Dette skal kommisjonen vurdere

Mye er sagt og skrevet om Baneheia-saken, men langt fra alt er relevant for spørsmålet om saken skal gjenåpnes for ny behandling i retten. Nå kan du lese Arvid Sjødins oppsummering av saken til Gjenopptakelseskommisjonen fra mai 2019 (se vedlegg nedenfor).

Dette er en kort forklaring av de viktigste temaene

1. DNA-Beviset: Viggo Kristiansen ble dømt med DNA-analyser hvor retten ble fortalt at det var bevis for at to menn begikk ugjerningene. I ettertid har tre ledende fagpersoner fra Norge, England og Danmark1 vurdert analysene på nytt. De er samstemte i at analysene er så usikre at de ikke burde vært fremlagt som bevis i retten. Det har også kommet frem at man i 2000 fikk utslag for fire menn, uten at retten fikk vite om dette resultatet. I 2010 fikk man på ny utslag for minst fire menn i en ny analyse av samme sporprøve. Fagpersonene som har vurdert resultatet sier at Viggo Kristiansens DNA-profil ikke er blant disse fire. Muligheten for kontaminering (smitte), artefakter (kunstige utslag) og risiko for uriktige testresultat ble aldri vurdert av retten. Dette er særlig viktig fordi denne spesielle typen DNA-undersøkelser av veldig små mengder DNA og med bruk av ekstra høy forstørring, er særlig utsatt for å vise smitte og støy/kunstige utslag.

2. Mobilbeviset: Viggo Kristiansens mobildata plasserer ham et annet sted enn på åstedet i tidrommet for ugjerningene. Mobildataene er helt forenelig med Kristiansens forklaring og totalt uforenelig med Andersens forklaring. Likevel ble Andersen trodd i retten og mobilbeviset ble avvist. I ettertid har fagpersoner fra forsvarer og internt i politiet uttalt at Kristiansens mobildata gir ham alibi. Det er påpekt flere feil i rettens tolkning av mobilrapportene. Også den ene sakkyndige som vitnet i retten har i ettertid uttalt at han frykter at retten kan ha misforstått hans vitnemål.

3. Avhørene: Jan Helge Andersens forklaring er hovedbeviset mot Viggo Kristiansen. Retten uttalte at uten hans forklaring er det knapt bevis mot Kristiansen. I ettertid har det kommet frem at politiet aktivt påvirket Andersen til å endre forklaring, og at Andersen påviselig forklarer seg uriktig om hendelsene og ugjerningene. To av verdens ledende avhørseksperter har vurdert avhørene og de påpeker flere grove politifeil som i praksis gjør at Andersens forklaring er ubrukelig som bevis. At politiet la ord i munnen på Andersen og deretter gikk god for hans forklaring, kan ha ledet retten til uriktige konklusjoner. En av verdens aller fremste eksperter på avhør og falske tilståelser, Gísli Guðjónsson, uttaler at politiet ødela saken da de introduserte Viggo Kristiansen som gjerningsmann nummer to for Andersen. Det samme uttaler også tidligere avhørsekspert i FBI, Gregg McCrary. Kristiansens forsvarer har bedt Gjenopptakelseskommisjonen oppnevne den norske avhørseksperten Asbjørn Rachlew, men dette har kommisjonen aldri fulgt opp. Statsadvokaten i Agder har motsatt seg at norsk politis fremste avhørsekspert skal vurdere avhørene av Jan Helge Andersen.

4. Nye vitner: Flere vitner gjør observasjoner rundt åstedet i tidsrommet for ugjerningene, men ble ikke ført for retten. Disse vitnene gir et annet bilde av hendelsesforløpet enn Andersen forklarer. Også vitner langs stiene og et 30-talls vitner som har passert stedet Andersen hevder Kristiansen satte fra seg sin sykkel, gir et annet bilde av saken enn Andersen. Ingen har sett Andersen, Kristiansen eller ofrene langs rutene som Andersen hevder at de gikk, og ingen har sett Kristiansens sykkel der Andersen hevder at den sto låst i to timer.

Kravet for at en straffesak skal få en ny behandling i retten (gjenåpning), er at de nye bevisene eller omstendighetene som har kommet etter dommen gjør at det er en rimelig mulighet for en frifinnelse. Det er ikke nødvendig at kommisjonen mener at det vil bli en frifinnelse, en rimelig mulighet for det er nok.

Sjødins «sluttinnlegg»

I mai 2019 satte Gjenopptakelseskommisjonen en frist for tilsvar. Advkovat Arvid Sjødin sendte da inn et sluttinnlegg som oppsummerer hva som er fremlagt for kommisjonen.

Som mange vil være klar over, har det kommet en rekke prosesskriv etter Sjødins «sluttinnlegg», inkludert tilsvar til statsadvokatens uttalelser og en sakkyndig rapport om DNA-analysene fra Danmark. Sluttinnlegget fra mai 2019 gir imdlertid en relevant gjennomgang av saken og de juridiske og bevismessige temaene kommisjonen skal vurdere.

Vi vil etter hvert legge ut de øvrige prosesskrivene fra statsadvokaten og Sjødin, men arbeider med å anonymisere skrivene (f.eks. sladding av vitner og ofre) tar noe tid. Dette skyldes at vi som jobber med saken gjør dette gratis og på fritiden. Noen av lenkene nedenfor er derfor ikke aktive enda, men vil bli det når vi er ferdig med arbeidet.

NB. Mot slutten i «Viggo Kristiansen sluttinnlegg» har det sneket seg inn noen formatteringsfeil. Blant annet er et større avsnitt satt i kursiv, når det skulle vært normal tekst. Vi gjengir imidlertid brevet slik det ble innsendt.

Dokument / DatoLenke
Advokat Arvid Sjødin, 16. mai 2019Viggo Kristiansen sluttinnlegg
Statsadvokaten i Agder, 15. mai 2019Statsadvokatens uttalelse
Advokat Arvid Sjødin, 30. juni 2019Tilsvar til statsadvokatens uttalelse
Statsadvokaten i Agder, 4. november 2019Tilsvar til Sjødins uttalelse
Advokat Arvid Sjødin 20. november 2019Tilsvar til statsadvokatens siste uttalelse
Gjenopptakelseskommisjonen 20. januar 2020 Oppnevnelse av sakkyndig

1 DNA-rapportene er vurdert av Dr. Susan Pope fra det da statlige Forensic Science Service i Storbritania, Ragne Farmen fra det da private laboratoriet GENA i Norge, og i 2020 av retsgenetiker Frederik Torp Petersen ved Genetisk Afdeling i Retsmedicinsk Institut ved Københavns Universitet.

10 tanker om “Dette skal kommisjonen vurdere

  1. Kanskje et unødvendig spørsmål og feil plass å spørre, men angående tema om en eller to gjerningsmenn og om én kunne gjort det alene som tidvis dukker opp. Er det absolutt utelukket at rekkefølgen på handlingene var drap først og misbruk etterpå, eller er det konkludert de må ha vært i live under misbruket? For hvis misbruk etter drap ville jo spørsmål om kontroll på jentene ikke være et relevant spørsmål lengre. Såvidt jeg har forstått så stemmer knivmerker i jentenes egne klær med egne sår, men de er funnet hverandres klær. Hvis dette er tilfelle er jo det et sterkt inisum for at de ble av- og påkledd etter drapene?

    Liker

    1. I følge en medfange av Jan Helge Andersen skjedde drapene først. Jeg anbefaler deg å lese Bjørn Olav Jahr sin bok om saken. Mot slutten av boken gjengis det et intervju med denne medfangen. Han forteller at han ble kjent med Jan Helge og at han spurte om nettopp dette – hvordan han klarte å ha kontroll på dem. Jan Helge svarte at han drepte dem først. Med en gang.

      Liker

      1. Det er riktig. Samtidig skal man behandle den type vitnemål med stor forsiktighet. Det er ikke uvanlig at straffedømte uriktig hevder å ha fått tilståelser. Motivene kan være vanskelig å få øye på for utenforstående og straffedømte kan ha helt andre terskler for å gi uriktige forklaringer enn det som er vanlig.

        Jeg mener også det er en viktig svakhet ved dette vitnemålet at medfangen er død og ikke kan krysseksamineres av påtalemyndigheten eller Andersens side, noe som gjør det til et åpent spørsmål om vitnemålet er pålitelig.

        Dette vitnemålet har derfor ikke vært fremtredende i nåværende gjenåpningsbegjæring.

        Liker

    2. Jeg vil nødig gå inn i detaljer om obduksjonsrapporter og spor på ofrene her, men som svar på spørsmålet ditt, så er det ikke sikkert fastslått om overgrepene ble begått før eller etter drapene.

      Det er situasjonsspor som Kripos tolket som spor etter en gjerningsmann, før noen ble siktet. Det er også svært uvanlig med flere gjerningsmenn i denne type drapssaker. Det er spor av at ofrene ble pasifisert på åstedet, og det peker i retning av én gjerningsmann (to gjerningsmenn trenger ikke gjøre noe spesifikt for å pasifisere ofrene).

      For øvrig er det flere forhold på åstedet som Andersen ikke vil forklare seg om, og det er funn som viser at hans forklaring ikke stemmer på vesentlige punkter når det gjelder ugjerningene.

      Det er også viktig å forstå at åstedet var ulendt, med mye vegitasjon og krypfuru, samt at det lå mellom to bergknauser som gjorde det vanskelig å rømme.

      En kan altså ikke være sikker på hvordan ugjerningene ble utført, men flere ting tyder på én gjerningsmann.

      Liker

      1. Takker for svar. Og det er ikke detaljene i seg selv jeg var ute etter, men mer som du underbygger at hele dreieboka som er beskrevet i dommene virker søkt, merkelig og teoretisk konstruert for tilpasning til løsrevne enkeltelementer. Dessuten er det faktoren at relevant sammenlignbar historikk tilsier at det er en gjerningsmann. Det som har slått meg er hvor nitidig og nøye drapene fremstår å være forberedt, planlagt og gjennomført. Det fremstår som at drapene var en grundig planlagt og kalkulert handling og hovedhensikt, nært noe man kunne forventet av en person med taktisk opplæring, mens misbruket fremstår som spontan affeksjonshandling, uplanlagt og mer sekundært. Så derfor jeg lurte på rekkefølgen da det, da den rekkefølgen virker mer truverdig samtidig som den bryter fundamentalt med den offisielle historien og umuliggjør den forklaringa Jan Helge offisielt har gitt.

        Liker

      2. Det du her skriver er veldig sammenfallende med det vi som jobber for Kristiansen også mener.

        Det er et krav at rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, mens den teoretiske og oppkonstruerte tvilen ikke skal gjøre det. I denne saken har det motsatte vært tilfelle. Den rimelige og fornuftige tvilen kom ikke Kristiansen til gode, mens oppkonstruert og teoretisk tvil (om mobilbeviset) ble brukt mot ham.

        Andersens forklaring henger overhode ikke sammen (les mer om det under menypunktet «Løy Jan Helge Andersen?»

        Rettens domsfortelling er også kraftig kritisert i et forskningsprosjekt hos Universitetet i Bergen. Du finner lenke til avhandlingen under «Hva er nytt i saken» – Nederst (SAMKUL-Prosjektet).

        Liker

  2. I krim poden sier de at i retten sa Jan Helge at Viggo var ar borte en periode uten at han kunne si hvor han var. Jeg lurer på om han sa dette før «det såkalte mobilbeviset» ble kjent for retten, eller var dette noe han sa etter at dette ble kjent?

    Liker

    1. Slik rettsaken er blitt presentert, så kom Jan Helge på dette etter at mobilbeviset var lagt frem. Jan Helge ble kalt opp og spurt, og på direkte spørsmål han trakk han inn at telefonen kunne jo ha ligget i ei taske under settet på sykkelen og når han tenkte seg om hadde Viggo vært litt fra og til underveis. Så det fremstår som en ad hoc-tilpasning på siste dagen av tingrettens behandling.

      Korriger meg gjerne om jeg tar feil, men dette sammenfaller vel også med det generelle at når det ble gjort en rekonstruksjon så fungerte ikke Jan Helges historie i det hele tatt? Blant annet at Jan Helge ikke husket veien fra dammen og til åstedet rett, så de måtte begynne på nytt å gå fra åstedet for å få ting «rett»? Og Viggos angivelige pauser var vel aldri et tema som ble tatt med i rekonstruksjonen heller? Så rekonstruksjonen har en betydelig avstand fra domsfortellingen? Noen ville sagt at det indikerer en betydelig tvil, men tvilen i denne saken var tydeligvis forhåndsbetemt at kun tilfalle Jan Helge og ikke Viggo.

      Likt av 1 person

  3. Det er tidligere redegjort på denne bloggen om at en kniv med blått skjefte, som det var kjent at Kristiansen før drapene hadde oppbevart i sykkelboden sin, ikke ble funnet av politiet i sykkelboden da Kristiansen var blitt pågrepet og siktet i saken. Kniven ble imidlertid funnet av en nabo på plenen utenfor Kristiansens bolig og innlevert til politiet, som etter at den var undersøkt, fastlo at kniven ikke var drapsvåpenet. Likevel spurte aktor Kristiansen under rettssaken om hvor denne kniver var blitt av, altså på et tidspunkt da aktor visste at kniven befant seg i politiets varetekt og ikke var drapsvåpenet, hvorpå Kristiansen svarte noe sånt som «det skulle jeg også gjerne ha visst».

    Kan det faktum at aktoratet spurte Kristiansen om hvor kniven var blitt av, åpenbart mot bedre vitende, og således sådde tanken om at kniven kunne være drapsvåpenet og at Kristiansen kunne ha kvittet seg med dette «beviset» noen relevans for begjæringen, eller har det hatt noen betydning når det gjelder påtalemyndighetens innsigelser mot at begjæringen skal behandles? Forholdet bærer jo bud om at påtalemyndigheten var villig til å indikere at Kristiansens kniv kunne være drapsvåpenet og at han hadde kvittet seg med et så viktig bevis for å styrke mistanken mot ham, til tross for at aktoratet visste at dette var et fortegnet bilde av faktum? Dette bekrefter jo, i likhet med flere andre omstendigheter, at aktoratet grep til uredeligheter for å få ham dømt, og at dette kan sies å ha vært et mønster. Påtalemyndigheten ga også retten inntrykk av at Andersens forklaring var langt mer troverdig enn man vitterlig visste at den var?

    Liker

    1. Vanskelig å vite hva kommisjonen legger vekt på i sin behandling. Men, ja … dette føyer seg inn i rekken av forhold hvor politiet og påtalemyndigheten bøyer sannheten, og i alle fall ikke forteller hele bildet.

      Politiet og påtalemyndighetene er lovpålagt å opptre objektivt. Det betyr at de skal klargjøre både det som taler for og det som taler mot en mistenkt (evt. domfelt). Se straffeprosesslovens §§ 226 og 55 a. fjerde ledd. Brudd på objektivitetsplikten er alvorlig, fordi det bare er politiet som etterforsker en straffesak. Dersom de ikke etterforsker eller klargjør det som kan tale for en mistenkt, så vil eventuelt frifinnende bevis aldri nå frem til retten.

      Både politiet og påtalemyndigheten bestrider at den innleverte kniven er den samme som Kristiansen omtaler. Selv om det er nærliggende å tenke at en kniv som er funnet rett ved bua og som vitnet som leverer den inn knytter til Kristiansen og Andersen, så kan det selvsagt være en tilfeldig annen kniv. Problemet er at aktor aldri fortalte til retten at en maken kniv til den som var blitt borte fra bua var innlevert. Dette til tross for at han visste om knivfunnet. Aktor prosederer på at Kristiansen lyver om dette, selv om det er fullstendig ulogisk at en drapsmann ville knyttet seg selv til en kniv som var blitt brukt som drapsvåpen og som han deretter hadde kvittet seg med, som er politiets teori.

      Dette er informasjon som retten åpenbart skulle fått når den manglende kniven kom på bane. Som det fremgår av knivrapporten som er gjengitt på denne bloggen, er det også flere andre svært betenkelige forhold rundt hvordan politiet forholder seg til Andersens forklaring.

      Aktor ser også bort fra en annen helt rimelig forklaring: Kristiansen kan helt enkelt ha forvekslet hvilke kniver han haddde i verktøykassene. Han mener å ha sett knvien i verktøykassa dagen i forveien. Det lå vitterlig Mora-kniver i begge verktøykassene hans.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette:
search previous next tag category expand menu location phone mail time cart zoom edit close