MOBILBEVISET I BANEHEIASAKEN

Rapportens forfatter

 Halvard Sivertsen

Født: 27.1.1948

Sivilingeniør. Cand. scient. med hovedfag i fysikk ved Universitetet i Bergen 1992.
Fagområde: Mikroelektronikk.

Ansatt i Telenor fra 1977. De siste 20 årene som overingeniør i Telenorselskapet Norkring.
Fagområde: Kringkasting. God kjennskap til dekningsproblematikk.

Pensjonist fra 2015.

Bakgrunn for rapporten

Det såkalte mobilbeviset dukket tidlig opp som et element i Baneheiasaken. Det var Kripos som hadde ansvar for å samle inn og bearbeide elektroniske spor, og det ble på et tidlig tidspunkt innhentet trafikk-data fra teleoperatørene for mulige involverte, vitner eller mistenkte. For Viggo Kristiansen, som hadde Telenorabonnement, ble det innhentet data fra Telenor om hans bruk av mobiltelefonen i det aktuelle tidsrommet.

I første omgang gjaldt dette bare utgående trafikk. Det foreligger en egenrapport fra politiførstebetjent Geir Filseth datert 25.6.2000 der trafikkdata for Kristiansens mobiltelefon er vedlagt. Av utskriften går det frem at det ble sendt to tekstmeldinger kl. 18:57:34 og kl. 19:37:39, begge til det samme nummeret. For telefonsamtalene er det i oversikten oppgitt hvilken basestasjon samtalen har gått over, men dette er ikke oppgitt for tekstmeldingene.

Det ble tatt skritt for å identifisere eierne av de telefonnumrene det var ringt eller sendt tekstmeldinger til. I en rapport fra politibetjent Oddbjørn Lunde datert 12.7.2000, er eierne av de aktuelle telefonnumrene listet opp. Her finner vi navnet på den jenta Kristiansen hadde sendt tekstmeldinger til.

Etter Kristiansen ble anholdt ble det innhentet mer utførlige data fra Telenor for en lengre periode og nå også med utskrift av inngående trafikk. En analyse av disse dataene viser at Kristiansen også mottok to tekstmeldinger i det aktuelle tidsrommet. Men denne analysen ble først foretatt lenge etter at etterforskningen var avsluttet, faktisk først etter at rettssaken var påbegynt. Dataene ser ikke ut til å ha spilt noen rolle i etterforskningen. Dataene var heller ikke tilgjengelige for forsvarerne. Det tok syv måneder før andre fikk kjennskap til disse trafikkdataene.

Det etterforskerne visste var at Kristiansen hadde sendt to tekstmeldinger. Disse var interessante fordi de var sendt på to tidspunkt da Kristiansen ifølge Jan Helge Andersens forklaring var involvert i draps-handlingene. Men politiet ser, så lenge etterforskningen pågikk, ikke ut til å ha gjort undersøkelser for å slå fast hva Telenors trafikkdata kunne si om hvor Kristiansen kunne ha befunnet seg når han sendte tekstmeldingene. Etterforskningen ble avsluttet uten at de innsamlete trafikkdata var analysert, saken ble oversendt statsadvokaten, tiltale ble tatt ut og rettssaken berammet.

Offentligheten ble først kjent med Kristiansens mobilbruk etter rettssaken var begynt. På rettsakens andre dag opplyste aktor, statsadvokat Edward Dahl, ifølge Aftenpostens referat, at Kristiansen, mens over-grepene ble begått, hadde sendt tekstmeldinger til en kamerat. Det var under eksaminasjonen av Andersen aktor trakk frem tekstmeldingene og hensikten ser ut til å ha vært å så tvil om Andersens forklaring. Det aktor ville ha frem var åpenbart at Andersen hadde oversett Kristiansens mobilbruk fordi han selv var opptatt med å begå overgrep mot jentene. At det at tekstmeldingene ble kjent satte i gang en diskusjon om Kristiansen hadde alibi for drapstidspunktet, ser ikke ut til å være tilsiktet.

Etter at tekstmeldingene på denne måten var blitt kjent, mottar Geir Filseth i Kripos en henvendelse fra politiavdelingssjef Magne Storaker i Kristiansand politidistrikt som ville vite om det er mulig å finne ut hvor Kristiansen befant seg da han sendte de to tekstmeldingene. Det er formodentlig Kristiansens forsvarer som har etterspurt denne informasjonen. Det er fremdeles bare snakk om de to meldingene Kristiansen har sendt. Filseth henter nå frem de trafikkdataene han hadde mottatt fra Telenor syv måneder tidligere og henvender seg til Telenor for å få hjelp til å tolke disse dataene.

I Filseths egenrapport datert 3.5.2001, 11 dager etter at rettssaken hadde startet, blir det for første gang dokumentert at Kristiansen også hadde mottatt to tekstmeldinger, kl. 18:55:59 og kl. 19:24:50. Av rapporten fremgår det at både de sendte og de mottatte tekstmeldingene er formidlet via basestasjonen EG_A og at Kristiansens mobil følgelig ha befunnet seg innenfor dekningsområdet til denne basestasjonen. Men, Filseths kontakt i Telenor har ikke oversikt over hvilke områder dekningsområdet omfatter. Hun lover imidlertid å ta kontakt med rette vedkommende i Telenor Mobil og få ham til å sende denne informasjonen direkte til Storaker.

Den 9.5.2001 mottar Storaker en faks fra sikkerhetssjef Audun Tollum-Andersen i Telenor Mobil med beskrivelse av dekningsområdet for EG_A. Av faksen fremgår det at, for å si hvor langt inn i Baneheia dekningsområdet strekker seg, må det utføres målinger. Dette fører til at det blir rettet en henvendelse til Telenor om å bistå med målinger, og allerede den 11.5 er Telenor i gang med målingene.

Tre dager med målinger resulterer i en rapport til Kristiansand politidistrikt med den klare konklusjonen at det ikke er mulig å kommunisere via EG_A på åstedet eller i det området der Kristiansen ifølge Jan Helge Andersens forklaring skal ha befunnet seg.

Dette området er beskrevet på et kart over Baneheia som etterforskerne utarbeidet i samarbeid med

Andersen og som viser den ruten de to guttene skal ha fulgt. Andersen har også deltatt i en rekonstruksjon i Baneheia og har bekreftet at den inntegnete ruten på dette kartet er korrekt gjengitt.

 VEDLEGG 1: Kart over Baneheia med inntegnet trasé.Kart over Baneheia med inntegnet trase

Hva er et dekningsområde?

Et dekningsområde er et område der det er mulig å bruke mobiltelefonen. Alle som har en mobiltelefon har opplevd å være i et område der det ikke er mobildekning eller der dekningen er dårlig. En vanlig mobiltelefon viser om det er dekning der brukeren befinner seg, men sier ingenting om hvilken base-stasjon telefonen er koblet opp mot.

Basestasjonene i GSM-systemet er nødt til å ligge tett. Dette fordi det som avgjør om det er dekning i et område, ikke er om mobilen er i stand til å motta signalene fra basestasjonen, men om basestasjonen er i stand til å motta signalene fra mobiltelefonen.

I tillegg til å ligge tett og dekke avgrensete områder, er det viktig for at systemet skal fungere at det også er god overlapping mellom dekningsområdene. Dersom en bruker har en samtale gående skal han fritt kunne bevege seg fra det ene dekningsområdet til det andre, uten at samtalen blir brutt. Det vil si at mobiltelefonen kobler seg fra en basestasjon og over til en annen uten at brukeren merker noe.

At basestasjonene ligger tett og har god overlapping betyr også at systemet blir mer robust. Dersom en basestasjon går ned på grunn av feil, vil det i områder med god dekning ikke nødvendigvis merkes av brukerne fordi andre basestasjoner kan overta trafikken.

Overlapping er imidlertid bare mulig for basestasjoner som benytter forskjellig frekvens. Dersom dekningsområdene for to basestasjoner, som benytter samme frekvens, overlapper får vi et område med interferens der de to signalene vil ødelegge for hverandre og ingen kommunikasjon vil være mulig. Like viktig, som å sørge for at det er god overlapping i systemet, er det å sørge for at to basestasjoner som benytter samme frekvens ligger så langt fra hverandre at de ikke har overlappende områder.

Frekvenser er en begrenset ressurs og gjenbruk av frekvenser er helt nødvendig. Derfor vil en vesentlig del av planleggingen av et mobilnett består i å avgrense dekningsområdet til den enkelte basestasjon, slik at man vet hvor det er trygt å legge en basestasjon som benytter samme frekvens. Til dette bruker man direktive antenner (retningsstyrte) som begrenser utstrålingen til et bestemt område. Et slikt område kalles for en celle. Dersom en basestasjon har flere antenneretninger dekker hver av antenneretningene en celle.

En mobiltelefon som er påslått og som befinner seg i et område med mobildekning, vil alltid være oppkoblet mot en basestasjon. Det er grunnprinsippet for at systemet skal fungere. En mobiltelefon som er påslått og som befinner seg i et område med dekning er i en av to mulige tilstander. Dersom telefonen har en samtale gående er den i aktiv modus (Active Mode). Dersom den ikke har en samtale gående er den i hvilemodus (Idle Mode).

Viggo Kristiansen hadde ingen samtaler gående i det aktuelle tidsrommet, så hans telefon var hele tiden i Idle Mode. I Idle Mode sender mobiltelefonen kontinuerlig ut et signal som gjør at den kan identifiseres av systemet og den lytter kontinuerlig til signalene fra omkringliggende basestasjoner.  Den kobler seg alltid til den basestasjonen som har det beste signalet. Får den en oppkalling, har systemet kontroll på hvilken basestasjon mobilen er koblet til, og vil sette opp en forbindelse over denne basestasjonen.

Det beste signalet vil i de aller fleste tilfellene si det sterkeste signalet, men signalkvalitet er også et kriterium, og dersom det er mye feil i det signalet som har det høyeste nivået kan mobilen koble seg til en basestasjon som har et lavere signalnivå, men bedre signalkvalitet. Men, signalstyrke er som sagt hovedkriteriet. I et område der det er dekning fra flere basestasjoner vil en mobiltelefon i de aller fleste tilfeller være koblet til den basestasjonen som har det høyeste signalnivået.

Dersom en mobiltelefon, som befinner seg i dekningsområdet til en bestemt basestasjon, forflytter seg inn i dekningsområdet til en annen basestasjon vi telefonen på et tidspunkt koble seg over til den nye stasjonen. Dette er ikke noe brukeren merker, enten telefonen er i Idle Mode eller i Active Mode. Et område der signalene fra to basestasjoner er omtrent like sterke, kalles for et cellegrenseområde. Dersom man befinner seg i et cellegrenseområde når man skrur på mobilen vil det være tilfeldig hvilken base-stasjon den kobler seg til. Det er imidlertid lagt inn en treghet i systemet som gjør at når man kommer fra dekningsområdet til en basestasjon og beveger seg inn i dekningsområdet til en annen vil telefonen ikke koble seg over med en gang signalet fra den andre stasjonen blir det sterkeste. Dette for å hindre raske og unødvendige omkoblinger mellom basestasjonene. Det er to kriterier som må være oppfylt for at mobil-telefonen skal skifte basestasjon. For det første må signalet fra den nye basestasjonen være et visst nivå høyere enn signalet fra den basestasjonen man allerede er koblet til. 3 dB er det vanligste nivået. Det tilsvarer en dobling av signalstyrken. For det andre må dette signalnivået være stabilt 3 dB høyere over et visst tidsrom.

I praksis betyr dette at når man beveger seg fra dekningsområdet til basestasjon A og i retning av base-stasjon B, vil mobiltelefonen være koblet til basestasjon A også når man beveger seg inn i cellegrense-området mellom de to stasjonene. Først når man har kommet så langt at signalet fra basestasjon B er stabilt 3 dB høyere enn signalet fra basestasjon A, vil telefonen koble seg over til B. Dette fysiske punktet vil da ligge på den ene cellegrensen mellom det to basestasjonene. Telefonen er nå koblet opp mot basestasjon B og hvis man nå snur og beveger seg mot A vil telefonen være koblet til B inntil man kommer til det punktet der signalet fra A er stabilt 3 dB høyere enn signalet fra B. Der befinner den andre celle-grensen seg. Det er altså området mellom disse to grensene som er definisjonen på et cellegrenseområde.

Innenfor dette området kan det naturligvis finnes mindre områder der signalet fra den ene eller den andre basestasjonen er sterkt nok til å trigge en handover.

Dekningsområdet til en basestasjon består altså av et primærdekningsområde der signalene fra denne stasjonen er dominerende og ett eller flere cellegrenseområder, der signalene fra andre basestasjoner er på omtrent det samme nivået. I tillegg vil man som oftest ha et område der signalnivået i og for seg er tilstrekkelig til å kunne kommunisere, men der signalene fra andre basestasjoner er dominerende slik at det i praksis vil være en av disse en mobiltelefon vil koble seg til. Et slikt område vil altså ikke være en del av basestasjonens dekningsområde.

Telenors rapport

De første målingene ble foretatt fredag 11. mai, 18 dager etter at rettsaken var startet. I Telenors rapport heter det:

«Etter anmodning fra sikkerhetssjef Audun Andersen Tollum ble det foretatt målinger sammen med

Storaker i politiet. (…) Målingene ble foretatt med telefoner med kanaldisplay på steder som politiet anså som sentrale i saken. Målinger (oppringninger) ble foretatt på åstedet og på flere aktuelle utsiktspunkter. Vi fikk ikke inn EG_A på noen steder bortsett fra på ett av utsiktspunktene lengst mot Eg. Her var EG_A svakt inne på nabolisten, men flere andre celler var mye sterkere. Først når vi var ca. 200 m fra parkeringsplassen ved Svarttjønn ble det tatt handover til EG_A

Det var altså politiavdelingssjef Storaker fra politiet som anviste hvor det skulle måles. Åstedet var det naturlige utgangspunktet, og de andre stedene det ble foretatt målinger er i rapporten beskrevet som

«utsiktspunkter», altså steder der sannsynligheten ville være størst for å kunne få inn signalene fra EG_A. Det viste seg å ikke være mulig. Det var ikke bare det at signalene fra andre basestasjoner var dominerende, det var overhodet ikke mulig å få inn signalene fra EG_A. Bare på ett målepunkt, det som lå

nærmest Eg, og altså lengst borte fra åstedet, var det mulig å registrere et svakt signal fra EG_A, men her var signalene fra andre basestasjoner mye sterkere. Selv her ville altså en mobiltelefon altså ikke koble seg til EG_A, men til den basestasjonen som var dominerende.

Mandag 14.mai er Telenor igjen i Baneheia og foretar nye målinger. I Telenors rapport heter det:

«Anmodning fra politiet (via sikkerhetssjefen i TM) om nye målinger. (…) Fra politiet var det etterforsker Geir Hansen. Målingene startet ved parkeringsplassen ved Svarttjønn og ruten vi fulgte ble anvist av politiet. Denne ruten ble foretatt med oppkoblet telefon. Se bilde 3. Vi hadde kun EG_A et lite stykke før den ga handover til andre celler ned i kvadraturen. På åstedet og andre aktuelle steder prøvde vi å “tvinge” måletelefonen over på EG_A uten å lykkes noen gang. Vi foretok også målinger i området Engstien 2 A som er hjemmet til den siktede Viggo

Samme ettermiddagen foretok Telenor nye målinger uten at politiet var tilstede, denne gangen med telefonen i Idle Mode (ikke oppkoblet). I rapporten heter det:

«Resultatet av denne målerunden bekreftet tidligere målinger at EG_A ikke dekker åstedet eller de andre aktuelle stedene

Vi ser at Telenor denne dagen gikk opp hele den ruten Andersen hevdet at han og Kristiansen hadde fulgt etter at de forlot parkeringsplassen ved Svarttjønn. Etter kort tid mistet de forbindelsen med EG_A for aldri senere å få den igjen. Dette gjelder hele det området der Andersen forklarte at de to hadde oppholdt seg. Selv når man låste frekvensen til EG_A var det ikke mulig å registrere noe signal. Derimot var signalstyrken utmerket i området rundt Kristiansens bopel der han hevdet å ha oppholdt seg.

Tirsdag 15.mai ble det foretatt nye målinger også uten at politiet var til stede. Ved denne anledningen deltok dekningssjefen i Telenor Mobil, Bjørn Amundsen. I rapporten heter det:

«På denne turen ble telefonen til Bjørn Amundsen logget av driftspersonalet for Kristiansand BSC1. Vi var igjen på åstedet og flere av de samme stedene som vi hadde målt før og vi fikk heller ikke inn EG_A ved disse målingene/testene

At Amundsens telefon ble logget, vil si at Amundsen mens han beveget seg rundt i det aktuelle området foretok oppringninger og at driftspersonalet noterte hvilken basestasjon oppringningene gikk over. Ingen gikk over EG_A.

På grunnlag av disse målingene og en teoretisk beregning av dekningsområdet for EG_A, ble det ut-arbeidet et kart som viste det beregnete dekningsområdet for EG_A. Dette er egentlig ikke et kart men et luftfoto av Baneheiaområdet der primærdekningsområdet for EG_A er tegnet inn. På bildet er også åstedet markert, samt beliggenheten til basestasjonen EG_A.

 VEDLEGG 2: Sannsynlig dekningsområde for EG_A. Utarbeidet av Telenor.

Sannsynlig dekningsområdet Eg_A

Rapporten konkluderer med at det er «lite sannsynlig at Telefonen (simkortet) var på åstedet da de aktuelle meldingene ble sendt/mottatt.»

Rapporten slår også fast:

  • At det var god kapasitet i nettet i det aktuelle tidsrommet
  • At det ikke var registrert uregelmessigheter eller feil i nettet, som kunne ha hatt betydning for dekningsforholdene
  • At det i løpet av det året som var gått fra drapsdagen, og frem til målingene var utført, ikke var foretatt endringer i nettet som skulle tilsi at de utførte målingene ikke var representative for forholdene slik de var den 19.5.2000.

Resultatet av disse målingene ble lagt frem i retten av dekningssjef Bjørn Amundsen 15.mai, altså samme dag som de siste målingene ble foretatt. Dette vakte oppsikt. I Dagbladets referat heter det i overskriften:

«Mobilbombe i Baneheia».

«Som nest siste vitne sprang Telenors eksperter en bombe i Baneheia-saken. Basestasjonen som Viggo Kristiansens mobiltelefon kommuniserte med på drapskvelden dekker ikke åstedet i Baneheia, viser nye målinger fra Telenor.

Telenor har i går og i dag foretatt målinger i Baneheia for å se om basestasjon EG_A, som mottok og sendte flere tekstmeldinger som skulle til Viggos mobil drapskvelden, faktisk dekker åstedet.

Telenor Mobils dekningssjef Bjørn Amundsen la fram et kart som viste dekningsområdet for EG_A. Dette området inkluderer ikke åstedet i Baneheia.

Det er overveiende sannsynlig at sim-kortet har befunnet seg i dette området, sa Amundsen.

Han har i dag gjennomført målinger på åstedet selv, og i så å si alle tilfeller gikk samtalene gjennom en stasjon på Odderøya, i andre enden av sentrum. Et par samtaler gikk via Caledonien like ved. Ingen av samtalene gikk via EG_A.

Vi har ikke greid å henge på EG_A i dette området, sa Amundsen.

– Selv om vi faktisk låste en av telefonene på EG_A greide vi ikke å sette opp en samtale over den base-stasjonen når vi var i dette området.

Denne basestasjonen ligger i de tiltaltes nabolag. Viggo Kristiansen oppgir å ha oppholdt seg i sin

bunker like utenfor hjemmet drapskvelden. Politiet har i sin etterforskning brukt teoretiske dekningskart som ikke er basert på faktiske målinger. Disse nye målingene er gjennomført på initiativ av Kristiansens forsvarer Tore Pettersen

Det er grunn til å notere seg at Amundsen ifølge dette referatet brukte uttrykket «overveiende sannsynlig» om hvor Kristiansens mobiltelefon må ha befunnet seg da de omtalte tekstmeldingene ble utvekslet. For å tydeliggjøre hva dette faktisk innebærer her jeg overført det beregnete dekningsområdet for EG_A til det kartet over Baneheia som viser hvor Viggo Kristiansen ifølge Jan Helge Andersens forklaring skal ha befunnet seg.

VEDLEGG 3: Kart over Baneheia med inntegnet trasé og dekningsområde for EG_A.

Ifølge Andersens forklaring har de to guttene etter at de forlot området ved Svarttjønn, noe etter kl. 18, ikke på noe tidspunkt vært i nærheten av dekningsområdet for EG_A.

Det er verd å merke seg det Dagbladet skriver om politiets etterforskningsmetoder, at politiet har brukt teoretiske dekningskart som ikke er basert på faktiske målinger. Dersom dette er informasjon som stammer fra politiet, er det ikke riktig iflg etterforskningsmaterialet. Politiet hadde, frem til rettssaken startet, ikke sjekket dekningsområdet for EG_A. Inntil Filseths rapport forelå den 3. mai var etter-forskerne ikke klar over at tekstmeldingene var formidlet over EG_A.

Etter at Telenors rapport var lagt frem mottok politiet flere henvendelser fra folk som mente å kunne påvise svakheter i Telenors analyse. I Dagbladets referat 21.5 heter det:

«Eksperter fra blant andre telekonsulentselskapet Teleplan kritiserte i forrige uke Telenors eksperter for ikke å ha tatt hensyn til om hvorvidt atmosfæriske forhold kunne føre til at EG_A hadde dekning på åstedet drapskvelden. Telenors sikkerhetssjef innrømmet i dag i retten at dette hadde de ikke sett nærmere på, og at dette lå utenfor hans kompetanse.»

(I den rapporten Teleplan selv senere utarbeidet, blir det utelukket at atmosfæriske forhold kan ha hatt noen betydning for dekningsforholdene.)

Det forholdet som vakte mest oppsikt var usikkerheten om tidspunktet for den meldingen som var registrert mottatt kl. 19:24. At Kristiansen hadde befunnet seg innenfor dekningsområdet for EG_A da han sendte to meldingene kl. 18:57 og kl. 19:37 ga et tidsrom på 40 minutter som i det minste ga en teoretisk mulighet for at han kunne ha rukket å begå ugjerningene. Men dersom han også hadde befunnet seg innenfor dekningsområdet til EG_A kl. 19:24, ble dette tidsrommet redusert til 27 minutter. Dette inkluderte den tiden Kristiansen måtte ha brukt på å bevege seg mellom dekningsområdet for EG_A og åstedet. I sin forklaring i retten den 16.5 åpnet sikkerhetssjef Audun Tollum-Andersen for at det registrerte tidspunktet kunne være det tidspunktet denne meldingen var sendt. Kristiansens mobil kunne ha vært avslått og meldingen først mottatt da Kristiansen slo på mobilen rett før kl. 19:37. Med denne muligheten åpen, tok retten pause til over 17.mai-helgen.

Da rettsaken startet igjen mandag 21.5 ble det imidlertid klart at denne muligheten kunne avskrives.

Telenors eksperter hadde brukt helgen til å granske omstendighetene omkring denne tekstmeldingen og var kommet frem til at Kristiansens mobil måtte ha vært påslått og ha befunnet seg innenfor dekningsområdet til EG_A også kl. 19:24. Dersom en tekstmelding blir sendt til en mobil som er avslått, eller befinner seg utenfor dekningsområde, blir meldingen lagret i systemet i påvente av at mobilen til mottaker skal koble seg opp mot en basestasjon. Når forbindelsen er opprettet blir meldingen overlevert. Det tidspunktet som blir registrert i systemet er det tidspunktet da meldingen blir mottatt av mottakers mobil-telefon. Dette tidspunktet sier ingenting om når meldingen blir lest, kun når mobilen har mottatt den.

Kl. 19:24:50 er altså det tidspunktet da Kristiansens mobil mottok denne tekstmeldingen via EG_A og mobilen må følgelig også da ha vært innenfor dekningsområdet til denne basestasjonen, selv om

Kristiansen kan ha lest meldingen på et senere tidspunkt.

En tredje usikkerhet som ble trukket frem, var om det likevel kunne ha vært mulig å sende tekstmeldinger via EG_A. Generelt kreves det et høyere signalnivå for å kunne gjennomføre en samtale enn for å sende en tekstmelding. De fleste av Telenors tester var gjort ved at det ble foretatt oppringninger.

Tirsdag 22. mai ble det derfor utført nye målinger. Hensikten var å få bekreftet om det var mulig å sende eller motta tekstmeldinger via EG_A. Ved denne anledningen ble telefonen låst til EG_A og det ble foretatt en målerunde fra parkeringsplassen ved Svarttjønn langs den ruten politiet tidligere hadde anvist fra parkeringsplassen til åstedet. Ved regelmessig mellomrom ble det forsøkt å sende tekstmeldinger.

Målingene viste at med en gang man forlot det området, som på dekningskartet var markert som dekningsområdet for EG_A, var det ikke lenger mulig å sende eller motta tekstmeldinger. På tilbakeveien var det først når man kom inn i det markerte dekningsområdet at det igjen ble mulig å sende meldinger og det var også først da at svaret på de tekstmeldingene som var sendt tidligere ble mottatt.

Dermed skulle usikkerheter omkring Kristiansens mobilbruk være ryddet av veien. Tilsynelatende hadde Kristiansen et klart alibi.

Dommen i byretten.

Dommerne i byretten valgte å se bort fra dette alibiet. I dommen heter det:

«Det er for retten ikke mulig å fastslå endelig hva som har skjedd med hensyn til Kristiansens mobiltelefonbruk. Fra Telenors side er det videre opplyst at man ikke ser det vil være praktisk mulig å foreta ytterligere undersøkelser som kan utdype dette. Ut fra bevisførselen finner retten likevel ikke at den mobiltelefonbruk som har vært endrer på vurderingen av de øvrige bevisene, som etter rettens vurdering bekrefter utover enhver rimelig tvil at tiltalte Kristiansen sammen med tiltalte Andersen utførte voldtektene og drapene nevnt i tiltalebeslutningens post I – III

Om Telenors undersøkelser heter det:

«Tiltalte Kristiansen har som allerede nevnt forklart at han etter å ha snakket med Andersen ved Svarttjønn ca. kl. 18.00 den 19. mai gikk hjem og oppholdt seg i sin arbeidsbod. Der var han frem til Andersen kom tilbake fra joggetur, angivelig noe etter kl. 20.00. Det har ikke vært ført noen vitner som kan bekrefte Kristiansens forklaring på dette punkt. Imidlertid er det fremlagt en utskrift fra Telenor som viser bruken av Kristiansens mobiltelefon i det aktuelle tidsrom. Av denne fremgår det at han kl. 18.55 mottok en tekstmelding og selv sendte en kl. 18.57. Disse to gikk over basestasjon Eg-A. Primærdekningsområdet for denne basestasjonen dekker området nord for åstedet, vel 300 m fra dette. Målinger foretatt av Telenor over dekningsområdet for Eg-A senderen viser at man på åstedet ikke fikk kontakt med denne og at man måtte til nordenden av 3. Stampe før en vanlig mobiltelefon slår inn på denne senderen, dvs. innenfor det som er beskrevet som primærdekningsområdet. Etter de opplysninger retten har fått seg forelagt, bekrefter dette at da mobiltelefonen mottok en tekstmelding kl. 18.55 og senere sendte en melding kl. 18.57 så befant telefonen seg innenfor dekningsområdet til Eg-A senderen, dvs. et stykke nord for det som har vært som har vært åstedet for handlingene tiltalens post I – III bygger på. Senere er det mottatt en tekstmelding til samme mobiltelefon kl. 19.24 og sendt en tekstmelding kl. 19.37. Også disse to meldingene er gått over Eg-A senderen

Dommen legger til grunn at de opplysningene retten har mottatt om dekningsområdet for EG_A er korrekte. Dommen tar ikke noe forbehold om at det kan være usikkerheter knyttet til målingene eller de beregningene Telenor har utført. Dommen forsøker imidlertid å sannsynliggjøre at den mobilbruken som er dokumentert, ikke utelukker at Kristiansen kan ha begått de drapene han er tiltalt for.

Dommen trekker frem flere teorier som skal forklare hvordan Kristiansen likevel kan ha utført de handlingene han var tiltalt for. I dommen heter det:

«Aktor har til denne mobiltelefonbruken vist til at det ikke er noe i veien for at de to tiltalte frem til noe før kl. 19.00 befant seg innenfor det som har vært dekningsområdet for Eg-A senderen. Etter dette har de beveget seg frem mot åstedet og senere kommet i kontakt med de to fornærmede og gjennomført vold-tektene og drapene på disse. Tiltalte Andersen har forklart for politiet og i retten at han ikke på noe tidspunkt observerte Kristiansens mobiltelefon og derfor heller ikke registrerte at denne ble brukt mens ugjerningene fant sted. Han har imidlertid forklart at tiltalte Kristiansen, etter at drapene var utført, en periode var borte fra åstedet uten at Andersen visste hvor Kristiansen var. Det er etter rettens vurdering ikke noe i veien for at Kristiansen på det tidspunktet beveget seg over til det som har vært deknings-området for Eg-A senderen

Denne teorien har to svakheter. For det første: tidsaspektet. Kristiansen må ha brukt noe tid på å forflytte seg mellom dekningsområdet for EG_A og til åstedet. Under en befaring foretatt den 21.12.2001 deltok Jan Helge Andersen i en rekonstruksjon av den ruten han og Kristiansen skulle ha fulgt, fra parkeringsplassen ved Svarttjønn, til det utsiktspunktet rett vest for badeplassen ved 3. Stampe der guttene skulle ha observert de to badende jentene.

Rekonstruksjonen ble foretatt i det tempoet Andersen mente han og Kristiansen hadde holdt og tiden ble tatt med stoppeklokke. Fra bommen ved parkeringsplassen og frem til utsiktspunktet, brukte de vel 10 minutter. Dersom jentene akkurat var i ferd med å forlate badeplassen da guttene observerte dem og

guttene straks gikk dem i møte, er det mulig å tenke seg at guttene kan ha vært oppe på åstedet med jentene 5 minutter senere. De har i så fall brukt 15 minutter av de 27 minuttene de har til disposisjon. Klokken er da ca. 19:12 og det er 12 minutter før Kristiansen mottok en tekstmelding kl. 19:24. Da må han igjen ha vært tilbake til dekningsområdet til EG_A. Dersom han holdt samme tempo på turen tilbake må han altså ha forlatt åstedet senest kl. 19:15. Selv om man legger til grunn at Kristiansen kan ha løpt tilbake, og altså kan ha ventet litt før han dro, ser man at det er umulig at han har vært med på drapene i løpet av de minuttene han hadde til disposisjon.

Dersom vi legger til grunn at Kristiansen forlot åstedet kl. 19:15 kan han ha befunnet seg innenfor dekningsområdet til EG_A kl. 19:24. Nå går det 13 minutter før Kristiansen besvarer meldingen kl. 19:37. I løpet av disse 13 minuttene kan han ikke ha rukket frem og tilbake til åstedet. Han må ha oppholdt seg innenfor dekningsområdet. Etter kl. 19:37 kan han teoretisk igjen ha begitt seg tilbake til åstedet. Dette må han også ha brukt ca. 10 minutter på. Vi har da en periode på over en halv time mellom kl. 19:15 og kl. 19:45, der det er utelukket at Kristiansen kan ha oppholdt seg på eller i området rundt åstedet.

For det andre: Denne teorien stemmer ikke med Jan Helge Andersens forklaring. I følge den forlot de to guttene Svarttjønnområdet, og dekningsområdet for EG_A, ca. kl. 18:15. Deretter har han beskrevet den ruten de fulgte til et område vest for åstedet der de tilbragte tiden frem til ca. kl. 19 med å lete etter en teltplass. Dette er uforenelig med denne teoriens forutsetning om at guttene tilbragte tiden frem til kl. 19 innenfor dekningsområdet til EG_A.

La oss se på tiden mellom kl. 19:15 og kl. 19:45. I Andersens forklaring er dette det tidsrommet jentene ble voldtatt og drept. Vi må legge til grunn at Andersen befant seg på åstedet i denne perioden, det er jo hans egne ord. Kristiansen kan beviselig ikke ha vært der på dette tidspunktet. Hvis vi legger til grunn at Andersen husker feil når det gjelder tidspunktene, at ugjerningen fant sted etter at Kristiansen var kommet tilbake etter å ha sendt den siste tekstmeldingen, så må man samtidig konkludere at Andersen ikke har fått med seg at Kristiansen forlot ham i to perioder, en på 20 minutter og en på 30 minutter.

I dommen heter det videre:

«Andersen har forklart at Kristiansen til tider oppbevarte mobiltelefonen i en veske under setet på sykkelen han ved 18-tiden angivelig hadde parkert ved bommen ved Svarttjønn. Dersom telefonen har vært oppbevart innenfor dekningsområdet og telefonen var påslått vil den ha registrert inn tekst-meldingen som ble mottatt kl. 19.24 via Eg-A senderen. Har Kristiansen i den perioden han var borte fra åstedet returnert til sykkelen, har han eventuelt kunnet besvare denne henvendelsen kl. 19.37 før han igjen tok seg tilbake til åstedet og hjalp til med å fjerne spor.»

Det var Andersen som lanserte denne teorien etter at Telenor hadde lagt frem sin analyse. Denne teorien har den fordelen at den gir en plausibel forklaring på hvorfor Kristiansen skulle forlate åstedet og gi seg tilbake til Svarttjønn. Han kan ha kommet på at han hadde glemt mobilen i sykkelvesken. Denne teorien utvider tidsluken da drapene ble begått til 40 minutter og gir en teoretisk mulighet for at Kristiansen kan ha rukket å begå de forbrytelsene han er dømt for.

Han må fremdeles ha brukt tid på å forflytte seg i rommet, det må fremdeles ha gått 15 minutter fra han forlot bommen ved Svarttjønn til han hadde fått med seg jentene opp til åstedet og han må fremdeles ha brukt 10 minutter på å komme seg tilbake til bommen.

Nå er det ikke lengere tilstrekkelig at han er innenfor første mulige dekningsområde for EG_A, han må lenger bort og helt tilbake til bommen der sykkelen står parkert. Han kan altså ikke hatt mer enn maksimalt 15 minutter til disposisjon på åstedet.

Også her er svakhetene til teorien åpenbare. La oss ta utgangspunkt i Andersens opprinnelige forklaring om at Kristiansen låste sykkelen sin til bommen ved Svarttjønn og ga seg i vei sammen med Andersen mot 3. Stampe ca. kl. 18:15.

Dersom Kristiansen lot mobilen bli liggende i sykkelvesken, må det være fordi han glemte den. Han hadde kanskje opprinnelig tenkt å sykle rett hjem, men ombestemte seg og ble med Andersen på en fottur i stedet. Da er det fort gjort å glemme mobilen. Ca. kl. 18:40 beslutter Kristiansen å dra tilbake til Svarttjønn. En forklaring på det kan jo være at han kan ha kommet på at han har glemt mobilen i sykkelvesken. Kl. 18:54 er han tilbake ved sykkelen. Her er det to muligheter: Enten dro Kristiansen alene tilbake, eller så dro han sammen med Andersen. Ingen av disse to alternativene stemmer med Andersens forklaring. Dersom Kristiansen ga seg i vei alene, må man anta at han ga beskjed til kameraten om hvorfor han dro. At han hadde glemt mobilen. Dersom Andersen ble med, er det jo også grunn til å tro at han forklarte

Andersen hvorfor de måtte dra tilbake. Enten må Andersen ha glemt at Kristiansen dro for å hente mobilen og var borte i 20 minutter, eller så må han ha glemt at han selv var med på en tur frem og tilbake til parkeringsplassen. Det er sannsynligheten for dette som sier noe om denne teoriens holdbarhet.

Dette må ha skjedd i så tilfelle: I det Kristiansen kommer bort til sykkelen, kommer det inn en tekstmelding. Kristiansen åpner sykkelvesken, tar ut mobilen, leser meldingen, svarer på den og legger mobilen tilbake i sykkelvesken (!), før han drar tilbake samme veien han kom. Han går så tilbake til Andersen, eventuelt sammen med Andersen, lokker med seg jentene og gjennomfører ugjerningene før han igjen kommer på at han har glemt mobilen i sykkelvesken og drar tilbake for å hente den. Denne gangen har Andersen i sin forklaring tatt høyde for at Kristiansen faktisk forlot åstedet. I sin forklaring hevder Andersen at Kristiansen var borte fra åstedet i en periode etter drapene mens Andersen kuttet einer. Men denne forklaringen stammer jo fra tiden etter Andersen ble gjort oppmerksom på at Kristiansen hadde sendt tekstmeldinger, men før han ble oppmerksom på dekningsproblemene. Andersen har forklart at han brukte ca. 5 minutter på å kutte einer og det er innenfor dette tidsintervallet Kristiansen skal ha vært borte fra åstedet. Nok tid til å sende en tekstmelding altså, men ikke nok til å bevege seg frem og tilbake til bommen ved Svarttjønn.

Er det mulig å forestille seg at de ugjerningene, som Andersen har beskrevet inngående i sine for-klaringer, kan ha funnet sted innenfor en tidsramme på 15 minutter? Det er det ikke, hvis man skal legge Andersens forklaring til grunn. Han har selv anslått at det gikk ca. en time fra guttene møtte de to jentene og til de forlot åstedet etter å ha skjult likene.

Politiet og domstolene har festet lit til denne forklaringen. Andersen har deltatt i en rekonstruksjon på åstedet der hendelses- og tidsforløp ble gjennomgått. Tidsforløpet iflg rekonstruksjonen var betydelig mer enn 15 minutter. Rettens teori, om at mobilen kan ha ligget i sykkelvesken, synes derfor å være uforenelig med sakens hovedbevis – Andersens forklaring.

I dommen heter det videre:

«Andre alternativ er at ugjerningene ble begått i tidsrommet mellom kl. 19.00 og kl. 19.37, eller at Andersen ikke forklarer seg korrekt om alle ting som skjedde på åstedet, noe retten ikke ser bort fra

Hva retten mener med det første alternativet er uklart. Teorien om at Kristiansens mobil kan ha ligget i sykkelvesken, innebærer jo nettopp at ugjerningene er begått i dette tidsintervallet. Dersom retten mener at Kristiansen kan ha hatt mobilen på seg i dette tidsrommet synes dette i så fall å indikere at retten vender tilbake til den teorien som ble lansert i retten den 16.5, men som ble avvist av Telenors eksperter etter nærmere undersøkelser, at Kristiansens mobil var avslått og at tidspunktet 19:24 er det tidspunktet da meldingen ble sendt. Men, som sagt går det ikke frem av dommen hva retten egentlig mener med dette alternativet.

Det er verd å merke seg at dommen ikke drøfter muligheten for at ugjerningene kan ha blitt begått etter kl. 19:37. Denne teorien ble lansert av aktor i hans prosedyre, så retten må jo ha vurdert denne mulig-heten. Retten må ha funnet denne teorien så usannsynlig at de ikke har tatt med en vurdering av den i dommen.

Det kan forklares med følgende: Dersom guttene forlot området ved Svarttjønn først etter kl. 19:37 kan de ikke ha møtt de to jentene før tidligst kl. 19:50. Kl. 20:19 ringer Kristiansen til en kamerat. Denne samtalen går også over EG_A, så Kristiansen må ha forlatt åstedet senest kl. 20:10. Tidsluken for å utføre ugjerningene blir bare marginalt større enn for sykkelvesketeorien, men nå er det hele hendelsesforløpet inklusive tildekkingen av likene som må inn i dette tidsrommet. Uoverensstemmelsen med Andersens forklaring blir også enda mer markert. I sine første forklaringer hevdet Andersen at de møtte de to jentene noe før kl. 19. Han endret senere tidspunktet til noe etter kl. 19, og det er også det tiltalen legger til grunn. Å legge til grunn at ugjerningene fant sted først etter kl. 19:50 er dermed i enda større konflikt med hovedbeviset i saken – Andersens forklaring.

Den siste teorien dommen trekker frem går ut på at Andersen ikke forklarer seg korrekt om alle ting.

Dersom vi vender tilbake til kartet i vedlegg 3, der dekningsområdet for EG_A er tegnet inn i det kartet der ruten de to guttene ifølge Andersens forklaring skal ha fulgt er markert, ser vi at guttene etter de forlot området ved Svarttjønn, ca. Kl. 18:15, hele tiden har oppholdt seg utenfor dekningsområdet til EG_A. I tillegg vet vi at i mesteparten av dette området er signalet fra EG_A ikke detekterbart, det ikke mulig å få kontakt med EG_A selv om alle andre basestasjoner er skrudd av (noe de ikke var på drapstidspunktet).

Andersen har forklart at guttene var sammen i hele denne perioden (med unntak av noen minutter mens Andersen kuttet einer). Her er det to muligheter: Enten forklarer Andersen seg korrekt om hvor han har oppholdt seg, men da kan han ikke ha vært sammen med Kristiansen. Eller så forklarer Andersen seg korrekt om at han var sammen med Kristiansen, men da kan de ikke ha oppholdt på de stedene han har oppgitt. Da blir spørsmålet: Hvilken av disse to alternativene er det mest sannsynlige?

Ser vi på det første alternativet; at Andersen forklarer seg korrekt om hvor han faktisk befant seg, men at det ikke er korrekt at han var sammen Kristiansen, må en spørre seg selv – Kan Andersen ha hatt et motiv for å forklare seg usant her?

Kristiansen har jo benektet at han var i Baneheia da ugjerningene ble begått. Dersom Kristiansens for-klaring er korrekt, innebærer det at Andersen var alene om ugjerningene og da kan han jo åpenbart ha hatt et motiv for å forklare seg usant.

I dommen heter det imidlertid:

«Retten fester avgjørende lit til Andersens forklaring om at han var sammen med Kristiansen i det aktuelle tidsrom. De to var svært gode venner og det er ikke mulig å se noe motiv for Andersen til å trekke Kristiansen urettmessig inn i saken

Da står det andre alternativet igjen; at guttene var sammen hele tiden, men at den ruten Andersen har oppgitt ikke er korrekt. Da blir spørsmålet om hvilket motiv Andersen kan ha hatt for å forklare seg usant straks mer utydelig. Hvorfor skulle Andersen forklare at de to befant seg i et område vest for åstedet dersom de i virkeligheten befant seg oppe ved Svarttjønn? Hvorfor skulle han forklare at de to befant seg på åstedet i en time, dersom de i dette tidsrommet i virkeligheten tok to turer til Svarttjønn? Eller er det mulig å forestille seg at Kristiansen kan ha forlatt Andersen i lange perioder av gangen uten at Andersen merket det?

Etter Andersen var anholdt, og hadde tilstått det ene drapet, var han i en vanskelig situasjon. Kristiansen var også anholdt, men nektet for at han hadde noe med drapene å gjøre. Andersen hadde ingen garantier for at han ville bli trodd ettersom etterforskningen skred frem. For ham må det ha vært helt avgjørende å fremstå som troverdig. Dersom han ble grepet i en løgn, kunne etterforskerne miste tilliten til hele forklaringen hans. Det er derfor all grunn til å tro at Andersen har holdt seg til sannheten så langt som overhodet mulig. Det kan rimeligvis ikke utelukkes at han lyver om at han var sammen med Kristiansen og om at det var Kristiansen som utførte de fleste av ugjerningene. Men, han kan umulig ha hatt noe motiv for lyve når det gjelder beskrivelsen av den måten ugjerningene ble utført på eller det øvrige hendelses- og tidsforløpet. Da Andersen gikk opp ruten sammen med etterforskerne må vi anta at han gjorde dette etter beste evne og hukommelse. Han kan rett og slett ikke ha hatt noe motiv for å lyve om hvor han selv befant seg.

De uoverensstemmelsene som er mellom Andersens forklaring og de forskjellige teoriene om Kristiansens mobilbruk, er ikke drøftet i dommen. Det eneste retten sier om Andersens forklaring, er at den «ikke ser bort fra» «at Andersen ikke forklarer seg korrekt om alle ting som skjedde på åstedet».

Retten presiserer at det er det som skjedde på åstedet usikkerheten dreier seg om. Altså ikke om det som skjedde før møtet med de to jentene. Av dommen for øvrig går det frem at retten ser med stor skepsis på Andersens forklaring og nok mistenker ham for å ha spilt en betydelig mer aktiv rolle enn han innrømmer. Men, når denne usikkerheten blir trukket frem i forbindelse med Kristiansens mobilbruk, må jo dette bety noe mer. Det retten her åpner for er at Kristiansen kan ha forlatt åstedet i perioder og at Andersen kan ha vært alene med jentene mens de fremdeles var i live. Med denne ene setningen konstaterer retten i realiteten at hovedbeviset i saken ikke kan betraktes som pålitelig.

Hvordan kunne Kristiansen bli dømt, til tross for at han hadde et såpass klart alibi? Forklaringen kan være at opplysningene om Kristiansens mobilbruk fremkom på et så sent tidspunkt. Telenors rapport kom på et tidspunkt da bevisføringen egentlig var over og aktor var klar til å fremlegge sin prosedyre. Retten hadde nok allerede gjort seg opp en mening om skyldspørsmålet. I tillegg kommer at kompetansen på teledata var noe begrenset i rettsapparatet, påtalemakten og hos forsvarerne tidlig på 2000-tallet.

Vi kan ikke se bort fra at politiets forsømmelser under etterforskningen kan ha hatt betydning for utfallet av rettsaken. I syv måneder satt Kripos på trafikkdata fra Telenor som viste at Kristiansen hadde et rimelig klart alibi. I samme periode var disse dataene utilgjengelige for Kristiansens forsvarer og de andre etterforskerne. Hva hadde skjedd dersom disse dataene hadde blitt analysert da de ble mottatt fra Telenor like etter arrestasjonen? Det ville da på et tidlig tidspunkt blitt klart at Kristiansen også hadde mottatt tekstmeldinger, at både de sendte og de mottatte tekstmeldingene hadde gått over EG_A. I tillegg må vi gå ut fra at dekningsområdet for denne basestasjonen ville blitt dokumentert.

Denne informasjonen ville gjort etterforskerne oppmerksom på at Andersens forklaring ikke kunne være sann. Det ville tvunget dem til å vurdere muligheten for at Andersen kunne vært alene om ugjerningene, at det faktisk var han selv som hadde utført de handlingene han tilla Kristiansen.

Oppnevning av sakkyndig

Etter dommen ble det rettet begjæring om oppnevning av sakkyndig til Kristiansand forhørsrett. Som sakkyndig ble foreslått seniorkonsulent Inge Aslak Halsan Schøyen fra Teleplan. I en påtegning datert 29.6.2001 skriver politiinspektør Arne Pedersen:

«Begjæringen fremsettes for å få en uavhengig faglig vurdering av den omtalte mobiltelefontrafikken knyttet til mobiltelefon tilhørende Viggo Kristiansen om kvelden de 19.05.00 (…). Det sakkyndige oppdraget er begrenset i henhold til vedlagte mandat

Jeg har ikke hatt tilgang til dette vedlegget, men mandatet er gjengitt i Teleplans rapport og det vel er grunn til å anta at mandatet er korrekt gjengitt der.

Videre skriver Pedersen:

«Det har både under rettssaken, og etter at dom falt i saken, vært reist spørsmål ved sannsynlighets-beregningene presentert fra Telenor Mobils side. Representantene som forklarte seg for retten har ikke teknisk bakgrunn, og det har heller ikke vært foretatt dyptgående analyser eller beregninger fra Telenors side som har inkludert eventuelle tekniske avvik i dekningsgraden for Eg A basestasjon den aktuelle kvelden, jf. forhold som tas opp i forslaget til mandat for de sakkyndige.

Når saken skal behandles på nytt i lagmannsretten, vil det på nytt bli reist tvil om betydningen av Kristiansens mobilbruk drapskvelden, og det bør således foretas uavhengige faglige undersøkelser av eksperter som med større grad av sikkerhet kan trekke konklusjoner om dekningsområdet for basestasjonen».

Pedersen viser her at han ikke har forstått hvordan ansvarsforholdene fungerer i en organisasjon som Telenor. Det var Telenor som selskap og ikke noen enkeltperson som fikk i oppdrag fra Kristiansand politidistrikt å utføre målinger. Telenor sendte da en erfaren feltingeniør som hadde lang erfaring med planlegging og drift av mobilnett til å foreta målingene. Han samarbeidet tett med politiet. Han vitnet også i retten om hvilke målinger han hadde foretatt og om metodene som var brukt. Når det gjaldt å tolke måleresultatene sendte Telenor den øverste ansvarlige på dette fagområdet, dekningssjefen, nåværende dekningsdirektør Bjørn Amundsen. Han har merkantil utdannelse, men hadde hatt stillingen som dekningssjef i flere år og må utvilsomt ha tilegnet seg betydelige kunnskaper innenfor fagområdet. Han la frem den vurderingen Telenors eksperter var komme frem til og dette gjorde han i kraft av sin stilling som øverste ansvarlig.

Det samme gjelder sikkerhetssjef Audun Tollum-Andersen som forklarte seg om de analysene som var foretatt om tidspunktene for mottak og sending av de omtalte tekstmeldingene og om hvilken basestasjon meldingene hadde blitt formidlet via. Han la frem de resultatene Telenors eksperter var kommet frem til, for øvrig nøyaktig de samme resultatene Teleplan senere kom frem til.

Teleplans mandat

I Teleplans rapport er mandatet beskrevet på følgende måte:

«Teleplan er blitt bedt om å utføre en uavhengig granskning av mobiltelefontrafikken knyttet til Viggo Kristiansens mobiltelefon i forbindelse med Baneheia saken i Kristiansand. Rammene for denne aktiviteten er definert gjennom et mandat fra Kriminalsjef Arne Pedersen ved Kristiansand Politidistrikt som følger:

  1. Dekningsområdet for EG_A basestasjon i Kristiansand kontrolleres opp mot telefontrafikk (tekstmeldinger) mottatt til – og sendt fra – Viggo Kristiansens mobiltelefon fredag 19.05.00 i tidsrommet fra kl. 18:50 til kl. 20:40. Det må søkes avklart om dekningsområdet innbefatter drapsåstedet, eventuelt hvor dekningsgraden går i forhold til åstedet. 
  2. Hvilke faktorer kan ha influert på dekningsområdet fra EG_A herunder bes undersøkt:

  3. a) Atmosfæriske forhold
    b) Mulige koblinger mellom mobiltelefon og bruk av internett

    c) Såkalt “heng” i baseområdet, og om dette kan ha influert på dekningsgraden.

  4. Kontroll av basestasjon EG_A for de tre tekstmeldingene til/fra Viggo Kristiansens mobiltelefon i ovennevnte tidsrom. Herunder søkes avklart om mobiltelefonen måtte vært slått på for at aktuell melding skulle bli registrert som mottatt kl. 19:24. Om mulig ønskes det også utredet hvor mobiltelefonen sannsynligvis må ha befunnet seg i det kritiske tidsrom. 
  5. Viggo Kristiansens mobiltelefon (og SIM-kort) kontrolleres i den utstrekning dette har betydning for å få nærmere klarlagt mobildekningen fra basestasjonen i det aktuelle tidsrommet

Vi ser at i tillegg til hovedspørsmålet, om hvor dekningsområdet for EG_A går, ønsker politiet å få undersøkt muligheten for eventuelle avvik fra det normale dekningsområdet. Det ønskes også en ny vurdering av om muligheten for at Kristiansens mobil likevel kan ha vært avslått kl. 19:24. Forståelig nok. Det er jo fremfor alt denne tekstmeldingen som ville gi aktoratet hodebry i ankesaken.

 Teleplans rapport

Teleplans rapport ble avlevert i oktober 2001, i god tid før lagmannsrettssaken. Rapporten er på 39 sider, 83 sider med vedlegg, og gir et solid førsteinntrykk. Rapporten konkluderer som følger:

«Ut fra studien av trafikk og dekningsområde som er foretatt i kapittel 2 og 3 trekker Teleplan følgende konklusjoner: 

  • Det er overveiende sannsynlig at Viggo Kristiansen, eller rettere sagt hans GSM-telefon med SIM-kort registrert på ham, har mottatt en SMS-melding klokken 19:24:50 den 19.05.00 og at telefonen har vært slått på.
  • Viggo Kristiansen mottok SMS-meldingen 19:24:50 den 19.05.00 via Telenor Mobils basestasjon EG_A. Hans telefon og SIM-kort befant seg derfor innenfor dekningsområdet for EG_A slik det var på det aktuelle tidspunktet.
  • Med basestasjonsnettet konfigurert slik det var i august 2001, da Teleplans målinger og analyser ble foretatt, anses det ikke for sannsynlig at dekningsområdet for EG_A omfatter åstedet.
    Avstanden fra åstedet til estimert cellegrense for EG_A er anslagsvis 150-400 meter i luftlinje.
    Dette er presentert i form av et kart i rapportens Figur 12.
  • Dekningsvurderingen beskrevet i det foregående punkt bygger helt og fullt på data fra august måned 2001. En rekke forhold kan ha bidratt til at dagens dekningsforhold er forskjellige fra dekningsforholdene 19. mai 2000, da ugjerningene ble begått.
  • Teleplan har vurdert atmosfæriske forhold og mulige koblinger mellom mobiltelefonen og bruk av Internett til å ha neglisjerbar påvirkning på dekningsområdet. Imidlertid betrakter Teleplan forandringer i nettverkskonfigurasjonen i form av fysiske forandringer i nettet, ny softwarefunksjonalitet, nye softwarereleaser, samt nye parameterinnstillinger for basestasjonene, som en stor usikkerhetsfaktor. Forandringer i nettverkskonfigurasjonen siden 19.05.00 vil kunne ha påvirket dekningsområdet for EG_A.
  • På grunn av at det ikke finnes tilgjengelige data med en fyllestgjørende beskrivelse av nettverkskonfigurasjonen den 19.05.00 er det ikke mulig å konstatere hvordan dekningen var på dette tidspunktet. Det er dermed heller ikke mulig å fastslå hvorvidt åstedet var eller ikke var innenfor dekningsområdet til stasjonen EG_A den 19.05.00.

Konklusjonene er basert på målinger og analyser foretatt av Teleplan samt innhentede data fra Telenor Mobil og utstyrsleverandøren Ericsson

Ved første gangs gjennomlesning av denne rapporten, virker det uforståelig hvordan den kunne bli tolket dit hen at den undergraver konklusjonene i Telenors rapport. Denne rapporten støtter opp om Telenors analyse så å si på alle punkter. Den bekrefter at dekningsområdet for EG_A ikke omfatter åstedet. Den gjør en teoretisk beregning som viser at signalnivået fra EG_A på åstedet er for svakt til å kunne detekteres, og at dette gjelder i mesteparten det området der Andersen hevder at han og Kristiansen befant seg. Dette er det samme som Telenors målinger viste.

Den bekrefter at Kristiansens mobil var påslått og befant seg innenfor dekningsområdet for EG_A da han mottok en tekstmelding kl. 19:24. Den bekrefter at atmosfæriske forhold ikke kan ha hatt noen betydning for dekningsforholdene. Den gir ingen støtte til teorien om at “heng” i baseområdet kan ha ført til at

Kristiansens mobil har blitt hengende unormalt lenge på EG_A i stedet for å koble seg til en stasjon med sterkere signal. Dette ville jo være en feilsituasjon som ville fremkommet i Telenors logger. Rapporten undersøker Telenors logger, vurderer mulige feilkilder i disse og konkluderer med at loggene må anses som pålitelige. Rapporten gir rett og slett en solid faglig støtte til Telenors analyse.

Rapporten inkluderer et kart som viser de beregnede cellegrensene mellom EG_A og henholdsvis TINNHEIA og TINGHUSET basestasjoner. For å illustrere forskjellen mellom denne beregningen og Telenors beregning har jeg tegnet inn Telenors beregning i dette kartet.

VEDLEGG 4: Cellegrenseområde mellom EG_A og TINNHEIA og TINGHUSET. Utarbeidet av Teleplan.

IMG_5560

Teleplans analyser ser ut til å trekke dekningsområdet for EG_A noe lenger i retning av åstedet enn det Telenors beregning viser. Ettersom Telenors beregning bare tar med primærdekningsområdet ville man forvente at grensen ville gå omtrent midt i cellegrenseområdet. Uoverensstemmelsen kan skyldes at den basestasjonen som var dominerende på det tidspunktet Telenor gjorde sin beregning, ODDERØYA_C_8, var satt ut av drift på det tidspunktet da Teleplan foretok sine målinger. Dekningsområdet for EG_A kan faktisk ha ligget nærmere åstedet da Teleplan gjorde sine beregninger, enn det som var tilfellet på drapsdagen. På den annen side er forskjellene mellom de to beregningene såpass små at de nok godt kan være innenfor de usikkerhetsmarginene som alltid vil være tilstede i slike beregninger.

Det går ikke frem av rapporten hvorfor nettopp TINNHEIA og TINGHUSET er valgt ut, det var flere basestasjoner som hadde dekning i dette området, men vi må jo anta at det er fordi det var disse to stasjonene som var de dominerende. Det er imidlertid en svakhet ved Teleplans rapport at den ikke oppgir hvilke basestasjoner som hadde dekning rundt åstedet og hvilke signalnivåer som er målt for disse stasjonene. Videre er det en betydelig svakhet at de signalnivåene for EG_A som ble målt ikke er oppgitt i rapporten.

Det er verd å merke seg at også dette dekningskartet viser at hele det området guttene, ifølge Andersens forklaring skal ha oppholdt seg, ligger utenfor dekningsområdet for EG_A. Riktignok er det et lite område ca. 150 meter nord for åstedet, der stien guttene skal ha fulgt så vidt ligger innenfor cellegrenseområdet mellom EG_A og TINNHEIA. Men, dette er et område der det forventede signalnivået fra TINNHEIA vil ligge 3 dB høyere enn signalnivået fra EG_A og det må anses som ytterst lite sannsynlig at det vil bli foretatt en handover til EG_A dersom man kommer inn i dette området fra primærdekningsområdet til TINNHEIA.

Telenor registrerte ingen slik handover i sine målinger, og man må gå ut fra at dersom Teleplan hadde registrert en slik handover ville det blitt kommentert i rapporten.

Først når man kommer til rapportens kapittel 3.9 på side 32 «Vurdering av dekning 19.mai 2000 i forhold til dekning i august 2001», skjer det et skille mellom de fakta som er vurdert og funnet og den konklusjon som dras.

Uten nærmere presisering av hvorfor, forkaster rapporten i dette avsnitt hele den analysen den nettopp har presentert og hevder at denne kun gjelder for det tidsrommet da målingene ble foretatt. Man sier at forholdene på drapskvelden kan ha vært så annerledes at det er umulig å si om det kan ha vært dekning fra EG_A på åstedet på det tidspunktet. Konklusjonen synes å mangle enhver faglig forankring eller referanse til egne funn. Rapporten vurderer ikke sannsynligheten for det ene eller det andre alternativet, den vurderer ikke hvilke forhold som måtte ha vært til stede for at det skulle kunne ha vært dekning, den drøfter ikke hva som eventuelt er galt med den teoretiske prediksjonen Teleplan har utført, som viser at det beregnede signalnivået fra EG_A på åstedet er lavere enn minimum følsomhetsnivå for GSM-telefoner. De forholdene Teleplan trekker frem som skal underbygge denne konklusjonen er ikke over-bevisende. For en grundigere gjennomgang viser jeg til min egen vurdering i rapporten:

«VESENTLIGE SVAKHETER OG METODESVIKT I TELEPLANS ANALYSE»

Teleplans rapport ble raskt lekket til media med påstand om at Teleplan hadde levert en rapport som slo bena vekk under Kristiansens forsøk på å bruke mobilbruken som alibi. (Dagbladet 9. desember 2001)

En påfallende svakhet med Teleplans rapport, er at det ikke har vært foretatt målinger av signalene fra EG_A på åstedet og i området rundt. Dette er også behandlet i ovennevnte rapport. Telenor hadde som kjent konstatert at det var umulig å registrere signalene fra EG_A på åstedet, selv om man låste frekvensen på mottakeren til senderfrekvensen for EG_A.

Et spenningsmoment før Teleplans rapport ble lagt frem var om deres målinger ville vise det samme.

Dette spørsmålet får vi ikke svar på fordi Teleplan ikke utførte disse målingene. Teleplans begrunnelse for ikke å ha utført disse målingene er ikke troverdig. Telenor hadde før Teleplan foretok sine målinger satt i drift en ny basestasjon som hadde dekning i Baneheia og som benyttet samme frekvens som EG_A. Når Teleplan prøvde å måle signalene fra EG_A fikk de inn signalene fra den nye stasjonen. Den eneste muligheten for å få målt signalene fra EG_A var å koble ut den interfererende basestasjonen mens

målingene ble foretatt. Dette kunne ifølge Teleplans rapport bare gjøres av operatøren (Telenor Mobil) og det var derfor ikke mulig for Teleplan å foreta disse målingene.

Men som jeg har påpekt ville det selvsagt ikke vært noe problem å få Telenor til å koble ut den inter-fererende stasjonen. En telefon til rette vedkommende i Telenor ville vært tilstrekkelig.

Så hva skal man tro om årsaken til at Teleplan ikke har utført disse målingene? Det er jo ikke mulig å forestille seg at Teleplan ikke har vurdert muligheten for å be Telenor om å koble ut den interfererende stasjonen. Når denne muligheten er blitt forkastet, må det jo være fordi Teleplan ikke har sett det som nødvendig å foreta disse målingene. Men, dette virker heller ikke sannsynlig. Ifølge rapporten hadde Teleplan flere målinger som de gjerne skulle ha utført, men som ikke kunne gjennomføres. I Teleplans rapport heter det:

«Teleplan gjorde en rekke forsøk på låse mobilen på EG_A for å verifisere om det var mulig å overføre SMS til og fra EG_A på forskjellige områder på og i nærheten av åstedet. Disse målingene var imidlertid ikke mulig å gjennomføre, på grunn av et interfererende signal fra den nye cellen VESTRE_STRG_13_C i området sørvest for 3. Stampe. Det var derfor heller ikke mulig å kontrollere om EG_A overlappet andre dominerende celler i små begrensede områder rundt åstedet. Det er mulig at EG_A har overlappende dekning og er dominerende på små hull langt borte fra basestasjonen. Dette kan være tilfelle på høydedrag som har “Line of Sight” til basestasjonen, eller det kan være spesielle bølgeutbredelsesforhold, f.eks. refleksjoner som gjør at EG_A kan være dominerende på helt begrensede områder

Her legger Teleplan frem en teori om at det kan ha vært dekning fra EG_A på begrensede områder langt utover det egentlige dekningsområdet, og altså potensielt i nærheten av eller på selve åstedet. Dette er en interessant teori som har den egenskapen en gyldig teori skal ha, at den kan verifiseres eller falsifiseres gjennom målinger. Teleplans rapport hevder imidlertid at denne teorien ikke kan kontrolleres fordi det er etter Teleplans oppfatning er umulig å foreta målinger. Dermed blir denne teorien ikke annet enn en luftig spekulasjon uansett hvilke matematiske beregninger Teleplan legger til grunn.

I tillegg kommer at denne teorien i praksis allerede var falsifisert gjennom målinger på det tidspunktet da Teleplan la den frem. Som vi husker foretok Telenor målinger nettopp på de stedene der Teleplans teori antyder at det kunne ha vært dekning fra EG_A, på høydedrag eller på utkikkspunkter som det heter i

Telenors rapport. Telenor fant ingen slike punkter. Telenor hadde videre foretatt målinger langs hele den ruten guttene ifølge Jan Helge Andersens forklaring skulle ha fulgt uten å finne et eneste hull der EG_A var dominerende, ja uten å finne et eneste sted der det var mulig å registrere selv det svakeste signal fra EG_A. Sjansene for å finne slike områder ved nye målinger må ha fortonet seg som forsvinnende små.

Ikke desto mindre tillot Teleplan seg å legge frem denne teorien i retten. I referatet fra VG 17.1.2002 heter det under overskriften:

«Kan ha brukt mobil like ved åstedet»

«Teleekspert Inge Schøyen har gjort en matematisk beregning som viser at Viggo Kristiansen kan ha stått like ved åstedet da han brukte mobiltelefonen drapskvelden. (…) Teleplan har teoretisk og matematisk beregnet at det overlappende dekningsområdet mellom basestasjonene EG_A og Tinnheia kan dekke så langt sør som ved badeplassen ved 3. Stampe, der jentene sist ble sett. Teleplan forskjøv dermed dekningsområdet tett inntil åstedet. Nyheten slo overraskende ned i retten.

– Fra det overlappende dekningsområdets yttergrenser kan det også finnes dekning i opptil 150 meter, sa seniorkonsulent Inge Schøyen i Teleplan.
– Da er vi nærmest på åstedet, kommenterte rettens administrator, Asbjørn Nes-Hansen.
– Ja, der er korrekt, sa Schøyen
»

Dersom dette er korrekt gjengitt så ser man hvilken betydning det kan ha hatt at Teleplan har unnlatt å utføre målinger av signalnivåene for EG_A. En ting er å legge frem en matematisk beregning som viser at det teoretisk kan ha vært dekning nær eller på åstedet, en beregning som ingen av rettens medlemmer har forutsetninger for å kunne overprøve. Noe helt annet er det å legge frem den samme beregningen, dersom man må innrømme at ingen av de målingene som er foretatt støtter opp om denne teorien. Teoriens betydning som bevis i saken ville da nødvendigvis bli betydelig redusert. Her ser vi altså hvordan nettopp Teleplans manglende målinger kan ha hatt direkte innflytelse på bevisføringen i saken, og dermed også potensielt på juryens avgjørelse.

I sitt referat fra lagmannsrettssaken skriver Bergens Tidende om aktors prosedyre:

«Dahl var overbevist om at Andersen på de viktigste punktene i saken forklarer seg sannferdig. Dahl slo også fast at det var mobildekning for EG_A på åstedet og i nærheten, og at det er forenelig med at Viggo Kristiansen var på drapsstedet og var den andre gjerningsmannen.» (BT 31.1 2002)

Også Andersens forsvarer ser ut til å ha støttet seg til dette resonnementet, selv om han ikke går like langt som aktor. I Aftenpostens referat 17.1.2002 heter det:

«Jan-Helge Andersens forsvarer, advokat Ben Fegran, mener at mobilsporet nå er uten verdi.

– Dette viser at mobiltelefonen ikke er så viktig ettersom det åpnes for dekning nær åstedet. Det av-gjørende er jo ikke hvordan dekningen var da Telenor og Teleplan utførte sine målinger, men hvordan den var den 19. mai 2000. Det kan ingen si noe om, understreker Fegran

Dette resonnementet ser også ut til å ha blitt fulgt i førstelagmann Asbjørn Nes Hansens rettsbelæring. I sitt referat skriver Bergens Tidende:

«Det svært omtalte mobilbeviset avklarte førstelagmannen ved å henvise til den muligheten det var i mai 2000 for å oppnå kontakt med mobilsenderen EG A fra eller i nærheten av åstedet.» (BT 5.2.2002)

Denne påståtte «muligheten» for dekning nær åstedet, oppstår fordi Teleplan har unnlatt å utføre de målingene som etter all sannsynlighet ville avkreftet denne teorien. På samme måte som Telenors undersøkelser avkreftet den. At ingen kan si noe om hvordan dekningen var på drapskvelden, kan det ikke sies å være dekning for ut fra det som fremgår av Teleplans rapport. Det korrekte er at Teleplans sakkyndige mener seg ute av stand til å si noe sikkert om dette. Å “slå fast” at det var dekning fra EG_A på åstedet drapskvelden er å trekke en allerede tvilsom teori ut i det absurde.

Vi ser her hvordan to fundamentale svakheter i Teleplans rapport, den grunnløse påstanden om at det er umulig fastslå om det var eller ikke var dekning fra EG_A på åstedet drapskvelden og den like grunnløse påstanden om at det ikke var mulig å gjennomføre målinger av signalnivåene fra EG_A i områder der det potensielt kunne ha vært dekning, kan ha hatt avgjørende betydning for utfallet av lagmannsrettssaken. 

Konklusjon

  • Telenors analyse av dekningsforholdene må betraktes som gyldig den dag i dag. Det er ingenting i Teleplans rapport som rokker ved denne analysen. Heller ikke i ettertid er det fremført noen faglige innvendinger mot de vurderingene som kommer frem i Telenors rapport.
  • Det er ikke lagt frem troverdige argumenter for at dekningsforholdene på drapskvelden kan ha vært vesentlig forskjellige fra det de var da Telenor og Teleplan gjennomførte sine målinger.
  • Teleplans rapport lider av vesentlige metodologiske svakheter. Rapportens hovedkonklusjon, at det ikke er mulig å fastslå hvorvidt åstedet var eller ikke var innenfor dekningsområdet til EG_A, kan ikke anses som tilstrekkelig begrunnet.
  • De faktiske omstendigheter rundt Viggo Kristiansens mobilbruk, synes ikke forenelig med hovedbeviset i saken, Jan-Helge Andersens forklaring. Det må anses som en vesentlig svakhet ved dommen i byretten at den drøfter mulige teorier for hvordan Kristiansens mobilbruk kan forenes med hans rolle som gjerningsmann, uten at uoverensstemmelsene med Andersens forklaring blir vurdert.

Kristiansens dokumenterte bruk av mobiltelefonen ser til å gi ham et klart alibi for det tidsrommet da ugjerningene ble begått.

 

Advertisements