Nye opplysninger i Baneheia-saken: Les om politiets etterforskning av mulige drapsvåpen

Statsadvokat Dahl konfronterte i lagmannsretten Viggo Kristiansen med følgende; – Har du noen forklaring på at kniven er borte?

– Nei, det lurer jeg også på, svarte Viggo Kristiansen.

Spørsmålet gjaldt den kniven Jan Helge Andersen i avhør beskriver at ble brukt til å ta livet av jentene. En kniv som er meget lett gjenkjennelig og som beskrives som en Mora-kniv med blått skaft. Vi kan nå avsløre at når dette spørsmålet ble stilt, så VAR kniven funnet. Politiet hadde den selv. Og ikke bare det, de hadde også sjekket den ut av saken krimteknisk. Viggo Kristiansen måtte imidlertid i retten svare på hvor den var blitt av.

Det er laget en omfattende dokumentasjon om dette forhold. En rapport er oversendt Gjenopptakelseskommisjonen. Den er også oversendt Agder Politidistrikt. De nekter å kommentere rapporten.

Les hele rapporten nedenfor.

NYE FUNN I VIGGO KRISITANSENS SAK

Gruppen som arbeider for gjenåpning av Viggo Kristiansens sak har i januar 2019 funnet dokumenter som kaster nytt lys over Jan Helge Andersens forklaring om drapsvåpenet, politiets etterforskning og aktors påstander om Viggo Kristiansens kniv i retten.

SAMMENDRAG

Det kan nå dokumenteres at det ble holdt tilbake for retten at kniven som Jan Helge Andersen beskrev som drapsvåpenet ble funnet. Politiet hadde klare holdepunkter for at Andersen bløffet og knyttet Viggo Kristiansen til et falskt drapsvåpen.
Da Jan Helge Andersen beskrev drapsvåpenet for politiet, beskrev han en arbeidskniv som Viggo Kristiansen på sin side fortalte at han oppbevarte i en verktøykasse.

Politiet har frem til nå hevdet at denne kniven aldri ble funnet. Viggo Kristiansen ble i avhør beskyldt for å lyve og aktor Edward Dahl prosederte på at Viggo Kristiansen forklarte seg uriktig om kniven.
Av saksdokumentene fremgår det at en nabo fant den omtalte kniven på bakken utenfor arbeidsboden til Viggo Kristiansen. Rettsmedisinske undersøkelser viste at denne kniven hverken var drapsvåpenet eller ble benyttet til å kutte einerkvister på åstedet, slik Andersen hevdet.
Istedenfor å konfrontere Andersen om manglende funn på denne kniven, opprettholdt politi- og påtalemyndigheten en uriktig fortelling om at kniven ikke var funnet og at de ikke festet lit til Viggo Kristiansens forklaring om kniven.

Vi vil også dokumentere at en av Jan Helge Andersens egne kniver forsvant før pågripelsene uten at Andersen kunne redegjøre for hvor den hadde tatt veien. Dette ble ikke fulgt opp av politiet under etterforskningen og retten fikk heller ikke vite om dette sentrale forholdet.
Politidokumentene viser at politi- og påtalemyndighet manglet objektivitet under etterforskningen og i bevisførselen for retten. Jfr. Strpl. §§ 55 fjerde ledd og 226 tredje ledd.

Brudd på objektivitetsplikten utgjør et særlig forhold som gjør domfellelsen av Viggo Kristiansen tvilsom. Jfr. Strpl. § 392 andre ledd.
Konkrete funn som sannsynliggjør at Andersen forklarte seg uriktig om drapsvåpenet for urettmessig å knytte Kristiansen til saken utgjør et åpenbart tvilsgrunnlag opp mot domfellelsen av Kristiansen.

Tilsvarende utgjør dokumentasjonen for at Andersen uriktig knyttet Viggo Kristiansens kniv til ugjerningene et særlig forhold som gir grunn for gjenåpning etter Strpl. § 392 andre ledd.

POLITIETS ETTERFORSKNING AV MULIGE DRAPSVÅPEN I BANEHEIASAKEN
KILDER

Informasjonen om avhør, beslag og etterforskningstiltak som vi her gjengir er hentet fra følgende politidokumenter:

• ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2. Datert 23.1.2001. (Dok 03,10)
• Sluttrapport fra Kripos om tekniske funn og undersøkelser. Rapport
• Rettsmedisinsk institutt. Datert 22.1.2001. (Dok 03,12)
• Sluttrapport fra RMI. Her er listet alle gjenstander som er undersøkt.
• Tilleggsrapport om laboratorieundersøkelse. Datert 19.1.2001. (Dok 03,16)
• Rapport om undersøkelse av innleverte kniver med hensyn på skjærespor.
• Rapport om bistand ved ransaking/beslag m.v. Datert 22.1.2001. (Dok 03,17)
• Rapport som omhandler alle beslag i saken, fra begge de to tiltalte.
• Tilleggsrapport om laboratorieundersøkelse. Datert 31.1.2001. (Dok 03,21)
• Rapport om undersøkelse av kniver innlevert den 12.1.2001 med hensyn på skjærespor.
• Tilleggsrapport Rettsmedisinsk institutt. Datert 8.2.2001. (Dok 03,22)
• Rapport om undersøkelse av vattpinner med avstryk fra knivblad.
• Rapport om ransaking/beslag. Datert 15.7.2000. (Dok 07,11,01,09)
• Ransakingen av bua og rommet til Viggo Kristiansen den 14.7.2000.
• Rapport. Datert 23.2.2001. (Dok 07,11,01,10)
• Tilleggsrapport om denne ransakingen.
• Rapport om ransaking/beslag. Datert 14.9.2000. (Dok 07,09,03)
• Ransakingen av bua til Viggo Kristiansen.
• Rapport. Datert 19.9.2000. (Dok 07,09,20)
• Detaljert rapport om alle beslag som er gjort i saken mot Viggo Kristiansen.
• Rapport. Funn av kniv med blått skaft. Datert 18.9.2000. (Dok 00.134)
• Avhør av vitne ang. funn av kniv. Datert 19.9.2000.
• Rapport. Datert 28.9.2000. (Dok 06,09,25)
• Detaljert rapport om alle beslag som er gjort i saken mot Jan Helge Andersen.
• Avhør av Jan Helge Andersen 13.9.2000. (Dok 06,02,07)
• Avhør av Jan Helge Andersen 18.9.2000. (Dok 06,02,08)
• Avhør av Jan Helge Andersen 20.9.2000. (Dok 06,02,09)
• Avhør av Jan Helge Andersen 22.9.2000. (Dok 06,02,10)
• Avhør av Jan Helge Andersen 24.9.2000. (Dok 06,02,11)
• Avhør av Jan Helge Andersen 6.10.2000. (Dok 06,02,13)
• Avhør av Viggo Kristiansen 13.9.2000. (Dok 07,02,06)
• Avhør av Viggo Kristiansen 16.9.2000. (Dok 07,02,07)
• Avhør av Viggo Kristiansen 21.9.2000. (Dok 07,02,08)
• Avhør av Viggo Kristiansen 25.9.2000. (Dok 07,02,09)
• Avhør av Viggo Kristiansen 27.9.2000. (Dok 07,02,10)

Vi viser også til de enkelte dokumenter og øvrige kilder gjennom fotnoter direkte i teksten

INNLEDNING

Drapsvåpenet i Baneheiasaken er aldri blitt funnet. Retten synes likevel å ha en klar oppfatning av hvilken kniv som var drapsvåpenet.

I retten forklarte Jan Helge Andersen at Viggo Kristiansen brakte med seg en Mora-kniv med blått skaft til åstedet, og at det var med denne kniven de to barna ble drept. Det var, ifølge Andersens forklaring, også denne kniven han brukte da han skar einer for å lage en kamuflasje etter drapene. Andersen forklarte at Kristiansen tok med seg denne kniven da de to skilte lag etter ugjerningene. Han forklarte videre at han hverken før eller siden har sett kniven, og dermed ikke vet hvor Kristiansen har gjort av den.

Dommen i by- og lagmannsretten drøfter ikke hva slags type kniv som ble benyttet, men legger til grunn at det var Kristiansen som brakte med seg kniv, og at det var Kristiansen som tok med seg kniven da de to drapsmennene skilte lag etter ugjerningene.

Andersens forklaring fikk i retten vesentlig støtte ved at Viggo Kristiansen vedgikk å ha vært i besittelse av en kniv som stemmer med Andersens beskrivelse av drapsvåpenet. Kristiansen ble ikke trodd da han forklarte hvordan han kom i besittelse av denne kniven. Han kunne heller ikke redegjøre for hvor den var blitt av. I retten hevdet Kristiansen at han sist så kniven dagen før pågripelsen. Da skal kniven ha ligget i verktøyskrinet hans. Politibetjentene som foretok ransaking av bua den dagen Kristiansen ble pågrepet, var imidlertid klare på at noen slik kniv ikke ble funnet under ransakingen, hverken i verktøyskrinet eller på noe annet sted¹. Det forekommer heller ikke noen slik kniv i beslagsrapporten².

I retten fremkom det videre at det også ble foretatt en ransaking av bua til Viggo Kristiansen den 14. juli³, to måneder før pågripelsen, i forbindelse med at Kristiansen var pågrepet i en kikkersak. Heller ikke da ble det observert noen slik kniv. Dette må sies å gi sterk støtte til Andersens forklaring, og synes å indikere at Kristiansen har kvittet seg med drapsvåpenet kort tid etter drapene. At Kristiansen hevder å ha sett kniven i verktøyskrinet dagen før pågripelsen må ha fortonet seg som åpenbart usannferdig, og ha bidratt til å undergrave en allerede tynnslitt troverdighet.
I sin prosedyre for lagmannsretten trekker aktor fram denne knivhistorien som et eksempel på hvor løgnaktig Kristiansen er:

«Kniven som ble funnet på søppelfyllinga ble ifølge Kristiansen vist til en arbeidskamerat. Denne arbeidskameraten har ikke sett noen kniv. En av de to snakker usant eller husker feil.
Kristiansen sa at han så denne kniven i verktøykassa si i bua dagen før han ble pågrepet. Tilfeldighetene var slik at politiet ransaket bua i juli i forbindelse med kikkersaken. Bua og verktøykassa ble filmet. Da lå det to kniver i verktøykassa. De samme knivene lå der også da bua ble ransaket den dagen Viggo ble pågrepet.
Hvorfor i all verden snakker Viggo Kristiansen usant om denne kniven? Det vet ikke jeg.» (Bergens Tidende 31.1.2002)

I det følgende vil vi dokumentere at retten ble ført bak lyset på helt vesentlige punkter når det gjelder drapsvåpenet. Det vil bli dokumentert:

• At en Mora-kniv med blått skaft og svart slire ble funnet av en nabo utenfor arbeidsboden til Viggo Kristiansen og levert politiet den 18.9.2000.
• At dette etter all sannsynlighet er den samme kniven som Kristiansen fant på søppelfyllingen.
• At dette etter all sannsynlighet er den samme kniven som Andersen beskriver som drapsvåpenet.
• At kniven er blitt undersøkt hos Rettsmedisinsk institutt og ved kriminalteknisk laboratorium og er utelukket både som drapsvåpen og som redskap til å kutte einer.
• At politiet under etterforskningen ble gjort oppmerksom på et annet mulig drapsvåpen – en grønn militærkniv som Andersen vedgikk å ha vært i besittelse av, men som han ikke kan gjøre rede for.
• At politiet aldri gjorde noe forsøk på å oppspore Andersens kniv.

Det vil bli påvist grov svikt i etterforskningen og grove feil i fremstillingen for retten. Det vil bli påvist at vesentlig informasjon ble holdt tilbake.
Det vil videre bli påvist at den uriktige fremstillingen i retten samt informasjonen som ble tilbakeholdt, kan ha hatt betydning for utfallet av rettssakene.

1. VIGGO KRISTIANSENS KNIV KNYTTES TIL DRAPENE

I det første avhøret av Viggo Kristiansen etter pågripelsen den 13. september 2000⁴, blir Kristiansen spurt om hvilke kniver han har. Kristiansen forklarer at han har tre Mora-kniver, to gamle godt nedslipte som han stjal fra sin bror for flere år siden, og en ny som han fant på fyllingen da han jobbet som hjelpemann på søppelbil. Sistnevnte er en kniv med blått skaft som ligger i en svart plastslire. I motsetning til de to andre knivene, har denne nyere kniven bladstopper på undersiden, som hindrer at man kutter seg på kniveggen. Denne kniven har han liggende i sitt verktøyskrin, og han forklarer at han sist så den dagen før pågripelsen.

Samtidig sitter Jan Helge Andersen i avhør⁵ og forklarer at Kristiansen hadde med seg en slik kniv i Baneheia, en Mora-kniv med blått skaft med bladstopper i en svart plastslire, og at det var denne kniven som ble benyttet til begge drapene og til å skjære einer til kamuflasjen etter drapene.

Det er svært nærliggende å tro at de to siktede beskriver den samme kniven. En undersøkelse av kniven vil nå kunne vise om det virkelig er drapsvåpenet Andersen beskriver, men det er et problem. Ifølge politiet ble det ikke funnet noen slik kniv da bua til Kristiansen ble ransaket etter pågripelsen⁶. Kniven ble ikke funnet i verktøyskrinet eller noe annet sted. Kristiansen forteller at han viste denne kniven til sin arbeidskollega på søppelbilen, og at han også viste denne kniven til Jan Helge Andersen. Han skal også ha fortalt sin mor og/eller sin far om dette funnet. Men ingen av disse kan huske at han har vist dem eller fortalt dem om denne kniven. Tilsynelatende lyver Kristiansen om hvordan han skaffet seg kniven. Så er spørsmålet: Hvorfor skulle Kristiansen dikte opp denne historien?

At ingen av de han forteller at han viste kniven til, eller fortalte om kniven til, kan huske det⁷, lar seg naturligvis forklare. En Mora-kniv er en gjenstand med begrenset verdi. At funnet av en slik kniv kan ha blitt glemt da foreldre og arbeidskollega blir avhørt flere måneder senere virker ikke urimelig. Men hvorfor insisterer Kristiansen på at han så denne kniven i verktøyskrinet sitt dagen før pågripelsen? Dersom en mistenkt lyver i avhør og i retten, må man jo legge til grunn at han har et motiv for det.

Svaret finner vi i politiets dokumenter. Kniven var funnet på plenen utenfor bua av en nabo og ble levert til politiet den 18. september. Og den har vært i politiets besittelse hele tiden siden. Dette fremgår av Kripos sluttrapport, ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2⁸. Her er kniven beskrevet som:
H-20: Mora-kniv med blått skaft og svart slire funnet på bakken ved «bunker».
«Bunker» er den betegnelsen rapporten bruker om den mye omtalte «bua», altså sykkel- og arbeidsboden til Kristiansen.

2. KRISTIANSENS KNIV SJEKKES UT AV SAKEN

Kniven er altså funnet, og hva mere er: Denne kniven har fått spesialbehandling av Kripos. I ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2 er det listet opp en lang rekke andre kniver⁹ som er beslaglagt hjemme hos de to mistenkte, eller som er funnet eller innlevert. Alle disse andre knivene er behandlet på samme måte: Det er foretatt et avstryk med vattpinne langs knivbladet. Men med denne Mora-kniven er det foretatt ikke mindre enn sju avstryk, fra eggen og knivsryggen, fra skaftet foran og bak, fra knivbladet, fra innsiden av slira, fra innsiden av skaftet. Det fremgår videre at kniven og de sju avstrykene er sendt til Rettsmedisinsk institutt for undersøkelse.

Det er tydelig at politiet har hatt forventninger om at det var drapsvåpenet de hadde sikret seg. Rimelig nok. Når Andersen forteller at drapsvåpenet var en Mora-kniv med blått skaft og svart slire som Kristiansen brakte med seg til åstedet, Kristiansen forteller at han har en kniv som stemmer med denne beskrivelsen og politiet får innlevert en slik kniv noen dager etter pågripelsen, må vi ha grunn til å tro at forventingene har vært høye.

Svaret fra RMI¹⁰ må imidlertid ha vært nedslående: Det ble ikke gjort funn som tilsier at kniven er drapsvåpenet. Undersøkelsene av avstrykene er negative. KRIPOS gjorde også undersøkelser mot kuttskader. Dette er også negativt for denne kniven. Kniven er i tillegg undersøkt ved kriminalteknisk laboratorium for å sjekke om det kan ha vært denne kniven som ble brukt til å kutte de einerne som ble brukt til å kamuflere likene. Med like negativt resultat: Det kan ikke være denne kniven som er brukt til å kutte einerne ¹¹. Kniven, som begge guttene har omtalt og som naboen har funnet, er med andre ord sjekket ut av saken.

Senere blir Viggo Kristiansen stilt til veggs i avhør og i retten¹². Han blir svar skyldig når han blir utspurt om hvordan det kan ha seg at politiet ikke kan finne kniven han hevder at han oppbevarte i bua. Nå vet vi at spørsmålet skulle vært det motsatte:
Hvorfor underslår politiet at kniven Kristiansen forteller om er funnet og innlevert?

3. VAR DET VIGGO KRISTIANSENS KNIV SOM BLE FUNNET?

I politiets registrering er gjenstander beslaglagt i bua til Kristiansen merket med bokstaven S. De to andre Mora-knivene Viggo Kristiansen hadde er registrert henholdsvis som «S-2: Morakniv med rødt skaft og slire», og «S-3: Morakniv med blått skaft». Disse to knivene er eldre kniver og ingen av dem har bladstopper. Den eneste kniven som er forenelig med Andersens beskrivelse av drapsvåpenet er journalført under bokstaven H-: Diverse materiale. Kniven er journalført som «H-20: Mora-kniv med blått skaft og svart slire funnet på bakken ved «bunker»». I sluttrapporten fra RMI¹³, datert 22.1.2001, finner vi den også som «H-20: Morakniv m/blått skaft».
Funnet av denne kniven er beskrevet i «Rapport. Funn av kniv med blått skaft».
I denne rapporten heter det:

«Mandag den 18.09.00 ca. kl. 1300 ringer (navn, adresse), og forteller at hun har funnet en kniv med blått skaft, med spørsmål om vi var interessert i dette. Kniven var funnet vis a vis den bua som Viggo benytter. Hun fant kniven på gresset under en stor bjørk.
(Navn) kan overhodet ikke tidfeste når hun fant kniven. Det er en god stund siden, men hun kan ikke si om det var før eller etter drapene i Baneheia. Det eneste hun kan si er at det var grønt, ingen snø.
Melder har hatt kniven ute av slira, men ikke brukt den. Hun husker at det var noen hakk i knivbladet. Hun la kniven i kjelleren hjemme hvor hun har glemt den bort. Fant den igjen for noen dager siden under rydding, og tenkte da at hun skulle ringe politiet.
Kniven sendes Kripos for undersøkelse.»¹⁴

I avhør av dette vitnet dagen etter heter det:

«En gang i løpet av våren, sannsynligvis i løpet av mai 00, fant vitnet en tollekniv i gresset vis a vis bunkersen Viggo og Jan Helge benytter. Vitnet er ikke i stand til å tidfeste dette funnet nærmere, men husker at det var grønt i gresset.
Kniven tok hun med inn og la den i «verkstedet» i kjelleren. Kniven er ikke benyttet, den er heller ikke vasket. Det eneste hun har foretatt seg er å ta den ut av sliren, sett på den og lagt den til side.
I går ryddet vitnet i kjelleren og kom i den forbindelse over kniven. Vitnet koblet kniven med barnedrapene og ringte umiddelbart til politiet. Kniven ble hentet av en politimann samme dag.

Stedet hvor kniven ble funnet er det stort sett bare Viggo og Jan Helge som benytter (se vedlagte skisse). Ved en rekke anledninger har de lagt fra seg tomflasker etc. i området hvor kniven ble funnet. Av den grunn er hun nokså sikker på at kniven tilhører dem.
Vitnet fattet tidlig mistanke til guttene – hun inngav anonymt tips til politiet noen uker etter drapene.»¹⁵

Funnet av denne kniven er forenelig med Viggo Kristiansens forklaring om at han fant en tilsvarende kniv på søppelfyllingen en gang i løpet av våren. Funnet er imidlertid ikke forenelig med Kristiansens forklaring om at han så denne kniven i verktøyskrinet sitt dagen før pågripelsen. På det tidspunktet hadde denne kniven ligget i flere måneder i kjelleren til en nabo.

Som sagt er denne kniven sjekket ut av saken både som drapsvåpen og som redskap for å kutte einerkvister. Så hvilket mulig motiv skulle Kristiansen ha for å lyve om denne kniven?
Forklaringen er sannsynligvis høyst prosaisk. Da politiet ransaket bua til Kristiansen dagen etter pågripelsen fant de en Mora-kniv i det verktøyskrinet der Kristiansen fortalte at han hadde sett den omtalte kniven dagen før pågripelsen. I beslagsrapporten heter det:
«Beslag nr. 2 Morakniv m/rødt skaft og sort plastslire. Funnet i verktøykasse på gulvet, kassa merket LUMA.»¹⁶ Dette er den verktøykassen der Kristiansen mente at han hadde sett den nye Mora-kniven med blått skaft. Det ble også tatt bilder av dette funnet. Videre heter det:
«Beslag nr. 3: Morakniv med blått skaft uten slire. Funnet i rød verktøykasse under arbeidsbenk.»¹⁷ Dette er den andre verktøykassen.
Så det lå en Mora-kniv med slire i verktøykassen, og det er etter all sannsynlighet denne kniven Kristiansen har observert og forvekslet med den nye Mora-kniven med blått skaft.

Kristiansen har i avhør forklart at han aldri har brukt denne kniven til noe som helst, bortsett fra at han har hatt den hengende på kjeledressen ved et par anledninger. At Kristiansen aldri har brukt denne kniven til noe som helst, kan forklare at Kristiansen kan ha forlagt kniven på plenen hvor han og Andersen pleide å drikke øl og at kniven ser ut til å ha ligget i kjelleren til naboen i flere måneder uten at Kristiansen har savnet den.
Kan forklaringen være så enkel? Han har aldri hatt bruk for kniven og har ikke registrert at den har vært borte?

Vitnet som fant kniven knytter den eksplisitt til guttene fordi den ble funnet på et sted som bare de to pleide å benytte. Det er også verd å merke seg at vitne hadde notert seg at de var små hakk i eggen. Hvis dette ikke er den kniven som Kristiansen fant på fyllingen og som Andersen beskriver i avhør, hvem sin kniv er det da?

4. NOK EN FORSVUNNET KNIV

Den blå Mora-kniven til Viggo Kristiansen er ikke den eneste kniven som er forsvunnet i politiets varetekt.

Den 14.7.2000 ble det foretatt en ransaking av bua og rommet til Viggo Kristiansen¹⁸ i forbindelse med at han ble pågrepet som mistenkt i kikkersaken. I avhør etter pågripelsen¹⁹ 13.9.2000 beklager Kristiansen seg over at politiet ved den anledningen beslagla en kniv han hadde fått av sin bestefar. Han sier at han ikke forstår hvorfor politiet beslagla denne kniven.

I saksdokumentene for denne kikkersaken ligger også beslagsrapporten, RAPPORT OM RANSAKING/BESLAG²⁰, datert 15.7.2000, undertegnet av Magne Storaker og Hogne Teigland. Her fremgår det at det er foretatt ni beslag, men ingen kniv.
Men så viser det seg at denne kniven faktisk ble beslaglagt under denne ransakingen. Det fremgår av ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2²¹. Her er kniven registrert som «O-2: Kniv merket «BRUSLETTO» og «GEILO MADE IN NORWAY» med brunt treskaft og brun lærslire.»
Om bokstaven O står det i rapporten:

«O-: Diverse materiale beslaglagt 15.7.00 i bod/bunker som disponeres av Viggo Kristiansen og på hans rom. Det vises til «Rapport om ransaking og beslag» av 15.7.00 ved politiavdelingssjef Magne Storaker, Kristiansand politidistrikt.»

Det vises altså til beslagsrapporten, men der er det ikke registrert noen kniv. Det er altså foretatt et belag av en kniv uten at dette er tatt med i beslagsrapporten. Man må jo spørre seg selv om dette er vanlig praksis.
Det fremgår av ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2 at det er foretatt tre avstryk med vattpinne, og at kniv og avstryk er sendt til RMI for undersøkelse. Vi finner også igjen denne kniven i sluttrapporten fra RMI, «O-2: Kniv med lærslire».

I lagmannsrettssaken 21. januar 2002 forklarte den taktiske etterforskningslederen, avdelingssjef Magne Storaker, om omstendighetene som førte til denne ransakingen:

«14. juli blir Viggo Kristiansen pågrepet som siktet i kikkersaken, og Andersen blir tatt inn som vitne. Etter mange diskusjoner blir Kristiansen løslatt i håp om at biologisk materiale kunne gi oss flere holdepunkter i saken. De som ikke var sjekket ut av saken ble gjenstand for ytterligere undersøkelser, og på toppen av denne lista sto Jan Helge Andersen, forklarte Storaker.» (Bergens Tidende 22.1.2002)

Håpet om biologiske spor ser ut til å være knyttet til undersøkelsene av den beslaglagte kniven. Her bekrefter Storaker også langt på vei at politiet utførte ransakingen i tilknytning til etterforskningen av barnedrapene i Baneheia, selv om det formelle grunnlaget var kikkersaken.

Det er verd å merke seg at ingen av de Mora-knivene Kristiansen hadde i bua ble beslaglagt under den første ransakingen. Det ser ut til at politiet har vurdert muligheten for at det var en Mora-kniv som var drapsvåpenet som lite sannsynlig. En Mora-kniv er jo et typisk arbeidsredskap, et redskap en snekker, en montør, en rørlegger osv. vil ha med seg i verktøyvesken. Ikke en kniv det ville være naturlig å forestille seg at en drapsmann ville dra med seg ut i felten
Det er for øvrig verdt å merke seg at politiet på dette tidspunktet hadde Jan Helge Andersen øverst på listen over mistenkte.

5. EN BRYSOM KNIV FORSVINNER

Gjennom å studere avhørene av Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen kan vi så å si følge den blå Mora-knivens gang gjennom systemet. I det følgende gjengis det som står om mulige drapsvåpen i avhørene.
13.9.2000 Avhør av Jan Helge Andersen²²

«På spørsmål forklarte siktede at det var en «tollekniv». Den lå i en sort plastikk-slire. Det er en slik kniv som man får kjøpt i mange ulike butikker, og man får kjøpt den både med rødt eller blått håndtak. Denne kniven hadde blått håndtak.
Siktede uttalte at han ikke hadde obs. Viggo med denne kniven tidligere. Han tror den kan ha vært forholdsvis ny, og den så ikke så veldig brukt ut.»
«Før de forlot åstedet, tok de med seg de tingene som lå igjen. (…)
Når det gjelder kniven, så tok Viggo denne med seg. Siktede vet ikke hvor Viggo oppbevarte kniven.»
«På spørsmål svarte siktede at han ikke vet hvor Viggo har gjort av verken bæreposen eller kniven. Han vet ikke om dette kan være gjemt eller om tingene kan være kastet. Dette har heller aldri Viggo fortalt siktede noe om. Siktede har heller ikke sett kniven i ettertid».

13.9.2000 Avhør av Viggo Kristiansen²³

«På spørsmål om siktede har andre kniver enn en Leatherman, svarer han at han har en kniv som han fikk av sin bestefar julen 1995, men den ble beslaglagt av politiet tidligere i sommer i forbindelse med tilståelsen i «kikkersaken» forklarer han.
Han sier videre at han har to eller tre arbeidskniver i bua, to med blått skaft samt en med rødt skaft. Han mener det er snekkerkniver. To av dem er ganske godt nedslipt. På spørsmål forklarer han at den ene er nesten ny. Dette er en av de blå. Denne fant jeg på søppelfyllingen på Støleheia etter barnedrapene. Siktede var da sammen med Morten Grimestad Hansen. Han kjører den gule søppelbilen i byen forklarer siktede.
Siktede beskriver disse knivene til å være 15-20 cm lange og knivbladet er helt stålaktig blankt sier han. Den kniven han fant er det bladstopper på. Det er det ikke på de andre.
En av de røde er litt rusten og svartaktig og nesten helt nedslipt. Når det gjelder den siste blå er trolig denne også ganske nedslipt.
Etter gjennomlesningen ønsker siktede å presisere at han nesten helt sikkert har to blå og en rød kniv.

Siktede svarer på spørsmål at han ikke har flere enn disse tre knivene. Han forklarer på spørsmål at han bare har disse tre knivene og at han ikke har hatt flere av dette slaget.
På spørsmål svarer siktede at han vet at han har kniven han fant etter drapene. «Den så jeg i går», sier han. (Tirsdag den 12.9/jan)
Siktede forklarer at han ikke har sett de to andre knivene på en stund, men at han ikke har sjekket det heller.
På spørsmål om hvordan knivene ble oppbevart, forklarer siktede at den nye kniven lå i en slire. Denne er sort og kan enten henges i belte eller i en knapp. Den rustne røde kniven lå tidligere også i en sort slire, men siktede vet ikke om han har slire enda. Han vet imidlertid at han spikket et hull i bunnen av denne en gang.
Knivene skal ligge i en rød verktøykasse under arbeidsbenken i bua. Den nyeste kniven ligger trolig i den sorte og røde verktøykassa som står oppe på benken. «Jeg mener jeg så den der i går», sier han.
På spørsmål om når han sist så de andre knivene sier han at det nok er «et halvt år eller sånn. Jeg pleier i grunnen aldri å rote i den verktøykassa», sier han.
Siktede svarer på spørsmål at han ikke kan si om han har alle de tre knivene hjemme.»
«Siktede ble spurt om hvem som har tilgang til denne «bua». Han forklarer at det bare er han og Jan Helge som har tilgang til denne bua.»
«Siktede forklarer at «dersom Jan Helge har drept jentene så kan ikke jeg garantere at han ikke har vært i bua og hentet en kniv. Også mine foreldre vet at Jan Helge har nøkler til bua», sier han.»

Begge disse avhørene ble foretatt om ettermiddagen den 13.9.2000, så ingen av avhørslederne kan ha hatt noe kjennskap til hvilke beslag som ble gjort.

Vi noterer oss imidlertid at mens Kristiansen blir bedt om å forklare seg i detalj om hvilke kniver han er i besittelse av, blir det ikke stilt noen slike spørsmål til Andersen.

14. og 15.9 blir det foretatt omfattende søk og ransakinger av bua til Kristiansen og boligene til de to siktede. Det blir foretatt mange beslag, men den Mora-kniven både Andersen og Kristiansen beskriver blir ikke funnet.

Om kvelden den 14.9 holder politiet en pressekonferanse der etterforskningsleder Arne Pedersen gir uttrykk for at politiet ikke fester lit til Andersens forklaring på flere punkter. Politiet anser de to for å være like skyldige i voldtekt og drap. «Vi tviler på at deler av tilståelsen til 19-åringen er riktig, sier kriminalsjef Arne Pedersen til VG» (VG 15.9.2000)
På denne pressekonferansen forteller Pedersen at Jan Helge Andersen i avhør skal ha fortalt politiet hvor drapsvåpenet ble gjemt og at politiet har lett på dette stedet, men uten å finne kniven.
I Aftenpostens referat heter det:

«Andersen har forklart seg i detalj om hvor politiet kunne finne en kniv, trolig den som 19-åringen har erkjent å ha drept enten Lena Sløgedal Paulsen (10) eller Stine Sofie Sørstrønen (8) med. Da politiet lette på det nøyaktig angitte stedet, fant de ingenting. Både politiets og den siktede 19-åringens teori er at medsiktede Viggo Kristiansen har fjernet kniven før pågripelsen.» (Aftenposten 15.9.2000)

Bergens Tidende skriver:

«19-åringen har anvist en spesifikk plass der drapskniven skulle ligge. Men der er den ikke. Vi har ennå ikke funnet våpenet, sa kriminalsjef Arne Pedersen i går kveld.» (BT 15.9.2000)

Også Dagbladet og NTB forteller den samme historien, Andersen skal ha fortalt politiet hvor drapskniven ble gjemt, med der er den ikke funnet.
Dette er jo helt merkelig siden Andersen i dette avhøret er helt klar på at han ikke vet hvor Kristiansen har gjort av kniven.

Når så mange presseorgan forteller den samme historien, kan det umulig skyldes at de har misforstått Pedersen. Så enten må Pedersen ha misforstått det som fremkom i avhørene og trodd at det var Andersen som mente å ha sett den blå Mora-kniven i verktøykisten til Kristiansen dagen før pågripelsene, eller så må Andersen ha kommet med informasjon «off the record», informasjon som ikke er tatt med i avhørsprotokollen. Andersen kan kanskje ha blitt spurt om han kunne tenke seg hvor Kristiansen kunne ha gjemt kniven og har kommet med et forslag på hvor han tror politiet vil kunne finne kniven.
Ransakingen av de siktedes boliger og bua til Kristiansen fortsetter den 15.9 uten at kniven blir funnet.
16.9.2000 Avhør av Viggo Kristiansen²⁴

«Siktede ble spurt om han kunne fortelle nærmere om kniven han fant oppe på Støleheia. Støleheia er et avfallsanlegg for søppel fra husstander i Kristiansand.
Siktede svarer på spørsmål om når han fant denne kniven, at han ikke kan huske datoen for dette funnet. På spørsmål om hvor lenge det er siden forklarer siktede at «det kan jeg ikke huske, men jeg tror jeg fant den etter drapene, for jeg har ikke hatt den så lenge. Det eneste jeg husker er at jeg fant den helt på bunnen av anlegget der de tømmer restavfallet fra de grå dunkene og at jeg viste den til Morten.»
Han forklarer at kniven lå på bakken, men ikke oppe i selve søppelhaugen. «Den lå ikke trykket ned i selve marka.»
Kniven hadde blått plastskaft og den hadde bladstopper i samme materiale. Bladstopperen er litt tykk og går bare ut på undersiden av kniven for å hindre at man kutter seg. Selve kniven var i blankt galvanisert stål. Kniven lå i en sort plastslire.
«Kniven så splitter ny ut», sier han.
Siktede forklarer at Morten tømte bilen, mens han selv bare skulle ut for å se om han fant noe. «Jeg har funnet sykkelpumper før», sier han.
Siktede svarer på spørsmål at han fant kniven med en gang han gikk ut. «Den lå bare noen meter fra bilen».
Siktede gikk så tilbake til førerhuset hvor han satte seg inn. Like etterpå kom Morten inn i bilen og det var da siktede viste ham kniven, men siktede husker ikke om Morten selv tok tak i kniven og tok den ut av slira.

Siktede husker også at Morten sa «den har du funnet i bilen» hvorpå siktede nektet og sa «den har jeg funnet just nå». Siktede oppfattet dette bare som en spøk fra Mortens side «fordi han visste at jeg hadde funnet den ute». Siktede forklarer at det bare var han og Morten i bilen.
På spørsmål om hva han gjorde med kniven, forklarer siktede at han la kniven på gulvet i bilen «og der lå den til vi var ferdig for dagen».
Han forklarer videre at han etter dette tok kniven med seg hjem og la den i bua. På spørsmål om hvor, forklarer han at han la den i den verktøykassa som står på toppen av arbeidsbenken. Kassa er rød og sort. Han la kniven i det store rommet.
Siktede forklarer videre på spørsmål at han har fortalt at han fant denne kniven til Jan Helge og enten sin mor eller far. På spørsmål om når han fortalte dette til Jan Helge, sier siktede at han fortalte dette nesten med en gang – «i tilfelle han også fikk bruk for den en gang». Han tror han fortalte dette til moren eller faren samme dagen han fant den.
På spørsmål om han har brukt denne kniven, svarer siktede at han ikke har brukt den til noen ting. «Jeg har bare hatt den hengende på kjeledressen noen ganger jeg har vært i bua».
Han svarer på spørsmål at Jan Helge ikke har lånt denne kniven etter det han vet. «Jeg har ikke sett han med den», sier han.
Når det gjelder denne kniven, så forklarer siktede at sist jeg så den, så lå den i kassa, og det skal den gjøre enda dersom den ikke er vekk.
På spørsmål om når han så den sist, svarer han at det var på mandag eller tirsdag (12.-13.9.00) og da lå den der. Han var i kassa for å finne en umbraconøkkel til bremseklossene på sykkelen. Dette er han sikker på.»

Avhøret viser at politiet forsøker å få svar på når Kristiansen fant kniven. I det forrige avhøret fortalte han at det var etter drapene han fant den, men i dette avhøret modifiserer Kristiansen tidspunktet for funnet, «jeg tror jeg fant den etter drapene, for jeg har ikke hatt den så lenge.» Han kommer også med flere detaljer om funnet. Fremdeles er det ingen indikasjoner på at politiet ikke fester lit til forklaringen hans. Han blir ikke konfrontert med at kniven ikke skal ha blitt funnet under ransakingen av bua. Spørsmålet om kniven kommer også et godt stykke ut i avhøret.

18.9.2000 Avhør av Jan Helge Andersen²⁵

«Siktede ga følgende beskrivelse av kniven:
Blått skaft i plast – litt ruglete skaft, blankt blad – ca. 9-10 cm, «stopper» i plast (en del av håndtaket). Kniven virket forholdsvis ny. «Den så ikke særlig brukt ut.» Man kunne se at det var ett eller to hakk i knivseggen – de var ikke store, under 1 millimeter. Siktede så ganske nøye på kniven like før han drepte den minste jenta. Det kan ha vært et hull på toppen av knivskaftet, men dette er han usikker på.
Total lengde kan ha vært omkring 17-18 cm – dette er han usikker på. «Det er veldig vanskelig å forestille seg kniven når jeg husker hva den er brukt til». Slira var sort – av ren plast. Hadde noe firkantet form.
Han vet ikke hvor kniven kommer fra. Siktede hadde ikke sett denne kniven tidligere. Han har heller ikke sett den etterpå.

Siktede la til at Viggo har en lik kniv som denne, men han er usikker på om den har rødt eller blått skaft. Denne kniven er imidlertid mye mer slitt. Han er usikker på om denne kniven har det tilsvarende hullet i toppen av knivskaftet – som den andre kniven skal ha.
Han ble spurt om Viggo har for vane å ta med seg ting fra søpla. Han uttalte: «Ikke annet enn pornoblader».
Han ble spurt om Viggo noen gang hadde uttalt at han hadde funnet en kniv på søpla. Han svarte nei.
Han ble spurt om Viggo noen gang har hatt en kniv hengende på kjeledressen. Han svarte ja. Han trodde imidlertid at denne kniven hadde rødt skaft, og at slira er noe mer grå enn svart.»

Vi ser at Andersen benekter kjennskap til den kniven Kristiansen skal ha funnet på fyllingen. Men han og Kristiansen bruker de samme ordene for å beskrive kniven: Den så helt/forholdsvis ny ut, men med merker etter bruk.
At også denne detaljen er sammenfallende i de to siktedes forklaringer er i seg selv en ytterligere indikasjon på at de beskriver den samme kniven. Men dette er også viktig av en annen grunn. Det er en brukt kniv som beskrives, ikke en ny. Kristiansen har altså ikke kjøpt en ny kniv med tanke på ugjerningene.

Vi noterer oss en bemerkelsesverdig detalj i Andersens forklaring. Kniven hadde ett eller to hakk i knivseggen, små hakk, under en millimeter dype. Tatt i betraktning at dette måtte ha vært en blodtilsølt kniv som Andersen nettopp er blitt truet på livet med, og som han er i ferd med å overveie om han skal begå drap med, i en situasjon der han beskriver at alt var kaos oppe i hodet hans, må denne observasjonsevnen sies å være oppsiktsvekkende.

Detaljbeskrivelsen av kniven står i skarp kontrast til Andersens påstand i samme avhør om at det er vanskelig å se kniven for seg når han husker hva den er brukt til.
Vi noterer oss at politiet fremdeles ikke har noen spørsmål om Andersens egne kniver.
På pressekonferansen den 19.9 går etterforskningsleder Arne Pedersen vesentlig lenger når det gjelder Andersens ansvar for at drapsvåpenet ikke er funnet.

I NTBs referat heter det:

«Pedersen bekreftet at 19-åringens forklaring stemmer med mye av den informasjonen politiet sitter med, men han la tirsdag ikke skjul på at han fortsatt tror at Andersen lyver om visse ting i sin forklaring. Det gjelder både det seksuelle overgrepet mot jentene, og hvor drapsvåpenet er gjemt.» (NTB 19.8 2000)

I Dagbladets referat heter det:

«Drapssiktede Jan Helge Andersen (19) sier han vil fortelle politiet alt han vet om barnedrapene, men etterforskerne mener 19-åringen lyver om to helt sentrale momenter: de seksuelle overgrepene og hvor drapsvåpenet er.»
«Han (Arne Pedersen) konstaterer at Jan Helge Andersen lyver om hvor drapsvåpenet angivelig skal befinne seg. De siste dagene har politiet sjekket diverse gjemmesteder uten å finne kniven.»

Mens politiets teori for fire dager siden var at Andersen fortalte hvor kniven var gjemt, men at Kristiansen hadde fjernet kniven før pågripelsen, ser politiet nå ut til å mene at Andersen har løyet om hvor kniven skulle befinne seg. Dette er oppsiktsvekkende. Politiet ser nå ut til å være av den oppfatning at Andersen vet hvor kniven er, men at han ikke vil fortelle det. Det er jo i og for seg en rimelig antagelse dersom en legger til grunn at det to var likeverdige deltakere i ugjerningene.

Det var den 18.9 at kniven som en nabo hadde funnet ble overlevert politiet, og vi kan gå ut fra at undersøkelsene av denne kniven er i full gang. Pedersen nevner imidlertid ikke dette funnet på pressekonferansen, så det ser ut til at politiet vil avvente resultatet av disse undersøkelsene før de går ut med informasjon om dette funnet.

21.9.2000 Avhør av Viggo Kristiansen²⁶

«Siktede ble innledningsvis spurt om han noen gang har kjøpt en slik kniv han selv forklarer at han fant på Støleheia og eventuelt når han kjøpte denne. Han svarer at han aldri selv har kjøpt en slik kniv. Siktede forklarer at han tror han «rappa» begge knivene han har i bua av broren Morten fra den gang han jobbet som murer. Siktede kan ikke svare på når han tok knivene fra Morten, men han mener det er lenge siden – før Morten begynte i militæret.
Siktede svarer på spørsmål at han aldri har hatt andre arbeidskniver av den typen enn de han stjal fra Morten samt den han fant på Støleheia.
Han har ikke tidligere hatt tilsvarende kniver som han har mistet.
På spørsmål om det er noe spesielt med de tre knivene han har, forklarer den siktede at den ene blå kniven (ikke den fra Støleheia/jan) er nedslipt, den har ikke bladstopper, skaftet er lyse blått ellers kan han ikke huske at det er andre ting med denne kniven, han tror ikke at det er slire til denne kniven.
Når det gjelder den røde kniven, så mener siktede at en liten bit av skaftet har løsnet på undersiden av kniven ved eggen. Denne biten har falt av og er borte. Han forklarer videre at det var en slire til denne kniven en gang, men den tror han at han har spikket opp og kastet.
På spørsmål om Jan Helge har slike eller andre kniver, forklarer siktede at han aldri har sett at Jan Helge har en slik «arbeidskniv» som beskrevet over.
«Det eneste jeg kan huske er at Jan Helge kjøpte en ny kniv hos Våpensport i Skippergata». Siktede tror dette var en stor jaktkniv og at slira også inneholdt en eller to mindre men tilsvarende kniver.
Siktede forklarer at han og Jan Helge også kjøpte to mindre kniver på militærutsalget på Kjevik for et år eller halvannet siden. Han mener denne kniven ikke er ulik de arbeidsknivene han har.
Siktede forklarer at han allerede et par dager etter at de hadde kjøpt disse, mistet sin i Otra. Han var da sammen med Jan Helge på vei til eller fra Odderøya. Siktede forklarer at de gikk langs Otra elvepark da han mistet den, Det var et sted mellom den gamle og nye Lundsbroa. «Jeg mistet den helt inntil kanten, men jeg ville ikke bli våt på beina, ellers hadde jeg hoppet uti». Siktede anslår dybden til 40 – 50 cm. «Vi prøvde å fiske den opp med noen greiner, men vi måtte gi opp da det ble så grumsete vann». Han forklarer videre at siden kniven kostet bare mellom 60 – 90 kroner så lot han den ligge. Siktede har ikke siden forsøkt å finne kniven.»
«Siktede svarer på spørsmål om kniven han fant på Støleheia, at han fortalte Jan Helge om denne en ettermiddag i forbindelse med at han fant kniven. Han mener også at han viste frem kniven til Jan Helge. «Jeg tror jeg gjorde det».
Siktede ble videre spurt om når Jan Helge var i bua siste gang før de ble pågrepet. Han svarer at han ikke kan huske når Jan Helge var der sist, «men jeg var der dagen før jeg ble pågrepet».»

Her er det tydelig at det har skjedd en ny utvikling i saken. Den forsvunne Mora-kniven er funnet. Den har ligget i månedsvis i kjelleren til en nabo, kanskje siden før drapene. Kristiansen blir derfor spurt om han noen gang har hatt en annen Mora-kniv enn de tre som han har fortalt om. Han benekter dette. Han blir spurt om han kjenner til at Andersen kan ha hatt en slik kniv, men kjenner ikke til det. Derimot beskriver han andre kniver han vet Andersen har. Han blir spurt om noen av de knivene han har, har spesielle kjennetegn. Man kan jo anta at det er hakkene i knivseggen som Andersen har forklart seg om, som politiet er ute etter. Men han kommer ikke på noen spesielle kjennetegn for den nye kniven. Fremdeles gir politiet overfor Kristiansen ingen indikasjoner på at de ikke har funnet den kniven han beskriver.

22.9.2000 Avhør av Jan Helge Andersen²⁷

Om det drapet han har tilstått:

«Han holdt kniven med begge hender, og han hadde den ene tommelen på toppen av skaftet. Ha plasserte kniven omtrent midt på halsen, og han tror eggen på kniven pekte «nedover» på kroppen til jenta.
På dette tidspunkt spurte adv. Fegran om siktede kunne vise dette med en kniv. Rapportskriver tok frem en kniv fra skuffen, og siktede sa straks at det var en maken kniv som ble brukt. På spørsmål om kniven var akkurat lik, så svarte han bestemt ja. «Jeg er 110% sikker».»
«På spørsmål om han fikk studert kniven, så svarte han at han så ganske nøye på den. Han husker at han sto og så nøye på kniven like før han gikk frem til jenta. «Jeg visste da hva kniven skulle brukes til, og da blir det til at du ser mye på kniven». Han opplyste for øvrig at kniven på dette tidspunktet var full av blod.
På spørsmål om han la merke til noe spesielt med kniven, så svarte han at «jeg la merke til at det var to små hakk i den». Siktede ble spurt om å tegne kniven, og han samtykket i dette. Han tegnet en kniv med to små hakk i – det kan ha vært omtrent 1 millimeter mellom hakkene. Ellers virket kniven ny. For øvrig viser han til tidligere beskrivelse av kniven.»

Det er tydelig at politiet nå prøver å bekrefte om den kniven Andersen beskriver, faktisk er den kniven Viggo skal ha funnet på fyllingen, og som altså er blitt innlevert av en nabo.

Avhørsleder Geir Hansen har tatt med seg en Mora-kniv med blått skaft for å få en definitiv bekreftelse fra Andersen på om det var en slik kniv som ble benyttet. Hensikten med å få Andersen til å tegne de to hakkene i knivseggen, er sannsynligvis å sammenligne tegningen med den innleverte kniven. Dersom det er overensstemmelse mellom tegningen og kniven, er det klart at det Andersen forteller om denne kniven ikke kan være sant. Det synes i så fall åpenbart at det Andersen beskriver er en kniv han vet Kristiansen har, for derigjennom å nagle ham til ugjerningene. Hvis Kristiansen har vist denne kniven til Andersen, noe han hevder å ha gjort, er det rimelig å anta at Andersen forteller om kniven han har sett i bua til Kristiansen og at han beskriver hakk og småskader i knivbladet slik han husker det for å underbygge at det var nettopp denne kniven som var drapsvåpenet.

I så fall får vi en logisk forklaring på et annet fenomen som fremstår som merkelig. Andersen forteller i dette avhøret at de etter ugjerningene vasket hendene i en dam ikke langt fra åstedet. Her forteller han at Kristiansen tok seg god tid til å rengjøre kniven grundig.

«Siktede husker at kniven ble vasket særlig godt – «den holdt han på en god stund med….jeg husker at han benyttet bunnslammet….eller mold og gress på sidene….så det ble jo nærmest som om han skurte kniven…..kanter og kroker veldig nøye…..Viggo er veldig nøye og pirkete…..han er ekstremt nøye…..hadde han hatt desinfiseringsmiddel der…..så hadde han brukt det».
På spørsmål svarte siktede at «det gikk kjapt 5 minutter» før de var ferdige med å vaske seg og kniven. Viggo var sist ferdig.»

Hvorfor Kristiansen skulle bruke dyrebar tid på å rengjøre en kniv som han likevel hadde tenkt å kvitte seg med er vanskelig å forstå, men det Andersen her i realiteten gjør, er å forklare hvorfor politiet ikke vil finne blodspor på kniven han beskriver. Han har selv sett hvor grundig Viggo rengjorde den! Med hentydningen til desinfiseringsmiddel mer enn antyder han at Kristiansen nok også har brukt kraftige rengjøringsmidler på kniven da han kom hjem etter drapene.

At Andersen beskriver en kniv han vet Kristiansen har, og ikke det egentlige drapsvåpenet, må jo politiet ha overveiet. Politiet har jo som hovedteori at de to har vært jevnbyrdige om ugjerningene. I så fall kan det jo like gjerne ha vært Andersen som har brakt med seg kniv. Eventuelt begge.
Hva resultatet ble av sammenligningen mellom tegningen og kniven, finner vi ingen dokumentasjon for. Men i TILLEGGSRAPPORT OM LABORATORIEUNDERSØKELSE datert 19.1.2001 beskrives kniven som ble funnet av en nabo slik:

«Den innsendte kniven H-20 har blått skaft og er på knivbladet merket bl.a. «STAINLESS MORA SWEDEN». Den har en total lengde på ca. 20 cm hvorav knivbladet utgjør ca. 9 cm. Bladet har største bredde ca. 18 mm inntil skaftet. I eggen er det skader oppstått som følge av bruk. Skadene er særegne for dette redskapet. Kniven lå i en svart plastslire.» ²⁸

Det er altså klart at kniven hadde bruksskader i eggen.
En overensstemmelse mellom Andersens beskrivelse av drapsvåpenet og en kniv som er sjekket ut av saken, vil helt fundamentalt undergrave Andersens troverdighet. Istedenfor å forfølge dette går politiet til angrep på Viggo Kristiansens forklaring.

25.9.2000 Avhør av Viggo Kristiansen²⁹

«Siktede ble på nytt gjort kjent med at politiet ikke finner grunn til å feste lit til de forklaringer han har avgitt i saken. Han ble informert om at hans forklaringer ikke stemmer med det andre sier samt det faktum at deler av det han forteller ikke er mulig.
Siktede sier at det han forteller er sant. «Jeg har fortalt min sannhet», sier han.
Siktede ble foreholdt at det han forteller om kniven han hevder å ha funnet på fyllingen ikke stemmer.
Han fastholder at det han har forklart om knivfunnet stemmer, og sier videre at verken Morten, Jan Helge eller moren / faren da han huske at han viste eller fortalte dem om kniven.
Siktede ble fortalt at dette virker lite trolig.

Han ble videre foreholdt at kniven ikke ble funnet på anvist plass i bua ei heller på andre steder, enda han selv hevder å ha sett kniven der tirsdag – dagen før pågripelsen.
Siktede sier at han «ikke kan forklare hvordan den er borte.» «Jeg er sikker på at jeg så den oppi der.»
Siktede ble gjort kjent med at jentene, etter det politiet har fått opplysninger om, ble drept med en slik kniv han selv hevder at han fant. Siktede svarer på spørsmål at «Jeg vet ikke hva jeg skal si.» Han fortsetter: «Jeg vet ikke hva som skjedde fredag den 19. Jeg var ikke til stede da jentene ble drept, og jeg vet at jeg er alene om den tankegangen der.»»
«Siktede ble gjort kjent med at Jan Helge har forklart seg om den kniven jentene ble drept med og at dette stemmer overens med en slik kniv siktede hevder å ha funnet.»

Dette avhøret blir foretatt umiddelbart etter at Kristiansen har hatt besøk av sin mor. Politiet ser ut til å ha hatt forhåpninger om at dette besøke skulle bevege Kristiansen til å tilstå. Det ble med håpet.

Det er nå gått en uke siden den forsvunne Mora-kniven var innlevert. Resultatet av de tekniske undersøkelsene foreligger formodentlig. Det nye avhøret av Viggo Kristiansen viser at politiet har bestemt seg for at kniven som ble innlevert den 18.9, og som har vært undersøkt hos Rettsmedisinsk Institutt og kriminalteknisk laboratorium, ikke er funnet likevel. Avhørsleder Jon-André Nilsen informerer Kristiansen om at den kniven han forteller om ikke var funnet på anvist plass, altså i verktøykassa, men avhørslederen går vesentlig lenger. Når han sier at kniven heller ikke er funnet noe annet sted er det en påstand som er i direkte strid med politiets egen dokumentasjon³⁰.

Tatt i betraktning at det er innlevert en kniv som svarer til begge de to siktedes beskrivelse av den blå Mora-kniven, er det svært påfallende at ingen av de to får noen spørsmål som kan være egnet til å belyse knivfunnet. Naboen som fant kniven har knyttet den til guttene fordi den ble funnet på plenen hvor de to pleide å ha tilhold og drikke øl. Da skulle man tro at det ville ha verdi å stille spørsmål rundt dette til guttene. Er det riktig at dere pleide å ha tilhold der? Hva pleide dere å gjøre der? Hvor ofte pleide dere å være der? Hvilke perioder av året? Har dere drukket øl på plenen på våren? Har det vært før eller etter drapene? Er det andre som har vært med dere? Det er ingen spørsmål til Viggo Kristiansen om han kan ha hatt på seg kjeledress med kniv, eller om noen av dem kan ha hatt kniv på seg eller med seg mens de oppholdt seg på plenen. På ett eller annet tidspunkt må jo også politiet stille spørsmålet «Hva tenker du hvis jeg forteller at en slik kniv som du beskriver ble funnet på plenen utenfor bua?». Det er ingen tegn i avhørsprotokollene som tyder på at politiet gjør noe som helst for å styrke eller svekke naboens utsagn om at kniven tilhører en av guttene.

Politiet har fått innlevert en kniv som stemmer helt med begge guttenes beskrivelse. Den stemmer med Viggo Kristiansens beskrivelse av en av hans kniver, som han mener han har i bua og den innleverte kniven stemmer med beskrivelsen Jan Helge Andersen gir av drapsvåpenet. Kniven er funnet rett utenfor bua til Viggo Kristiansen og vedkommende som fant den knytter den direkte til de to guttene. Men politiet har ingen spørsmål om den. Isteden forteller de Viggo Kristiansen at kniven han beskriver ikke er funnet.
Det er vanskelig å tolke dette på annen måte enn at politiet bestemmer seg for å la dette knivfunnet forsvinne ut av saken.

27.9.2000 Avhør av Viggo Kristiansen³¹

Dette er et såkalt konfrontasjonsavhør. Kristiansen blir nå for første gang gjort kjent med hva Jan Helge Andersen har forklart i avhør. Om drapsvåpenet heter det:
«Siktede ble spurt om han har en annen forklaring når det gjelder kniven han hevder å ha funnet på Støleheia, nå når det viser seg at det han har forklart om dette «funnet» ikke stemmer.
Siktede svarer: «Nei, jeg har ikke det.»
Siktede ble forklart at det var lettere å tro på Morten enn ham når det gjaldt funnet av kniven, og til dette sier siktede «Ja, for han har ikke gjort noe».
Siktede sier at han ikke har noen annen forklaring og fortsetter:
«Jeg skjønner ikke hvorfor disse avhørene fortsetter for jeg kommer ikke til å si noe annet. Dere kommer aldri til å få meg over på den andre siden.»»
«Siktede ble også fortalt at Jan Helge forklarte at begge jentene ble drept med siktedes kniv, en kniv som er lik den han hevder at han hadde hjemme dagen før pågripelsen, og som nå er borte.
Siktede ble også fortalt at det, ifølge Jan Helge, var siktede som sørget for at jentene ble gjemt etter at de var drept.
«Jeg vet ikke hva han har sagt, og jeg vil ikke vite det heller».»

Den innleverte Mora-kniven er nå definitivt skrevet ut av saken. I strid med politiets egen dokumentasjon «informerer» avhørsleder Jon-André Nilsen Viggo Kristiansen om at den kniven han fant på fyllingen er borte. Nilsen må antas kjenne til at en kniv som helt stemmer med den beskrivelsen Kristiansen har gitt av den kniven han fant på fyllingen er funnet på plenen på andre siden av veien vis a vis bua til Kristiansen. Han vet formodentlig også at kniven er undersøkt og sjekket ut av saken. Han må også antas å vite at da politiet ransaket bua dagen etter pågripelsen lå det en Mora-kniv i det verktøyskrinet der Kristiansen mente å ha sett den «forsvunne» Mora-kniven, og at Kristiansens forklaring på dette punktet etter all sannsynlighet dreier seg om en forveksling av kniver.

Denne manøveren fra politiets side skyldes nok at saken mot Kristiansen nå står ekstremt svakt. Det er nå gått 14 dager siden pågripelsen. Det synes åpenbart at det ikke vil komme noen tilståelse. Det finnes ingen tekniske spor. Drapsvåpenet er ikke funnet. Det eneste som knytter Kristiansen til saken er Jan Helge Andersens forklaring, en forklaring politiet tydelig har signalisert at de ikke fester lit til på vesentlige punkter. Og hva som er verre: Det synes åpenbart at den kniven Jan Helge Andersen beskriver som drapsvåpenet er funnet og sjekket ut av saken. Det i seg selv kan være nok til å velte saken mot Kristiansen.

6. ET MULIG DRAPSVÅPEN IGNORERES

I det neste avhøret av Jan Helge Andersen skjer det en utvikling i saken. Andersen innrømmer nå å ha vært i besittelse av en militærkniv som han ikke lenger kan gjøre rede for. Det er en opplysning som politiet skal komme til å systematisk ignorere.

24.9.2000 Avhør av Jan Helge Andersen³²

«Siktede opplyser at han har to store kniver, samt en leatherman og en «swiss-army-lommekniv». Den store kniven er en «same-kniv», og den andre store kniven er en «Rambo-kniv» – skal vel være en jaktkniv.
Siktede har dessuten en grønn kniv – en militærkniv med forholdsvis bredt blad. Siktede er usikker på hvor denne kniven befinner seg, enten ligger den på rommet hans, blant HV-utstyret, eller så ligger den på en av hyttene, eller på Sødalsmyra (mistet i skogen?)
Siktede har ingen andre kniver»

Først i dette femte avhøret, 11 dager etter pågripelsen blir Andersen spurt om hvilke kniver han selv har. Politiets manglende interesse for Andersen kniver er forbløffende. Andersen har tilstått knivdrap på en 8 år gammel jente. Men nå blir han i det minste spurt.

Det er et særdeles interessant svar Andersen gir. Han forteller først om de fire knivene som han antar at politiet har beslaglagt hjemme hos ham. Han sier ingenting om hvor disse knivene befinner seg. Et tydelig tegn på at han tar det for gitt at disse knivene er funnet og beslaglagt.

Men så forteller han at han dessuten har en grønn militærkniv. Denne kniven tar han åpenbart for gitt at politiet ikke har funnet, for her gir han seg i kast med å forklare hvor den kan være. Han kommer med en rekke mulige steder der denne kniven kan befinne seg, inkludert på Sødalsmyra. Om det er Andersen som forteller at han kan ha mistet denne kniven i skogen, eller om det er rapportskrivers tolkning, går ikke frem av avhørsprotokollen, men det er god grunn til å spørre hvorfor det er et tema at han kan ha mistet kniven.
Andersen oppgir at kniven muligens kan befinne seg blant HV-utstyret hans, altså har han ingen uttalt grunn til å tro at den skal være mistet. Hvorfor foreslås det så at kniven kan ha blitt mistet i skogen når Andersen antar at den ligger blant hans eiendeler?

Hvis kniven er mistet i skogen, må Andersen ha mistet den uten å registrere at kniven har gått tapt. Har han fått med seg at kniven var mistet, vil han jo ikke samtidig tro at den ligger blant HV-utstyret. Deretter må han i avhør begynne å anta at kniven er mistet uten at han fikk det med seg da det skjedde.
Avhørsrapporten etterlater et klart inntrykk av at Andersen garderer seg angående en spesifikk kniv. Man må spørre hvorfor.
Det som videre skjer i dette avhøret er ikke til å forstå. Avhørsleder Geir Hansen stiller ikke ett oppfølgingsspørsmål om den forsvunne kniven, eller hvorfor Andersen tenker at den kan ha vært mistet i skogen.

Hvordan er dette mulig? En drapsmann forteller om en kniv som nødvendigvis må betraktes som et mulig drapsvåpen, men politiet synes å være fundamentalt uinteressert i denne kniven. Andersen får ikke spørsmål om når han så den sist. Om hva han har brukt den til. Om hvilke hytter den eventuelt kan ligge i. Om hvor på Sødalsmyra han kan ha mistet den. Om når dette eventuelt kan ha skjedd.
Hvordan kan en militærkniv som en drapsmann innrømmer å ha vært i besittelse av, men som han ikke kan gjøre rede for, være totalt uinteressant for etterforskerne?

Denne grønne militærkniven Andersen beskriver er aldri blitt funnet. Om den grønne militærkniven var drapsvåpenet, kan det være gode grunner til at den aldri er funnet. Men at den aldri blir lett etter av politiet, finnes det ingen gode grunner for. Politiet oppviser her en klart manglende objektivitet i etterforskningen.

At manglende interesse for Andersens forsvunne kniv ikke var en enkeltstående glipp blir bekreftet i det neste avhøret.

6.10.2000 Avhør av Jan Helge Andersen³³

«Han [Andersen] ble spurt om han noen gang har vært på Kjevik – på uniformutsalg?
Han forklarte at han har vært der flere ganger. Han har vært der sammen med sin far, og han har vært der en gang sammen med Viggo.
Når han var sammen med Viggo, så kjøpte han diverse HV-merker, samt 2 stk. kniver. Det var «militære kniver» hvor plasthåndtaket var grønt, og bladet kan ha vært ca. 8-9 cm. De kjøpte en kniv til hver.
På spørsmål om hvor siktede har gjort av kniven, så svarte han «jeg har ikke ide…..jeg er usikker på om den kan ha blitt liggende igjen på en av hyttene».
På spørsmål om hvor Viggo har gjort av sin kniv, så svarte han «i elva». Han opplyste at Viggo mistet denne kniven i elva – ved et uhell – det skjedde ved båtplassene nede ved Lundsbroa. Dette skjedde bare et par dager etter at den var kjøpt.
På spørsmål om når de kjøpte knivene, så svarte siktede at det må ha vært 1-2 år siden.
Siktede ble spurt hvilken farge det var på kniven som ble brukt under drapene. Siktede svarte at «jeg er nesten helt sikker på at den var blå, men…..det var mye blod på den».»

Politiet bringer nok en gang den grønne militærkniven på bane. Men hensikten ser ut til å være å få bekreftet eller eventuelt avkreftet Kristiansens historie om at han hadde mistet sin kniv i Otra. Det bekrefter Andersen. Andersen blir på nytt spurt om hvor hans kniv befinner seg, og Andersen svarer at han ikke har noen anelse. Dette svaret er avhørsleder av uforklarlige årsaker fornøyd med. Nok en gang er det ingen oppfølgingsspørsmål til at Andersen ikke kan redegjøre for en av sine kniver.

Men så skjer det en dramatisk utvikling i Andersens forklaring om drapsvåpenet. Andersen blir spurt om hvilken farge det var på kniven som ble brukt under drapene. Han sier at han er «nesten helt sikker på» at den var blå, «men det var mye blod på den». Andersen går helt plutselig fra å være «110% sikker» til å uttrykke tvil. Der hvor han i tidligere avhør ga detaljerte forklaringer av små sår i kniveggen, er han nå ikke en gang sikker på fargen på håndtaket fordi den var så full av blod.

Dermed er også den forsvunne kniven til Andersen ettertrykkelig lansert som et mulig drapsvåpen – av ham selv.

Politiet har nå tre motstridende forklaringer fra Jan Helge Andersen om drapsvåpenet.

1. Den 13.9- og 18.9.2000³⁴ gir Andersen en detaljert forklaring om kniven ned til millimeternivå. I sistnevnte avhør sier han først at han så ganske nøye på kniven før han drepte den yngste jenta, for litt senere i samme avhør å motsi seg selv ved å si at det er vanskelig å forestille seg kniven når han husker hva den ble brukt til.
2. Den 22.9.2000³⁵ gir Andersen en detaljert beskrivelse av utførelsen av drapene og kniven. Han sier nå han er 110 prosent sikker på at kniven er lik en kniv avhørslederen viser ham i avhøret. Nå er det ikke lenger noe problem for Andersen å forestille seg kniven fordi han husker hva den ble brukt til. Tvert imot sier han at det var nettopp fordi han visste hva kniven skulle brukes til at han betraktet den så nøye. Han opplyser at kniven var full av blod da han studerte den, men at det likevel ikke forhindret ham fra å observere de millimeterstore hakkene i kniven.
3. I avhør 6.10 2000³⁶ får han spørsmål om sin egen kniv og nå tar han helt plutselig forbehold om drapsvåpenet. Nå oppgir han at det var så mye blod på kniven at han ikke en gang er sikker på fargen på skaftet.

Jan Helge Andersens forklaring om knivene er full av åpenbare svakheter. Først og fremst er Viggo Kristiansens kniv funnet og sjekket ut av saken. Dernest hevder Andersen at han skar einerkvister med det blodige drapsvåpenet, uten at det er funnet blodrester i kutt-flatene til noen av de ca. 25 einerkvistene jentene var skjult under. Allikevel fester politiet lit til Andersens fortelling og foretar ingen søk etter kniven Andersen hevder han har mistet.
Politiets manglende etterforskning av dette sporet er et klart brudd på plikten om objektivitet i etterforskningen Jfr. Strprl. § 226 tredje ledd.

Det virker klart at politiet er preget av tunnelsyn i etterforskningen når de ikke undersøker Andersens bortkomne kniv.

«Begrepet tunnelsyn er ikke definert i vitenskaplig sammenhegn, men illustrerer fenomenet godt fordi begrepet: «[..] beskriver hur alltför snäver fokus på ett förventat utfall skapar en blindhet för information som tyder på nogot annat». (Ask og Granhag 2008 s. 164).»
Rachlew (2009 side 33)³⁷

7. TO MULIGE DRAPSVÅPEN

Politiet står overfor to potensielle drapsvåpen. Den blå Mora-kniven som Jan Helge Andersen beskriver i avhør og den grønne militærkniven Jan Helge Andersen hevder han har mistet.
Hva vet vi om disse knivene?

Om den grønne militærkniven vet vi følgende:

• Kniven er bekreftet innkjøpt av Jan Helge Andersen ca. halvannet år før drapene.
• Andersen kan ikke redegjøre for hvor denne kniven befinner seg.
• Andersen får ingen spørsmål om når han så kniven sist, hvor han eventuelt kan han mistet den eller når han kan ha mistet den.
• Det gjøres ingen forsøk fra politiets side på å oppspore denne kniven.
• Det gjøres ingen forsøk fra politiets side på å fremskaffe en maken kniv for å få en vurdering fra rettsmedisinere på om en slik kniv kan være drapsvåpenet.

Om den blå Mora-kniven vet vi følgende:

• Kniven ble funnet av en nabo en gang i mai og levert politiet den 18. september.
• Det er etter all sannsynlighet denne kniven Viggo Kristiansen fant på søppelfyllingen.
• Det er etter all sannsynlighet denne kniven Jan Helge Andersen hevder er drapsvåpenet.
• Kniven ble sendt til RMI for undersøkelse, uten at det ble funnet biologiske spor som kan knytte kniven til drapene.
• Kniven ble send til overflategruppa i Kripos for sammenligning av skjæreflatene på de avkuttede einerne og skader i ribbenet til det eldste av ofrene. Også her var resultatet negativt.
• Kniven må dermed betraktes som sjekket ut av saken.

Politiets manglende interesse for Andersens kniver begrenser seg ikke til den forsvunne militærkniven. Tunnelsynet som preger etterforskningen demonstreres tydelig ved at alle knivene fra Viggo Kristiansen umiddelbart blir undersøkt, mens de knivene som ble observert hjemme hos Andersen verken blir beslaglagt eller undersøkt³⁸.

Det er først i januar 2001, da politiet avslutter etterforskningen og er i ferd med å levere sin innstilling til statsadvokaten, at det blir besluttet også å beslaglegge og undersøke Andersens kniver. Det er nesten ikke til å tro, men i mappen som omhandler ransakinger og beslag i saken mot Jan Helge Andersen finnes det 33 rapporter om ransakinger og beslag foretatt mellom 14.9.2000 og 29.1.2002. Det ble beslaglagt en tollekniv som ble funnet i bilen til Jan Helge Andersens mor, men ingen av de fire knivene Andersen forteller om i avhøret den 24.9.2000 ser ut til å ha blitt beslaglagt. Noen beslagsrapport finnes i hvert fall ikke i sakens dokumenter.

Første gang disse knivene er omtalt er i beslagsrapporten datert 22.1.2000³⁹. Dette er en rapport som sammenfatter alle beslag som er gjort hjemme hos de to siktede. I denne rapporten står det at rapporten omfatter beslag som ble gjort i perioden 13. – 15.9.2000, men noen beslagsrapport fra september 2000 som omfatter disse knivene foreligger ikke. Av rapporten går det frem at det i tillegg til de knivene Andersen beskriver i avhør også er beslaglagt en grønnsaks-kniv merket «Fiskars».

I beslagsrapporten datert 22.1.2001⁴⁰ står det at disse knivene er levert rettsmedisinsk institutt for undersøkelse med henblikk på biologisk materiale, men dette stemmer heller ikke. Av ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2 fremgår det at det kun er vattpinnene med avstryk av knivbladene som er sendt til RMI. Dette fremgår også av TILLEGGSRAPPORT fra RMI datert 8.2.2001⁴¹. (Dok 03,22)

Årsaken til dette er nok at selve knivene er sendt til undersøkelse med hensyn på skjærespor. I ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2 heter det:

«Nedstående materiale er oversendt 11.1.01 for undersøkelse ved Overflategruppa, Teknisk avsnitt, her med henblikk på verktøyspor. Rapport vil bli oversendt.» ⁴²

Rapporten fra disse undersøkelsene, TILLEGGSRAPPORT OM LABORATORIEUNDERSØKELSE, er datert 31.1.2001. (Dok 03,21)⁴³

Det ble ikke gjort funn i noen av disse undersøkelsene.

Ingen av Andersens kniver ble altså sendt inn for undersøkelse hos Rettsmedisinsk Institutt. Det er kun avstrykene fra disse knivene som blir undersøkt. Det er spesielt graverende når det gjelder Andersens Leatherman. Den har et knivblad på 6,5 cm, og må være en mulig kandidat til drapsvåpenet. Begge de dødelige knivstikkene hadde en dybde på 6,5 – 7 cm. Avstryk fra et knivblad er neppe alene egnet til å sjekke en kniv ut av saken.

8. RETTSBEHANDLINGEN AV DE MULIGE DRAPSVÅPNENE

Under rettssakene ser det ut til at den forsvunne grønne militærkniven til Andersen overhodet ikke er nevnt. Det er ingen tegn til at retten fikk vite at Andersen har vært i besittelse av en slik kniv som han ikke kan gjøre rede for.

Derimot får retten vite at de to barna ble drept med en blå Mora-kniv og at Viggo Kristiansen innrømmer å ha vært i besittelse av en slik kniv, men at han ikke kan redegjøre for verken hvordan han kom i besittelse av den eller hvor det er blitt av den.

I denne fremstillingen ligger det en åpenbar insinuasjon om at det er denne forsvunne kniven som er drapsvåpenet.
I saksdokumentene for kikkersaken finner vi et bemerkelsesverdig dokument. Dokumentet heter bare «RAPPORT»⁴⁴ og er forfattet av politioverkonstabel Hogne Teigland, den ene av de to som gjennomførte ransakingen den 14.7.2000 hjemme hos Viggo Kristiansen i forbindelse med kikkersaken. Rapporten er datert 23.2.2001, altså en måned etter at politiet har oversendt sin sluttrapport med innstilling om tiltale til statsadvokaten. Dateringen kan tyde på at rapporten kommer som en følge av en forespørsel fra statsadvokaten.

Dokumentet gjengis i sin helhet:

«Rapport vedr. ransaking i bunkeren / boden v/Elgstien 2 som disponeres av Viggo Kristiansen fredag 14.7.00 kl. 2230.
I forbindelse med ransaking av bunkersen v/Elgstien 2 som disponeres av Viggo Kristiansen 14.7.00 kl. 2230 ble det gjort 9 beslag. (Se beslagsrapport av 15.7.00 v/undertegnede.) Da vi ransaket bunkersen, filmet jeg stedet før og under ransakingen.
Pas. Storaker og undertegnede fant under ransakingen to kniver. Begge knivene lå i et verktøyskrin som sto på gulvet. De to knivene var 2 stk. Morakniver med henholdsvis blått og rødt skaft. Den røde lå i en sort slire. Den røde hadde en utsparing nederst på skaftet mot knivseggen. Den blå hadde ikke en slik utsparing.
Begge knivene ble filmet av undertegnede og vi har siden laget papirbilder av de overnevnte knivene fra filmen. Vi tok ikke beslag i noen av disse knivene.
Da det ble ransaket i den samme bunkersen etter at Viggo Kristiansen ble pågrepet, ble det av Kripos tatt beslag i to kniver som lå i verktøyskrinet. Dette var to Morakniver med henholdsvis rødt og blått skaft. Av utseende tilsynelatende identiske med de kniver som vi filmet 14.7.00. Sannsynligvis er dette de samme knivene som ble registrert den gang. Se for øvrig vedlegg, bilder av de to kniver som vi filmet 14.7.00.»

Hvorfor lager politioverkonstabel Hogne Teigland en slik rapport etter at saken er ferdig etterforsket og oversendt statsadvokaten?

Det synes som at hensikten er å dokumentere politiets påstand om at den blå Mora-kniven som Andersen beskriver som drapsvåpenet ikke var i bua til Viggo Kristiansen under noen av de to ransakingene.

Men hvorfor går politiet til et slikt skritt dersom den aktuelle kniven er funnet og sjekket ut av saken?

Den innleverte blå Mora-kniven var funnet så tidlig som i mai 2000. Når man leser rapporten fra Teigland får man inntrykk av at rapporten skal dokumentere at det befant seg to Mora-kniver i verktøyskrinet som sto på gulvet.

Av Hogne Teiglands rapport fremgår det at det under ransakingen 14. juli ble funnet to kniver. Begge knivene lå i et verktøyskrin som sto på gulvet! Knivene ble altså funnet der Kristiansen mente at de skulle befinne seg.

I sin rapport skriver Teigland videre: «Da det ble ransaket i bua etter at Viggo Kristiansen ble pågrepet, ble det av Kripos tatt beslag i to kniver som lå i verktøyskrinet»!

Teigland skriver her at de to knivene som ble beslaglagt den 14.9 befant seg i det samme verktøyskrinet som han observerte dem i den 14.7. Men det er ikke i samsvar med det som ble observert da politiet ransakte bua dagen etter pågripelsen. Da var det bare den eldre blå Mora-kniven som lå i det verktøyskrinet som sto på gulvet under arbeidsbenken. Den eldre røde Mora-kniven lå i det andre verktøyskrinet, altså der Kristiansen mente å ha observert den nye blå Mora-kniven dagen før pågripelsen. Dette er dokumentert i politiets beslagsrapport.

Det må jo Teigland ha kjent til. Han deltok riktignok ikke under ransakingene av bua til Kristiansen den 14. og 15.9, men han hadde tilgang til beslagsrapportene, og det var han som skrev den detaljerte rapporten som omfattet samtlige beslag som var gjort i saken mot Kristiansen⁴⁵.

Dette er ikke et uvesentlig poeng. Dersom retten hadde blitt informert om at det faktisk lå en Mora-kniv i det verktøyskrinet der Kristiansen mente å ha observert den nye Mora-kniven, ville en forveksling av kniver være en mye mer plausibel forklaring enn at Kristiansen skulle lyve om at han så denne kniven.

Det er verdt å merke seg at rapporten fra Teigland forteller ingen ting om funn av andre kniver. Rapporten mangler åpenbart en sluttsats: «Det ble ikke funnet flere kniver under ransakingen.»

Teigland skriver at de under ransakingen fant to kniver, og det er det jo ingen grunn til å tvile på. Men Teigland og Storaker fant jo beviselig mer enn to kniver. Det kan dokumenteres at de i den samme ransakelsen beslagla en tollekniv som de unnlot å ta med i beslagsrapporten. Dette var kniven Viggo Kristiansen hadde fått av sin bestefar og som han etterlyste.

Dette er dokumentert i ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2⁴⁶.

Politiet vil fremdeles ikke vedkjenne seg at de beslagla en kniv under ransakingen den 14.juli.

I byretten ser det ut til at aktor legger opp til å gjøre et vesentlig poeng ut av at den kniven som Kristiansen forteller at han fant på søppelfyllingen, og som han ikke kan gjøre rede for, ikke er funnet. I Bergens Tidenes referat fra rettssaken den 26.april 2001 heter det:

«Sentralt i utspørringen av Viggo Kristiansen torsdag sto en kniv som han mente var i bua hans dagen før arrestasjonen, men som politiet ikke har funnet.
En av knivene som Viggo Kristiansen hadde, ble funnet på en søppelplass like utenfor Kristiansand. Kristiansen tok denne kniven med seg hjem. Dette fortalte han sin mor og Jan Helge om. Kniven ble lagt i en verktøykasse i bua. Den ble liggende i verktøykassen, og tatt opp bare en gang.

Dahl: – Husker du om kniven lå der da du ble pågrepet 13. september?
Kristiansen: – Ja, jeg mener den lå der dagen før.
Dahl: – Det som er så rart er at politiet fant ikke denne kniven den 13. september.

Kristiansen: – Ja, det synes jeg også er litt rart. Jeg har hørt at kniven ble funnet på plenen utenfor bua.
Dahl: – Denne dama som skal ha funnet kniven. Hvor har du hørt det fra?
Kristiansen: – Fra politiet.
Dahl: – Har du noen forklaring på at kniven er borte?
Kristiansen: – Nei, det lurer jeg også på.
Dahl: – Kan Jan Helge ha tatt kniven?
Kristiansen: – Det tror jeg ikke.
Dahl: – Det er jo en tredje mulighet; at det aldri har vært noen kniv der. At det hele er en bløff?
Kristiansen: – Nei, det er det ikke.
Dahl: – Han som jobbet sammen med deg når du skal ha funnet kniven på søppelplassen, kan ikke huske å ha sett kniven. Politiet kan heller ikke å huske å ha sett kniven da de var i bua i forbindelse med en annen sak.
Da kommer vi vel ikke lenger med denne kniven. Er det ikke litt rart?
Kristiansen: – Jo, det er rart.» (Bergens Tidende 26.4.2001)

Her ser det ut til at aktor blir tatt på senga av at Kristiansen har kjennskap til at kniven er funnet. Aktors kommentar: «Den dama som skal ha funnet kniven» viser at aktor kjenner til dette funnet. Men hans kommentar: «Hvor har du hørt det fra?» tyder på at han er overrasket over at Kristiansen har kjennskap til dette funnet. Og Kristiansens svar: «Fra politiet» ser ut til å frata ham lysten til å gå videre med den problemstillingen. I stedet fortsetter han med det som ser ut til å ha vært den opprinnelige planen, å overbevise retten om at Kristiansen lyver om denne kniven. Dette for å skape en forestilling om at det er denne «forsvunne» Mora-kniven som er drapsvåpenet.

Det ser ut til at også Jan Helge Andersens forsvarer kjenner til at denne Mora-kniven er funnet og sjekket ut av saken. Men i og med at også Kristiansen viser seg å kjenne til funnet av denne kniven, blir det en høyrisikosport å prøve å fremstille denne kniven som et mulig drapsvåpen. Dersom retten fikk kjennskap til at den «forsvunne» Mora-kniven faktisk var funnet, undersøkt og sjekket ut av saken, ville Andersens forklaring om drapsvåpenet fremstå som mer enn tvilsom. Det forklarer nok hvorfor verken aktor eller Andersens forsvarer vender tilbake til temaet drapsvåpen.

Men hvorfor Kristiansens forsvarer ikke tar tak i dette er uforståelig. Dersom retten hadde fått kjennskap til at den kniven Jan Helge Andersen beskriver som drapsvåpenet var funnet og sjekket ut av saken, mens han selv har innrømmet å ha vært i besittelse av en militærkniv som han ikke kan gjøre rede for, ville det jo være fullstendig ødeleggende for Andersens troverdighet.
Hverken aktor eller Andersens forsvarer argumenterer i sine prosedyrer med at det er den «forsvunne» Mora-kniven som er drapsvåpenet. Aktor avslutter sin prosedyre slik:

«Når det gjelder kniven som ble brukt må vi bare glemme den. Antakelig har Viggo kvittet seg med kniven på ett eller annet tidspunkt. Det er viktig å ha drapsvåpenet i en drapssak, men vi kan ikke bruke mer tid til dette.» (Bergens Tidende 22.5.2001)

Vi kan ikke bruke mer tid på dette!
Aktor har en klar plikt til å opplyse saken på en objektiv måte.

Aktor må ha kjent til at den kniven Kristiansen hevder at han fant på fyllingen etter all sannsynlighet var funnet og innlevert politiet, men han opplyser ikke retten om dette.
Aktor må ha kjent til at denne kniven var undersøkt og sjekket ut av saken, men han opplyser ikke retten om dette.

Aktor må ha kjent til at det lå en Mora-kniv med svart slire i verktøykisten til Kristiansen dagen før pågripelsen, og at det må være denne kniven Kristiansen har observert, men han opplyser ikke retten om dette.

Aktor må ha kjent til at politiet har foretatt en sammenligning mellom den innleverte Mora-kniven og den tegningen Andersen laget av drapsvåpenet, men han opplyser ikke retten om hva resultatet av denne sammenligningen ble.

Aktor må ha kjent til at Andersen har vært i besittelse av en grønn militærkniv som han ikke kan gjøre rede for, men han opplyser ikke retten om dette.
Var det dårlig tid som gjorde at aktor holdt denne informasjonen tilbake for retten?

Det er selvfølgelig all grunn til å spørre hvorfor ikke Kristiansens forsvarer tok tak i spørsmålet om det manglende drapsvåpenet. Han har jo selvfølgelig hatt tilgang til både avhørene av Andersen og de forskjellige kriminaltekniske rapportene. At han også hadde kjennskap til at den «forsvunne» Mora-kniven var funnet og innlevert fremgår jo av Viggo Kristiansens uttalelse i byretten. «Jeg har hørt at kniven ble funnet på plenen utenfor bua.»
Kristiansens forsvarer kunne jo ha opplyst retten om at den «forsvunne» Mora-kniven var funnet og sjekket ut av saken. Han kunne ført naboen som fant kniven som vitne.

Han kunne opplyst retten om at det faktisk lå en Mora-kniv i verktøyskrinet til Kristiansen da politiet ransakte bua, og det etter all sannsynlighet var denne kniven Kristiansen observerte dagen før pågripelsen.

Han kunne krevd å få lagt frem den «forsvunne» Mora-kniven i retten for sammenligning med den tegningen Andersen laget av drapsvåpenet.

Han kunne opplyst retten om at Andersen i avhør hadde bekreftet at han hadde vært i besittelse av en grønn militærkniv som han ikke kunne gjøre rede for.

Han kunne krevd en forklaring fra politiet på hvorfor de aldri gjorde noe for å finne denne kniven.

Kort sagt, Kristiansen forsvarer ser ut til å ha vært fullstendig fraværende under rettsakene, og bærer et vesentlig ansvar for at saken aldri ble skikkelig opplyst.
Hans ansvar er imidlertid av et annet slag enn aktors. Det er forskjell på inkompetanse og bevisst tilbakeholdelse av informasjon.

Under ankesaken i lagmannsretten blir Kristiansen på nytt avhørt om de knivene han hadde. I Bergens Tidenes referat den 7. januar 2002 heter det:

«Aktor Edward Dahl ville gjerne vite hvor mange kniver Viggo Kristiansen oppbevarte i «verkstedboden» sin. Det kunne ikke Kristiansen svare på.
– Jeg hadde litt forskjellig, blant annet en tapetskjærerkniv, sa 22-åringen i retten mandag.
– Men du vet ikke hvor mange kniver du hadde? spurte Dahl igjen.
– Nei, og jeg tør ikke begynne å gjette heller, for da blir det galt, svarte Kristiansen.

Aktor ville også at Viggo Kristiansen skulle forklare om en blå kniv han fant på søppelfyllingen.
– Jeg tok den med meg hjem, og la den i verktøykassen i boden.
Samtidig forklarte Viggo Kristiansen at han ikke brukte kniven, men at han festet den på kjeledressen.
– Enten hang den på kjeledressen, ellers så lå den i verktøykassen. Men jeg har ingen kontroll på hva jeg har i verktøykassen. Jeg synes bare at jeg så at den lå der, sa Kristiansen.
Kristiansen har i et politiavhør tidligere forklart at han så at kniven lå i verktøykassen etter at de to jentene var blitt drept i Baneheia.
I retten i dag presiserte Kristiansen at han hadde to blå kniver, og at han ikke er lenger sikker på om det var kniven han fant på fyllingen, som lå i verktøykassen etter drapene.
Da politiet gjennomsøkte «verkstedboden» i forbindelse med pågripelsen av Kristiansen i september 2000, fant de ikke den blå kniven. Aktor ville vite om Kristiansen hadde noen forklaring på dette:
– Har du noen gang lagt ting et sted, som du ikke har brukt på flere måneder, og så ikke funnet det igjen? svarte 22-åringen.
– Nå er det jeg som spør deg, presiserte aktor.
Kristiansen kunne ikke forklare hvordan kniven forsvant.
– Det er ikke bare jeg som har nøkler til den boden, la han til.
– Hvem andre er det som har tilgang til den boden? ville aktor vite.
– Jan Helge Andersen, svarte Kristiansen.» (Bergen Tidende 7.1.2002)

Også i lagmannsrettssaken blir Kristiansen utspurt om sine kniver. Han bekrefter at han fant en Mora-kniv med blått skaft på fyllingen, men han er ikke lenger sikker på at det var denne kniven han så i verktøyskrinet sitt dagen før pågripelsen. Han stiller aktor et betimelig spørsmål, om det er rimelig å forvente at han skal vite hvor en gjenstand som han ikke har brukt på flere måneder skal befinne seg. Aktor vil vite om Kristiansen har noen forklaring på at politiet ikke fant denne kniven da de gjennomsøkte bua hans dagen etter pågripelsen. Det har ikke Kristiansen, men det har jo aktor. Han vet at denne kniven på det tidspunktet befant seg i kjelleren til en nabo.

På dette tidspunktet er det ingen tvil om at aktor kjenner til knivbeslaget. Som vi ser av det ovenstående referatet fra byretten ble aktor fortalt om knivfunnet av Viggo Kristiansen under utspørringen. Hvis han mot formodning ikke allerede var kjent med det før behandlingen i byretten, så har han nå hatt god tid og alle muligheter i verden til å undersøke Viggo Kristiansens opplysning om at kniven ble funnet av en dame. At aktor Dahl under ankesaken fortsetter å angripe den «forsvunne» Mora-kniven til Kristiansen, som om innleveringen av kniven og undersøkelsen av denne aldri har funnet sted, kan ikke lenger bortforklares. Nå vet utvilsomt aktor at det han gjør er å forlede retten.

Aktor hadde plikt til å opplyse retten om knivfunnet. Han hadde også plikt til å opplyse retten om at kniven var undersøkt og sjekket ut av saken. Isteden later han som om kniven er borte, mistenkeliggjør dette og retter fingeren mot Viggo Kristiansen.

I sin prosedyre går aktor vesentlig lenger enn han gjorde i byretten når det gjelder å antyde at det er denne kniven som er drapsvåpenet.

«Kniven som ble funnet på søppelfyllinga ble ifølge Kristiansen vist til en arbeidskamerat. Denne arbeidskameraten har ikke sett noen kniv. En av de to snakker usant eller husker feil.
Kristiansen sa at han så denne kniven i verktøykassa si i bua dagen før han ble pågrepet. Tilfeldighetene var slik at politiet ransaket bua i juli i forbindelse med kikkersaken. Bua og verktøykassa ble filmet. Da lå det to kniver i verktøykassa. De samme knivene lå der også da bua ble ransaket den dagen Viggo ble pågrepet.
Hvorfor i all verden snakker Viggo Kristiansen usant om denne kniven? Det vet ikke jeg.» (Bergens Tidende 31.1.2002)

Med forbehold om at Dahl er korrekt gjengitt, kan vi lese en del ut av denne prosedyren.
Dahl henviser til «kniven som ble funnet på søppelfyllinga». Han benekter ikke at Kristiansen faktisk fant en kniv der, men ved å problematisere hvorvidt Kristiansen eller kollegaen på søppelbilen enten løy eller husket feil om knivfunnet, søker aktor Dahl utvilsomt å undergrave troverdigheten i Kristiansens fortelling om den aktuelle kniven.

Det utgjør en klart subjektiv bevisførsel når aktor Dahl presenterer ett forhold, at Kristiansens fortelling om hvordan han fant kniven ikke kan verifiseres av vitner, samtidig som han unnlater å informere retten om at den omtalte kniven var funnet og sjekket ut av saken. Hadde aktor fortalt at kniven ikke var drapsvåpenet, ville spørsmålet om hvor og hvordan kniven ble funnet vært helt uten relevans for retten. Når han unnlater å fortelle det, skaper han et inntrykk av at Kristiansen har noe å skjule og at kniven virkelig kan være drapsvåpenet.

En ting er hva aktor unnlater å informere retten om, men når han følger opp med setningen «Hvorfor i all verden snakker Viggo Kristiansen usant om denne kniven?» går Dahl vesentlig lenger. Nå er det ikke lenger en insinuasjon, eller utelatelse av faktum. Nå er det en konkret påstand fra aktor om at den tiltalte lyver om kniven.

Når retten får høre fra aktor at Viggo Kristiansen snakker usant om kniven, til tross for at den i realiteten ble innlevert av en nabo og er sjekket ut av saken, er det ikke lenger tilstrekkelig å beskrive det som en subjektiv saksfremstilling. Retten blir forledet med en beviselig usannhet. Når det klart følger av sakens dokumenter at kniven er funnet, undersøkt og sjekket ut av saken, og det også følger av avisreferat fra byrettsbehandlingen at aktor spesifikt blir gjort oppmerksom på dette av Viggo Kristiansen under utspørringen, må det vurderes om aktor Dahl begår et lovbrudd når han mot bedre viten påstår at Viggo Kristiansen lyver om kniven. Hvis aktor ikke i forkant av rettsbehandlingen var klar over at kniven var funnet, må man samtidig stille spørsmål om hvorfor politiet unndrar denne informasjonen fra påtalemyndigheten.

Påtalemyndighetens subjektive bevisfremstilling forsterkes ytterligere ved at retten aldri får vite at tiltalte Andersen ikke kan gjøre rede for en grønn militærkniv som han var i besittelse av før drapene.
Retten fikk heller ikke vite at politiet aldri gjorde noe forsøk på å oppspore den savnede kniven til Andersen.

Det kan ikke være tvilsomt at aktors uriktige påstand om at Viggo Kristiansen snakket usant om kniven og politiets tilbakeholdelse av informasjon om både det antatte drapsvåpenet og Andersens savnede kniv kan ha hatt betydning for rettens vurdering av skyldspørsmålet.

Dersom retten hadde fått vite at den kniven Andersen beskrev som drapsvåpenet faktisk var funnet og sjekket ut av saken, ville Andersens påstand om Viggo Kristiansens deltakelse i ugjerningene nødvendigvis hatt vesentlig redusert beviskraft. Likeledes ville det styrket Viggo Kristiansens troverdighet dersom retten hadde fått vite at den kniven han forklarte seg om var funnet og sjekket ut av saken.

Hvis retten ble gitt holdepunkter for at Andersen forklarte seg usant om hvilken kniv som var drapsvåpenet, måtte retten spurt hvorfor. Den adgangen ble de aldri gitt.

9. SPØRSMÅL SOM GJENSTÅR Å AVKLARE

Etter å ha gjennomgått politiets etterforskning av mulige drapsvåpen sitter vi igjen med en del ubesvarte spørsmål.

1. Hvorfor ble ikke kniven som ble beslaglagt under ransakingen av bua til Kristiansen den 14.7.2000 tatt med i beslagsrapporten?
2. Hvorfor blir Viggo Kristiansen i avhør 25.9.2000 fortalt at den kniven han har forklart seg om ikke er funnet på anvist plass og heller ikke noe annet sted?
3. Hvorfor får ikke retten vite at den blå Mora-kniven som Viggo Kristiansen beskyldes for å lyve om, faktisk er funnet?
4. Hvorfor får ikke retten vite at den blå Mora-kniven Andersen beskriver som drapsvåpenet kan være funnet og sjekket ut av saken?
5. Hva ble resultatet av sammenligningen mellom den tegningen Andersen laget av drapsvåpenet og den Mora-kniven som ble funnet og innlevert av en nabo?
6. Hvorfor får retten aldri vite at Jan Helge Andersen har vært i besittelse av en grønn militærkniv som han etter drapene ikke kan gjøre rede for?
7. Hvorfor gjorde politiet ingen ting for å oppspore denne kniven?
8. Hvorfor gjorde ikke politiet noe for å fremskaffe en kniv av samme type, slik at rettsmedisinerne kan gjøre en vurdering av om dette er et mulig/sannsynlig drapsvåpen?

Alle disse spørsmålene bør det være det mulig å få svar på fra de ansvarlige for etterforskningen.

Det bør videre foretas nye undersøkelser av den beslaglagte Mora-kniven for å sjekke i hvilken grad den tegningen Jan Helge Andersen laget stemmer overens med eventuelle hakk i knivseggen på denne.

Fotnoter:

¹ Jfr. Rapport om ransaking/beslag. Datert 14.9.2000. (Dok 07,09,03), Avhør av Viggo Kristiansen 25.9.2000 (Dok 07,02,09), Rapport. Datert 23.2.2001 (Dok 07,11,01,10) og aktor Edward Dahls prosedyre fra lagmannsretten Bergens Tidende 31.1.2002 m.m.
² Jfr. Rapport om ransaking/beslag. Datert 14.9.2000. (Dok 07,09,03)
³ Jfr. Rapport om ransaking og beslag, datert 15.7.2000 (Dok 07,11,01,09) og Rapport datert 23.2.2001 (Dok 07,11,01,10)

⁴ Avhør av Viggo Kristiansen 13.9.2000 (Dok 07,02,06)
⁵ Avhør av Jan Helge Andersen 13.9.2000 (Dok 06,02,07)
⁶ Rapport om ransaking/beslag. Datert 14.9.2000. (Dok 07,09,03), Avhør av Viggo Kristiansen 25.9.2000 (Dok 07,02,09), Rapport. Datert 23.2.2001 (Dok 07,11,01,10) og aktor Edward Dahls prosedyre fra lagmannsretten Bergens Tidende 31.1.2002 m.m.

⁷ Aktor Edward Dahls prosedyre Bergens Tidende 31.1.2002 m.m.
⁸ ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2. Datert 23.1.2001 (Dok 03,10)
⁹ Dette er en sluttrapport skrevet flere måneder etter ransakingen. Her er den aktuelle Mora-kniven plassert under «diverse materiale». I de opprinnelige beslagsrapportene etter ransakingen av bua er funnet av kniven ikke tatt med.
¹⁰ Rapport – Rettsmedisinsk institutt. Datert 22.1.2001 (Dok 03,12) Datert rapport om undersøkelse av denne kniven mangler.
¹¹ Tilleggsrapport om laboratorieundersøkelse. Datert 19.1.2001. (Dok 03,16)

¹² Avhør av Viggo Kristiansen 25.9.2000 (Dok 07,02,09), Rapport. Datert 23.2.2001 (Dok 07,11,01,10) og aktor Edward Dahls prosedyre fra lagmannsretten gjengitt i Bergens Tidende 31.1.2002 m.m.
¹³ Rapport – Rettsmedisinsk institutt. Datert 22.1.2001 (Dok 03,12)
¹⁴ Rapport. Funn av kniv med blått skaft. Datert 18.9.2000. (Dok 00.134)

¹⁵ Avhør av vitne ang. funn av kniv. Datert 19.9.2000.
¹⁶ Rapport om ransaking/beslag. Datert 14.9.2000. (Dok 07,09,03)
¹⁷ Rapport om ransaking/beslag. Datert 14.9.2000. (Dok 07,09,03)E

¹⁸ Rapport om ransaking og beslag. Datert 15.7.2000 (Dok 07,11,01,09) og Rapport. Datert 23.2.2001 (Dok 07,11,01,10)
¹⁹ Avhør av Viggo Kristiansen 13.9.2000 (Dok 07,02,06)
²⁰ Rapport om ransaking og beslag. Datert 15.7.2000 (Dok 07,11,01,09)
²¹ ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2. Datert 23.1.2001 (Dok 03,10)

²² Avhør av Jan Helge Andersen 13.9.2000 (Dok 06,02,07)
²³ Avhør av Viggo Kristiansen 13.9.2000 (Dok 07,02,06)

²⁴ Avhør av Viggo Kristiansen 16.9.2000 (Dok 07,02,07)

²⁵ Avhør av Jan Helge Andersen 18.9.2000 (Dok 06,02,08)

²⁶ Avhør av Viggo Kristiansen 21.9.2000 (Dok 07,02,08)

²⁷ Avhør av Jan Helge Andersen 22.9.2000 (Dok 06,02,10)

²⁸ TILLEGGSRAPPORT OM LABORATORIEUNDERSØKELSE. Datert 19.1.2001 (Dok 03,16)
²⁹ Avhør av Viggo Kristiansen 25.9.2000 (Dok 07,02,09)

³⁰ Rapport. Funn av kniv med blått skaft. Datert 18.9.2000. (Dok 00.134), ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2. Datert 23.1.2001 (Dok 03,10), Tilleggsrapport om laboratorieundersøkelse. Datert 19.1.2001. (Dok 03,16) og Rapport – Rettsmedisinsk institutt. Datert 22.1.2001 (Dok 03,12)

³¹ Avhør av Viggo Kristiansen 27.9.2000 (Dok 07,02,10)

³² Avhør av Jan Helge Andersen 24.9.2000 (Dok 06,02,11)

³³ Avhør av Jan Helge Andersen 6.10.2000 (Dok 06,02,13)
³⁴ Avhør av Jan Helge Andersen 13.9.2000 (Dok 06,02,07) og 18.9.2000 (Dok 06,02,08)
³⁵ Avhør av Jan Helge Andersen 22.9.2000 (Dok 06,02,10)

³⁶ Avhør av Jan Helge Andersen 6.10.2000 (Dok 06,02,13)
³⁷ Asbjørn Rachlews doktoravhandling «Justisfeil ved politiets etterforskning» (2009) Nr. 25. ISSN 1890-2375.

³⁸ Rapport. Datert 28.9.2000. (Dok 06,09,25)
³⁹ Rapport om bistand ved ransaking/beslag m.v. Datert 22.1.2001. (Dok 03,17)
⁴⁰ Rapport om bistand ved ransaking/beslag m.v. Datert 22.1.2001. (Dok 03,17)
⁴¹ Tilleggsrapport Rettsmedisinsk institutt. Datert 8.2.2001. (Dok 03,22)
⁴² ÅSTEDS- OG UNDERSØKELSESRAPPORT – DEL 2. Datert 23.1.2001. (Dok 03,10)
⁴³ Tilleggsrapport om laboratorieundersøkelse. Datert 31.1.2001. (Dok 03,21)

⁴⁴ Rapport. Datert 23.2.2001 (Dok 07,11,01,10)

⁴⁵ Rapport. Datert 19.9.2000. (Dok 07,09,20)
⁴⁶ Åsteds- og undersøkelsesrapport – del 2, datert 23.1.2001 (Dok 03,10)