tidsrommet hvor Jan Helge Andersen hevder at Viggo Kristiansens sykkel skal ha stått parkert der. Vitnemålene skaper enda større tvil om Jan Helge Andersens forklaring om at Viggo Kristiansen var sammen med ham i Baneheia er riktig.

  • En beslagsrapport fra politiets arkiv viser at det ble funnet en blå morakniv utenfor Viggo Kristiansens bu. Denne kniven er sjekket ut (ikke drapsvåpenet). Dette har betydning opp mot aktors prosedyre og utspørring av Kristiansen, hvor aktor insinuerte at Kristiansen løy om en kniv som politiet ikke fant i bua, der Kristiansen mente den lå. Kristiansens forsvarer har nå anført at aktor brøt sin lovpålagte plikt til å opptre objektivt da han insinuerte for retten at det var mistenkelig at Kristiansens kniv var borte, uten å opplyse retten om at en slik kniv var funnet like ved bua.

  • Avhørsdokumenter viser at Jan Helge Andersen manglet en kniv da hans bopel bre ransaket. Da Andersen ble spurt om denne kniven i avhør, endret han forklaring om drapsvåpenets utseende. Han endret senere tilbake til sin opprinnelige forklaring om hvordan drapsvåpenet så ut.

  • En gjerningsmannsprofil som en gruppe i Kripos utarbeidet, ble holdt unna forsvarer. Denne har nå dukket opp. Profilen er viktig fordi den viser hvordan politiet leste åstedet, og hvor man hadde som hovedhypotese at det var én gjerningsmann. Opp mot at politiet nå påstår at det er utenkelig med én gjerningsmann, gir dette dokumentet et annet bilde. I rapporten pekes det på flere forhold som trekker i den retning av én gjerningsmann (blant annet lik drapsmetode og overgrepsmetode).

Disse nye bevisene må da vurderes opp mot bevisene som ble presentert i retten. Det er også i dette materialet en lang rekke forhold som underbygger at Jan Helge Andersens forklaring om Viggo Kristiansen ikke er sann.

Se lenker til flere artikler om bevisene lenger ned i saken.

Bevisenes betydning for spørsmålet om gjenåpning av straffesaken

Etter straffeprosesslovens § 391 nr. 3 kan en straffesak gjenåpnes når det kommer nye bevis. Etter denne bestemmelsen er alle disse momentene nye bevis, siden de fremkommer etter domfellelsen.

For å gjenåpne saken etter denne bestemmelsen kreves det at de nye bevisene er egnet til frifinnelse. Et viktig forhold å være klar over er at det er tilstrekkelig for å gjenåpne saken at det er en rimelig mulighet for at retten vil komme til et annet resultat som følge av de nye bevisene. Det er ikke nødvendig med en sannynslighetsovervekt for at det blir en frifinnelse.

Gjenopptakelseskommisjonen skal ikke ta stilling til skyldspørsmålet, det er det retten som skal gjøre. Hvis kommisjonen gjør en feil og for eksempel gjenåpner en sak hvor den domfelte likevel er skyldig, vil det være domstolkontroll i ettertid. Det er ingen ting i veien for å dømme en person på nytt i den påfølgende straffesaken. Derfor er kravet til gjenåpning ved nye bevis satt så lavt at kommisjonen ikke behøver å være overbevist om at den domfelte er uskyldig. En rimelig mulighet for et annet resultat er nok. I praksis viser det seg likevel at gjenåpning av straffesaker på grunn av nye bevis sitter langt inne hos kommisjonen. Dette ser særlig ut til å være tilfellet i de mediefokuserte og prestisjetunge sakene.

Dommen

I dommen mot Viggo Kristiansen (byretten) er Jan Helge Andersens forklaring, sammen med DNA-analysene, de viktigste bevisene som retten legger vekt på.

Retten omtaler DNA-analysene som vesentlig bevis for at Andersen snakker sant, og det er bare dette beviset som omtales med en slik tyngde. Samtidig skriver retten at en ikke ser noen grunn til at Andersen skulle lyve om sin kamerat Viggo Kristiansen.

Retten er klar over at DNA-analysene ikke kan knyttes direkte til Viggo Kristiansen. Det som blir utslagsgivende for retten er tre punkter:

  1. DNA-analysene utgjør sikre bevis for at ugjerningene ble begått av to personer.
  2. Viggo Kristiansen kan ikke utelukkes som gjerningsmann på bakgrunn av analyseresultatene.
  3. Lokalisering av mannlig DNA på ofrene styrker Jan Helge Andersens forklaring om hvordan overgrepene ble begått og hvem som forgrep seg på hvilket offer.

DNA-analysene gis på denne måten så stor betydning i bevisvurderingen at retten velger å se vekk fra Viggo Kristiansens teledata, som plasserer ham et annet sted enn åstedet i tidsrommet som ugjerningene ble begått.

Problemet med dommen

Som nevnt over har tre nye sakkyndige uttalt at DNA-analysene er svært usikre og at de ikke gir noe sikre bevis for at ugjerningene ble begått av to gjerningsmenn, slik retten la til grunn.

Avhørsdokumenter viser også at Andersens forklaring om overgrepene ble endret slik at det skulle passe til DNA-analysene. Retten kunne ikke ha lagt vekt på at Andersens forklaring stemte med lokalisering av DNA, dersom retten samtidig hadde fått vite at han først forklarte seg motsatt, og at han endret forklaring etter å ha blitt konfrontert med DNA-analysene.

Retten fikk heller ikke vite at en av analysene viste mannlig DNA som ikke kunne stamme fra verken Andersen eller Kristiansen. Denne analysen ble rapportert som negativ. Når retten la til grunn at analysene med sikkerhet viste to gjerningsmenn og at at Kristiansen ikke kunne utelukkes, ville denne kunnskapen ha satt analysene i et annet lys.

I ettertid (2010) ble det samme ekstraktet testet på nytt. Nå kom det utslag for en DNA-profil som er forenelig med Jan Helge Andersen. Samtidig fikk man utslag for enda mer mannlig DNA som ikke er forenelig med verken Kristiansen eller Andersen. I ettertid har både Pope og Farmen konkludert med at Kristiansen ikke er bidragsyter til DNA fra denne analysen.

Et annet forhold som antakelig har hatt stor betydning for vurderingen av hvor sikre DNA-analysene var, er at retten ble forelagt en påstand om at dette dreide seg om analyser av DNA fra sæd som var funnet på ofrene. Dette er imidlertid ikke korrekt, og retten må enten ha blitt forledet eller så har retten misforstått. Det dreide seg om ytterst få sædceller som ble identifisert i mikroskop og man klarte aldri å påvise DNA fra sædekstraktene, verken i Norge eller i Spania. I realiteten er det ikke mulig å si sikkert hva slags celler DNA-utslagene stammer fra. At det ikke nødvendigvis er DNA fra sæd, viser nye analyser av samme ekstrakter, hvor man fikk utslag for kvinnelig DNA i flere prøver.

Kort oppsummert peker de sakkyndige på at det ikke er mulig å utelukke kontaminasjon (forurensning) av DNA-analysene, som er et vanlig problem. Utslagene som ble rapportert som DNA fra en gjerningsmann nummer to, var så svake at de sakkyndige i dag mener at det heller ikke er mulig å med sikkerhet skille det fra støy i analyseprosessen. Ragne Farmen påpeker at terskelverdiene for støy, som ikke skal være en del av analysen, vanligvis settes høyere enn utslagene som i 2000 ble rapportert som sikre funn av DNA.

Susan Pope kommenterer også at det ikke er gjort tilstrekkelig for å utelukke Viggo Kristiansen. Hun påpeker at flere av hans DNA-markører burde vært tilstede dersom DNA stammer fra ham, uten at man har utslag for disse markørene i analysene.

Jan Helge Andersens forklaring er så full av feil, usannsynlige påstander og påviselige usannheter at han ikke kan tillegges noen bevisvekt i det heletatt. Man må dessuten legge til grunn at det er bevist at Jan Helge Andersen var på åstedet og begikk ugjerningene (man har hans DNA-profil fra hår fra åstedet og fra biologisk materiale funnet i ett av ofrene).  Vi mener det er direkte uforsvarlig å ukritisk legge til grunn en forklaring fra en person som man vet at har begått så alvorlige forbrytelser. Er en person i stand til å voldta og drepe barn, så kan man ikke holde det for umulig at personen også er i stand til å lyve om det for å slippe billigst mulig unna selv.

Vi viser her til vår gjennomgang av feil og mangler i Jan Helge Andersens forklaring.

Mobilbeviset

Fire tekstmeldinger til og fra Viggos mobiltelefon er alle sammen formidlet over en mobilbase med utmerket dekning hjemme hos Viggo Kristiansen, der han sa at han oppholdt seg. Denne mobilbasen har ikke dekning på åstedet eller langs den ruta Jan Helge sa at de to gikk sammen. Flere andre basestasjoner dekker åstedet og området Jan Helge Andersen hevder de befant seg i, men ikke den basen som Viggos telefon var koblet opp mot.

Både Telenor og Teleplan har beregnet dekningsområdet. Over flere dager har de foretatt målinger langs Jan Helges påståtte rute i Baneheia. Ingen av dem har fått kontakt med basestasjonen fra det aktuelle området. Også da Telenor låste telefonen til basestasjonen, slik at de basene som dekker Baneheia ikke skulle slå inn, mistet de forbindelsen nesten med en gang de begynte på Jan Helge Andersens påståtte rute.

Andersen sier at de forlot Svarttjønn og gikk sammen inn i Baneheia cirka klokken 18.10. Han forteller at de var sammen og befant seg utenfor dekningsområdet helt frem til cirka klokken 20.00, da de skilte lag etter drapene og angivelig gikk hver sin vei hjem til Viggo Kristiansen.

I perioden mellom klokken 18.10 og 20.00 har Kristiansen følgende mobiltrafikk:

Klokken 18.55: Inngående melding.

Klokken 18.57: Utgående melding.

Klokken 19.24: Inngående melding.

Klokken 19.37: Utgående melding.

I tillegg har han mobilsamtaler klokken 20.19 og 20.33.

Viggo Kristiansen kan ikke ha vært sammen med Jan Helge i Baneheia mellom klokken 18.10 og 20.00 og begått ugjerningene, samtidig som han har både inngående og utgående mobiltrafikk over en mobilbase som ikke dekker dette området.

Den utgående meldingen klokken 18.57 sendes fra Kristiansens mobil omtrent femti minutter etter at Jan Helge sier at de to forlot Svarttjønn og forlot det som er dekningsområdet til den aktuelle mobilbasen.

Tilfeldigvis er dette også omtrent samtidig med det tidspunktet som Jan Helge og politiet kom frem til at de skal ha møtt jentene og lokket dem  vekk fra stien.

Det er heller ikke mulig å forskyve tidspunktet for når de to traff ofrene. De drepte barna ble observert på badebrygga cirka klokken 18.45 og da var en av dem fortsatt i vannet.

Skyver man tidspunktet fremover i tid, så er likevel ikke Jan Helge Andersens forklaring om hvor de befant seg før møtet i tråd med den utgående meldingen klokken 18.57. På dette tidspunktet hevder Andersen at de to befant seg syd for eller vest for åstedet, som ligger lenger unna basestasjonen enn selve åstedet. Samtidig vil en slik forskyvning medføre at man nærmer seg de andre to tekstmeldingene, klokken 19.24 og 19.37.

Det er ikke mulig å konstruere et forløp som gjør Jan Helge Andersens forklaring forenelig med Viggo Kristiansens mobildata.

Selv om man skulle forlate Andersens forklaring fullestendig, og med det se vekk fra det eneste som knytter Kristiansen til ugjerningene, er det likevel ikke mulig å konstruere et plausibelt hendelsesforløp som gir Kristiansen anledning til å være på åstedet og begå ugjerningene han er dømt for, i tidsrommene mellom tekstmeldingene.

Vi viser her til overingeniør Halvard Sivertsens gjennomgang av mobilbeviset.

Retten la til grunn at en ikke så noe motiv for at Andersen skulle trekke Kristiansen inn i saken. Vi mener at motivene er flere og veldig lett å få øye på. Det er imidlertid ikke mulig å argumentere mot at retten sier de ikke ser motivet. Vi mener likevel det sentrale må være om Jan Helge Andersen faktisk snakker usant. Når en kan dokumentere at han ikke snakker sant, så må det spille mindre rolle om retten forstår hvorfor han lyver.

De viktigste grunnene for at Baneheia-saken må gjenåpnes

1) Nye sakkyndige uttaler at DNA-bevisene ikke er sikre. Dette er såkalte nye bevis etter straffeprosesslovens § 391 nr. 3, om gjenåpning av straffesaker.

2) Flere fageksperter innen telekommunikasjon konkluderer med at mobilbasen som Viggo Kristiansens mobildata ble formidlet over ikke dekker åstedet eller området som Jan Helge Andersen hevder at de to befant seg i.  Derimot har mobilbasen utmerket dekning hjemme hos Viggo Kristiansen, der han hevdet at han befant seg. Andersens forklaring er dermed ikke forenelig med Viggo Kristiansens teledata.

Rettens tilsidesettelse av Viggo Kristiansens mobildata er problematisk på flere måter. For det første skulle et så sterkt teknisk motbevis utgjort grunnlag for tvil som skulle kommet tiltalte til gode. Dette skjedde ikke. For det andre finner retten på egne alternative forklaringer til teledataene som det ikke ble ført bevis for i retten, som er i direkte strid med Andersens forklaring (som retten legger til grunn at er troverdig) og som i enkelte tilfeller er i strid med fysiske lover. Når retten skal vurdere tvil som skal komme tiltalte til gode, så skal retten se vekk fra teoretisk og oppkonstruert tvil. Det retten gjør er imidlertid det motsatte. Retten legger til grunn en oppkonstruert og teoretisk forklaring som blir benyttet til å sette rimelig tvil til side.

Vi viser her også til Frode Helmich Pedersens gjennomgang av Baneheiadommen i SAMKUL-prosjektet ved Universitetet i Bergen.

Dette utgjør såkalt særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, som er vilkår for gjenåpning etter straffeprosesslovens § 392 andre ledd.

3) Avhørsprotokoller viser at Jan Helge Andersen endrer forklaring mange ganger. Hans forklaringer inneholder en lang rekke påviselige usannheter. Han forklarer seg uriktig om hva han gjorde i tiden forut for drapene, om hva som skjedde da Viggo Kristiansen angivelig ble med ham inn i Baneheia, om ruta de angivelig gikk i Baneheia og hvor de domfelte angivelig oppholdt seg, og også om en rekke forhold angående ugjerningene på åstedet. Andersens mange endrede forklaringer og påviselige usannheter utgjør dels nye bevis etter straffeprosesslovens § 391 nr. 3, og er også særlige forhold som gjør det tvilsomt om dommen er riktig, som er vilkår for gjenåpning etter straffeprosesslovens § 392 andre ledd.

Se TV2s intervju med Susan Pope og Ragne Farmen her.

Se Frederik Torp Petersens rapport om DNA-analysene her: rapport-fra-danmark.

Les om en politioverbetjent som i 2018 uttaler at det ser ut til at Viggo Kristiansens mobiltrafikk gir ham alibi for drapstidspunktet.

Se TV2s artikkel om mobilbeviset her.

Les mer om Jan Helge Andersens mange uriktige påstander.

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close