Dommen i Kristiansand Byrett og Agder Lagmannsrett viser at DNA spilte en stor rolle til å få Viggo Kristiansen dømt.

Den viste, ifølge Rettsmedisinske Institutt (RMI),  at det var «sikkert» at to menn hadde vært på åstedet. Imidlertid var resultatene svært svake, blant annet fant man kun et allel (del av DNA) som bare kunne bekrefte at DNA hadde treff på 56,4 % av landets mannlige befolkning – altså ingen “treff” på enkeltpersoner.

Idag kreves det  14-16 alleler i et fullverdig resultat som har bevisverdi for domfellelse.

Siv Ing Hallvard Sivertsen har gjennomført en analyse av de ulike DNA-rapportene og den informasjon som ble gitt til offentligheten og i to rettsinstanser. Det fremkommer da en rekke spørsmål som det er påkrevd at ansvarlige personer svarer på.

Han tilskrev i november 2017 senior ingeniør Bente Mevåg (RMI) og sendte kopi til lagmann Asbjørn Nes Hansen og politiinspektør Arne Pedersen.

Ingen av dem har enda svart på henvendelsen.

Vi offentliggjør derfor brevet og analysen i sin helhet nedenfor.

___________________________________________________________________________________

Bergen 9.11.2017

Bente Mevåg
Avdeling for rettsmedisinske fag
Oslo universitetssykehus HF
Postboks 4950 Nydalen
0424 Oslo

NOEN SPØRSMÅL VEDRØRENDE DNA-BEVISET I BANEHEIASAKEN

Som du kanskje kjenner til har jeg skrevet en rapport om mobiltelefonbeviset i Baneheiasaken. Der mener jeg å kunne påvise at dette er et utelukkelsesbevis. Viggo Kristiansen kan ikke ha begått de forbrytelsene han er dømt for fordi han ikke kan ha befunnet seg på åstedet da disse forbrytelsene fant sted. Det er nå levert inn en ny gjenopptakelsesbegjæring der den nye gjennomgangen av mobilbeviset ser ut til å ha fått en vesentlig plass.

Jeg har nå funnet ut at jeg vil prøve å sette meg inn det såkalte DNA-beviset, som ser ut til å ha spilt en avgjørende rolle for utfallet av saken. Jeg har jo ingen spesielle kunnskaper innenfor dette fagfeltet, jeg er sivilingeniør med hovedfag i fysikk og faglig bakgrunn fra kringkasting, men jeg har en del generelle kunnskaper om vitenskapsteori, verifisering av testresultater og sannsynlighetsberegning som kan være relevante for en vurdering av DNA-beviset.

Jeg har en del spørsmål til deg som den oppnevnte sakkyndige på dette området. Jeg har prøvd å sette meg inn i denne saken slik den sto da den ble behandlet i rettssystemet. Jeg har forstått at det i ettertid er foretatt nye undersøkelser uten at resultatene fra 2000 ser ut til å la seg gjenskape, men jeg kan ikke si at jeg har satt meg særlig grundig inn i dette. Mitt anliggende er å forsøke å skaffe meg klarhet i hvordan DNA-beviset sto da denne saken gikk for retten.

Jeg har hatt anledning til å sette meg inn i følgende dokumenter:

  • Rapporten fra Santiago de Compostela, datert 23.11.2000
  • Norsk oversettelse av den samme rapporten
  • Rapport fra RMI datert 22.1.2001
  • Tilleggsrapport fra Santiago de Compostela datert 20.12.2002
  • Politiets påtegninger ifm fengslingsmøter for Viggo Kristiansen
  • Forhørsrettens kjennelser
  • Dommen i byretten
  • Dommen i lagmannsretten
  • Diverse pressereferater fra de to rettssakene

Mine første spørsmål gjelder tilleggsrapporten (suplementary report) fra Santiago de Compostela datert 20. desember 2002. Denne er åpenbart feildatert. Av den kopien jeg har fått tilgang til går det frem at den er sendt på faks fra RMI den 29.1.2002 og fremlagt for Agder Lagmannsrett den 30.1.2002. Altså 14 dager etter at du avga forklaring som sakkyndig. Hos politiet er den journalført den 19.3.2002.

Kan du bekrefte hva som er korrekt datering av denne rapporten?

På hvilken måte ble innholdet i denne rapporten gjort kjent for retten?

Så til hovedrapporten fra Santiago de Compostela.

Jeg har forstått det slik at Universitetet i Santiago de Compostela ble koblet inn fordi det ved de undersøkelsene som ble gjort ved Rettsmedisinsk Institutt ikke var mulig å finne DNA fra andre enn ofrene. Dette fordi det var gått for lang tid før barna ble funnet slik at DNA-molekylene fra en gjerningsmann var gått i oppløsning. I Santiago de Compostela hadde de slik jeg har forstått det utviklet en metode for å identifisere markører for DNA fra Y-kromosomet som fremdeles var intakte. Dersom man klarte å identifisere tilstrekkelig mange markører kunne disse settes sammen til en mer eller mindre komplett DNA-profil.

I rapporten fra Santiago de Compostela blir det henvist til to funn. Det ene er en identifikasjon av en DNA-markør i prøver fra det eldste av ofrene som stemmer med den DNA-typen Vigge Kristiansen har, men som ikke stemmer med Jan Helge Andersens DNA-type. Den DNA-typen Kristiansen har for denne DNA-markøren deler han med 54,6 % av den norske mannlige befolkning, så noen sikker identifikasjon utgjør det åpenbart ikke.

Det andre funnet blir beskrevet som et mulig blandingsprodukt av DNA fra to forskjellige menn, som ble gjort i prøver fra det yngste av ofrene, der ingen av de to siktede kan utelukkes som bidragsytere.

Disse to funnene ser ut til å ha spilt en avgjørende rolle i de to rettssakene. Så et vesentlig spørsmål blir hvor sikre disse funnene kan sies å være.

I en påtegning fra politiinspektør Arne Pedersen til Kristiansand forhørsrett i forbindelse med nytt fengslingsmøte for Viggo Kristiansen datert 6.11.2000, altså før rapporten fra Santiago de Compostela foreligger, heter det:

«Politiet har også fått bekreftet fra Rettsmedisinsk Institutt v/avd.sjef Bente Mevåg at det i forbindelse med analyser av biologisk materiale som analyseres i Spania, har kommet positiv bekreftelse på at sæd funnet i et av barna stemmer med siktedes DNA. Dette knytter siktede med 100% sikkerhet til åstedet og de straffbare handlingene som ble begått mot barna

«Den foreløpige skriftlige rapporten fra Spania vil foreligge i løpet av noen dager, har vi fått opplyst fra RMI

Når det gjelder den “positive bekreftelsen” med “100% sikkerhet” refererer Pedersen her til informasjon han har mottatt fra deg, så enten må han ha misforstått deg eller så må du ha misforstått den informasjonen du har mottatt fra de spanske rettsmedisinerne.

Det mest interessante sett fra mitt ståsted er imidlertid at Pedersen omtaler rapporten fra Santiago de Compostela som en foreløpig rapport.

Betyr det at det i tillegg til den eksisterende rapporten også finnes en endelig rapport?

Den 23.11.2000 foreligger rapporten fra Santiago de Compostela og også en norsk oversettelse av den samme rapporten.

Den 12.12.2000 ble det avholdt et møte mellom advokat Tore Pedersen, politiinspektør Arne Pedersen og politiavdelingssjef Magne Storaker for å gjennomgå innholdet i denne rapporten. I rapporten fra Storaker heter det:

«Før møtet hadde jeg en samtale med Bente Mevåg ved RMI for å få en bedre forståelse av innholdet i rapporten. Innholdet i rapporten ble så på møtet formidlet til adv. Pettersen

Et tilsvarende møte ble avholdt samme dag med advokat Ben Fegran.

Den 3.1.2001 blir det avholdt nytt fengslingsmøte for Viggo Kristiansen. Forut for dette møtet blir det fremlagt en ny påtegning av politiinspektør Arne Pedersen, datert 29.12.2000. I denne påtegningen heter det:

«I tillegg vises det til at politiet nå har mottatt en foreløpig rettsmedisinsk rapport fra undersøkelse av sædceller sikret under obduksjonen av de to drapsofrene. Det konkluderes foreløpig med at det er påvist DNA av samme type som hos mistenkte (betegnet som V048), jfr. dok. 03,09. I tillegg er det funnet et “blandingsmateriale” som også er forenelig med begge de to mistenktes DNA-typer, og det arbeides videre med denne analysen»

Vi ser at politiet også etter å ha mottatt rapporten fra Santiago de Compostela, og etter å ha vært i kontakt med deg, fremdeles omtaler denne rapporten som foreløpig og at de, når det gjelder den delen av analysen som gjelder funn av “blandingsmateriale”, er av den oppfatning at det fremdeles arbeides med dette i Spania.

I kjennelsen fra Kristiansand forhørsrett datert 3.1.2001 heter det:

«Retten har ved sin konkrete vurdering av bevisene angående hovedsiktelsen post II og III bl.a. lagt adskillig vekt på de funn av biologisk materiale som er gjort på åstedet. Herunder særlig at det er funnet sædrester på det eldste drapsofferet som – i følge rapport fra Instituto de Medicinal legal, Universitade de Santiago de Compostela av 23. november 2000, har en DNA-profil tilsvarende siktedes. De rettsmedisinske undersøkelsene på dette punkt er etter hva som er opplyst fullførte, og det foreligger således ikke gjenstående analysearbeid hva dette materialet angår.

Foruten ovennevnte funn av siktedes genetiske fingeravtrykk på det eldste av drapsofrene, har retten også vektlagt at det er gjort funn av et genetisk blandingsmateriale (sæd) også å det andre og yngste drapsofferet. Sistnevnte materiale er etter hva som er opplyst pr. dags dato ikke ferdiganalysert av ovennevnte spanske laboratorium

Vi ser altså at domstolen i sin kjennelse legger til grunn at det er gjort et sikkert funn av DNA som stammer fra Viggo Kristiansen og at dette funnet er ferdiganalysert. Domstolen legger videre til grunn at det fremdeles arbeides med å verifisere funnet av “blandingsmaterialet”. Spørsmålet blir da:

Er det korrekt at det fremdeles på dette tidspunktet ble arbeidet med å verifisere dette funnet av “blandingsmaterialet”? Hva kom i så fall ut av det videre arbeidet med denne analysen?

I en ny påtegning fra politiinspektør Arne Pedersen, denne gang til Statsadvokaten i Agder med anbefaling om tiltale, datert 25.1.2001, heter det:

«Politiet har ikke mottatt sluttrapporten fra analysene utført av de spanske rettsmedisinerne og det arbeides fortsatt med sædmateriale som er forenelig med begge de siktedes DNA. Rapporten vil bli ettersendt så snart den foreligger

Vi ser altså at så sent som 25. januar 2001 betrakter politiet rapporten fra Santiago de Compostela som en foreløpig rapport, og at de forventer å motta en endelig rapport i nærmeste fremtid. Så vidt jeg har forstått var det ingen direkte kontakt mellom etterforskerne og de spanske rettsmedisinerne så kilden til denne oppfatningen kan umulig være andre enn deg.

Så hva skjedde videre? Ble noen endelig rapport noen gang levert? Hva skjedde med de videre undersøkelsene av det meget omtalte blandingsmaterialet? Har du mottatt noe skriftlig materiale fra Santiago de Compostela som ikke er lagt frem for retten? Dersom du ikke har mottatt noen slik endelig rapport, har du i så fall fått en forklaring på hvorfor noen endelig rapport aldri ble levert?

Man behøver ikke å være spesielt konspiratorisk anlagt for at mistanken melder seg om at de spanske forskerne fikk resultater av de videre undersøkelsen av det biologiske blandingsmaterialet, men at disse resultatene svekket et allerede svakt funn i stedet for å styrke det, og at man derfor ikke så det hensiktsmessig å rapportere resultatet.

Når jeg studerer rapporten fra Santiago de Compostela slår det meg at denne faktisk gir inntrykk av å være en foreløpig rapport. I rapporten sies det eksplisitt:

«New investigations on newly reported Y chromosome SNPs are currently being carried out

Den foreløpige karakteren av denne rapporten kommer også klart frem i den metodologien rapporten beskriver. I rapporten heter det:

«Concerning the DNA samples analyzed, it is important to clarify that when using low copy number strategies, as in this case, the only way to be absolutely sure of a result is by repetition of independent experiments»

Det må i dette tilfellet bety at et enkeltresultat ikke kan tillegges vekt fordi det ikke kan verifiseres om det er et genuint resultat eller et artefakt, altså et tilsynelatende resultat. Kun ved gjentatte tester på det samme materialet vil man kunne få en mer eller mindre sikker bekreftelse dersom man får gjentatt det samme resultatet.

Dette ser vi i testene av sample 8 (C 25) for Y-STR markøren DYS391. Altså den prøven der man har funnet DNA av samme type som Viggo Kristiansens. Her har man gjennomført fem uavhengige tester av det samme materialet og fått det samme resultatet i fire av fem tester. Dette tyder jo på en sannsynlighetsovervekt for at det er et genuint resultat. Altså at det virkelig er funnet mannlig DNA her. Antallet tester er likevel lite, så noen overveiende sannsynlighetsovervekt synes ikke å kunne fastslås. Resultatet bekrefter jo heller ikke at et bekreftet funn av mannlig DNA stammer fra gjerningsmannen. Det kan skyldes forurensning.

Det naturlige ville være å gå videre med dette materialet for å verifisere, evt. falsifisere dette funnet. Her finnes det minst to måter å gå videre på: Den ene er å utvide antall tester til f.eks. 10 eller flere. Det vil være en egnet metode til å verifisere om det dreier seg om et ekte funn. Dette ser ikke ut til å være gjort.

Den andre metoden er å gjennomføre tilsvarende tester på det samme materialet også for andre markører. Eventuelle funn for disse markørene vil være egnet til å verifisere om dette er DNA som stammer fra en gjerningsmann eller om funnet skyldes forurensning. Gjør man funn for alle markørene har man så vidt jeg skjønner en komplett DNA-profil. Dette ser heller ikke ut til å være gjort. Det virker merkelig.

I analysen av sample 1 til 4 (rør m/estrahert DNA) er det foretatt undersøkelser av 7 Y-STRer: DYS19, DYS389-I, DYS389-II, DYS390, DYS391, DYS392, DYS393. Det ble ikke funnet mannlig DNA i noen av disse undersøkelsene. I analysen av sample 5 – 8 (vattpinner) er det kun foretatt undersøkelser av Y-STRene DYS391 og DYS19, og bare i den første er det gjort et mulig funn av DNA. Det forholdet at det etter de resultatløse undersøkelsene av sample 1 til 4 ble gjort et potensielt funn i sample 8 skulle man jo tro ville være en sterk pådriver for å gå videre og gjennomføre tilsvarende undersøkelser også for de resterende 5 Y-STRene. Det er påfallende at dette ikke ser ut til å ha blitt gjort, og enda mer påfallende at rapporten ikke gir noen begrunnelse for hvorfor dette ikke er gjort. Det bekrefter inntrykket av en foreløpig rapport. Man har rapportert de første usikre funnene, mens det er underforstått at man jobber videre med å verifisere disse.

Og noen slike tester ser ut til å være utført. Det går frem av tilleggsrapporten fra Santiago de Compostela datert 20.12.2002. Her har man foretatt tester for Y-STR markørene GATA A7.2, DYS437, DYS438, GATA C4 samt SNPene M9, SRY-1532 og Sy81. Disse er gjennomført for sample 5 til 8. Det forholdet at alle disse testene var negative synes å være en sterk indikator på at funnet slik det er beskrevet i den første rapporten nok er et artefakt eller skyldes forurensning. Men det forholdet at det her er gjennomført undersøkelser av 4 nye Y-STRer gjør det jo desto merkeligere at det ikke synes å være gjennomført undersøkelser av de 5 gjenstående Y-STRene fra den første rapporten.

Metodeproblemet i denne rapporten blir enda tydeligere hvis vi ser på undersøkelsen av sample 5 (B22) for Y-STR markøren DYS391. Det er her man har funnet det angivelige “blandingsmaterialet”. Her har man også gjennomført fem tester av det samme materialet, men her har man ikke fått noe entydig resultat. Etter fem tester har man tre forskjellige resultat, noe som ikke på noen måte tilfredsstiller de kriteriene rapporten setter opp for et sikkert resultat. Man har imidlertid gjort et potensielt viktig funn, noe som kan være en blandingsprofil med mulig bidrag fra begge de to mistenkte. Dette er jo et funn som skriker etter verifisering. Og metoden for å verifisere, evt. falsifisere dette mulige funnet er jo så enkel og åpenbar at den ikke er mulig å overse. Det er bare å gjennomføre flere tester. Det behøver man ikke være rakettforsker for å se.

Så hvorfor er ikke dette gjort? Eller er det gjort? Politiet har jo i to måneder fra denne rapporten ble fremlagt svevd i den tro at ytterligere undersøkelser av dette materialet faktisk ble gjennomført i Spania. I to måneder har de ventet på en endelig rapport som vil bekrefte evt. avkrefte dette funnet som skulle bli så viktig i bevisførselen. Så hva har skjedd? Det er så vidt jeg kan forstå noe du må kunne svare på.

Jeg har også noen andre spørsmål angående metodologien. I rapporten heter det:

«Working on the hypothesis that one or two of the suspects had committed the crime we concentrated our efforts on the DYS391 system

Er dette en vanlig metode å jobbe etter? Å forsyne rettsmedisinerne med DNA fra de to mistenkte og be dem undersøke om de kan finne spor av dette DNAet i materialet som skal analyseres? Ville det ikke være mer naturlig å be rettsmedisinerne analysere det aktuelle materialet for DNA som ikke stammer fra ofrene og så i ettertid sjekke eventuelle funn opp mot de siktedes DNA?

Betyr arbeidshypotesen om at en eller begge de to mistenkte har begått forbrytelsen at man kun har konsentrert seg om å finne DNA-komponenter som stemmer overens med de to siktedes DNA? At man i de tilfeller der man har gjort tilsynelatende funn av DNA-komponenter som ikke kan stamme fra en av de to siktede har sett bort fra disse og karakterisert testene som negative? Det ville i så fall være en alvorlig metodesvikt. Eventuelle funn av DNA som ikke stemmer overens med de to mistenktes DNA-profil ville jo kunne bidra til å oppklare om funn av DNA-fragmenter kan skyldes forurensning. Funn av slike DNA-fragmenter ville jo også være en indikator på frekvensen av artefakter i det analyserte materialet.

Så til DNA-beviset slik det ble behandlet i retten.

Jeg har tatt vare på en artikkel i Aftenposten fra 2.5.2001 som refererer utførlig fra din forklaring i byretten. Tittelen på artikkelen er: «Fortsatt tvil om DNA-bevis». I artikkelen heter det:

«Overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt forklarte at de på en “DNA-tråd med 11 punkter” bare har funnet ett punkt som kan analyseres, men nok til å typebestemme DNA-funnet.

-Vi kan sammenligne med blodprøver. Rundt halvparten av den norske befolkning har blodtype A. Viggo Kristiansen har til sammenligning en type DNA som er like vanlig i befolkningen, sa Mevåg

«Det er uklart om DNA-beviset forskerne klarte å spore, stammer fra sæd eller annet biologisk materiale. Det gir ikke analysen svar på. Grunnen til at prøvematerialet ikke var bedre, var bl.a. at ofrene ble funnet nær to døgn etter drapene

DNA-tråden med 11 punkter antar jeg refererer til de 7 Y-STRene som blir undersøkt i den første rapporten og de 4 som blir undersøkt i tilleggsrapporten.

Om funnet av en mulig blandingsprofil i en av prøvene heter det:

«De spanske forskerne har klart det overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt betegner som en bragd: De skilte ut det mannlige kromosomet i biologisk materiale fra de seksuelle overgrepene. Spanjolene mener å kunne konstatere at to menn misbrukte det ene av barna

Videre heter det:

«Hun vil likevel ikke “selge” påvisningen av DNA fra to menn for mer enn den er verdt:

– Spanjolene tolker sitt resultat som at det var to menn på åstedet, men her er det grunnlag for diskusjon. To analyser av samme prøve viser to menn, én viser én mann og to er negative, påpekte hun

Her refererer du åpenbart til den før omtalte analysen av sample B22 for markøren DYS391, analysen som aldri ble fullført. Da jeg leste denne artikkelen første gang for mange år siden satt jeg igjen med inntrykk av at du her opptrådde forbilledlig nøkternt og understreket det usikre ved dette funnet.
I dag er det en annen side ved disse uttalelsene som fanger min oppmerksomhet. Henvisningen til hva spanjolene mener:

«Spanjolene tolker sitt resultat som at det var to menn på åstedet». Og:

«Spanjolene mener å kunne konstatere at to menn misbrukte det ene av barna

Dersom dette er riktig må det i så fall være underhåndsinformasjon som du har fått tilgang til, for dette går ikke på noen måte frem av rapporten. Tvert imot, rapporten understreker det usikre ved disse funnene og med god grunn. Funnene tilfredsstiller åpenbart ikke de forutsetningene rapporten stiller opp for et sikkert funn (repetition of independent experiments). Rapporten sier at det er mulig at prøvene har et bidrag fra to forskjellige menn og at ingen av de to mistenkte kan utelukkes som bidragsytere. Dette kan umulig tolkes som at forskerne bak rapporten betrakter dette som et sikkert funn. At elementære tiltak for å verifisere disse funnene ikke ser ut til å være gjennomført gjør jo disse funnene nærmest verdiløse.

Det er imidlertid tydelig at din tolkning av hva spanjolene angivelig mener har veid tyngre for retten enn de forbeholdene du ga uttrykk for. I dommen i byretten heter det:

«På de to fornærmede ble det videre tatt prøver hvor det ble funnet sædceller. Disse sædcellene hadde imidlertid ligget for lenge til at det var mulig å foreta en fullstendig DNA-analyse. Da man gjorde forsøk på å analysere prøvene som var tatt fra de to fornærmede, klarte man ikke å få frem en DNA-profil annet enn på celler som stammet fra fornærmede selv. Ved Rettsmedisinsk Institutt tok man imidlertid kontakt med spanske rettsmedisinere ved universitetet i Santiago de Compostela hvor man har forsket særskilt på DNA-analyse av y-kromosomer. Man foretok en rekke tester på denne måten og fikk ifølge Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt, som har vært oppnevnt som sakkyndig, sikker bekreftelse på at det i de innleverte prøver var celler fra to forskjellige menn. Man fikk likevel ikke noen fullstendig DNA-profil, og det er derfor ikke grunnlag for å si noe nærmere om identiteten til de to mennene dette dreier seg om.»

Den “sikre bekreftelsen” kan så vidt jeg kan se ikke leses ut fra den foreliggende rapporten. Det finnes heller ikke så vidt jeg kan se noen dokumentert tilleggsinformasjon som støtter en slik tolkning.

I dommen heter det videre:

«Det forhold at man har funnet DNA fra to forskjellige menn er videre et vesentlig bevis når man skal vurdere troverdigheten av Andersens forklaring, når han hevder at Kristiansen var med i Baneheia og utførte drapene og voldtektene

At en “sikker bekreftelse” ville være et vesentlig bevis er det ingen tvil om. Men igjen, noen sikker bekreftelse synes ikke å foreligge.

Det er et påfallende trekk ved rapporten at den ikke forsøker å gi noen sannsynlighetsvurdering av validiteten av de funnene som er gjort. Om funnet av “blandingsmaterialet” sier rapporten at det er vanskelig å angi noen sannsynlighet fot at dette er et reelt funn. «It is difficult to estimate a probability for this assertion».

I følge artikkelen i Aftenposten kom du likevel med en sannsynlighetsvurdering av funnene. I artikkelen heter det:

«På grunn av lite DNA i sporprøvene og DNA av dårlig kvalitet var arbeidet med å identifisere materialet vanskelig. Dermed kunne ikke ekspertene bryte ned arvematerialet til individnivå, de har bare gruppen.

Likevel fremhevet overingeniør Mevåg verdien av DNA-funnet.

– Det er dobbelt så sannsynlig at Viggo Kristiansen har vært på åstedet som en ukjent person, sa Mevåg

Her er jeg tilbøyelig til å la tvilen komme den sakkyndige til gode. Dette kan du da umulig ha sagt?

Ikke det at det i og for seg er noe galt i dette utsagnet. Innholdsmessig er det full dekning for dette. Men er det relevant for bevisførselen i denne saken?

Denne sannsynlighetsberegningen ser ut til å basere seg på det faktum at den DNA-gruppen som DNA-fragmentene som ble identifisert i sample 8 (C25) tilhører en gruppe som Viggo Kristiansen deler med 54,6 % av norske menn. Deler man 100 % på 54,6 % får man 1,83. Altså nesten 2. Det gir en tilnærmet dobbelt sannsynlighet. Men hva sier dette om sannsynligheten for at Viggo Kristiansen har vært på åstedet?

Hva er sannsynligheten for at en ukjent norsk mann har vært på åstedet og etterlatt DNA? Vel, hvor mange norske menn finnes det? Ca. 2 millioner vil jeg anta. Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig av disse har vært på åstedet? Den er 1 til 2.000.000. Altså forsvinnende liten. Hva vil det si at sannsynligheten for at Viggo Kristiansen har vært på åstedet er dobbelt så stor? Det vil si at sannsynligheten er 2 til 2.000.000 eller 1 til 1.000.000. Altså også forsvinnende liten. Hvis man dobler en forsvinnende liten sannsynlighet får man som kjent fremdeles en forsvinnende liten sannsynlighet.

Du er jo ingeniør og må antas å kjenne prinsippene for sannsynlighetsberegning. Det kan man imidlertid ikke legge til grunn at rettens dommere og lekdommere gjør. Et utsagn om at det er dobbelt så sannsynlig at Viggo Kristiansen har vært på åstedet som en ukjent person kan derfor virke veldig overbevisende. Dobbelt så sannsynlig! Men jeg vil i det lengste tro at det er Aftenpostens referent som har misforstått deg.

På den annen side kunne det jo være interessant å få vite hva det egentlig var du sa i retten.

Som sagt synes jeg det virker merkelig at rapporten ikke prøver å gi noen sannsynlighetsvurdering av validiteten av de funnene som er gjort. At det er betydelig usikkerhet forbundet med disse funnene går klart frem av rapporten. Om funnet av DNA i sample 8 (C25) heter det i rapporten: «If the sample belongs to one of the suspects it must belong to suspect V048». Rapporten utelukker altså ikke at funnet kan skyldes forurensning. Når det gjelder funnet av allel C i undersøkelsen av SNPen SRY-2627 legger rapporten ingen vekt på dette fordi frekvensen av dette allelet er svært høy blant europeere (95%). Igjen synes rapporten å legge til grunn at funnet kan skyldes forurensning. Det forholdet at funnet av “blandingsmaterialet” i sample 5 ikke tilfredsstiller de kriteriene rapporten stiller for et sikkert resultat må jo sies å svekke validiteten av dette funnet i betydelig grad. Det samme gjelder de manglende funnene av andre Y-STR markører.

Det ser ut til at den “bragden” de spanske rettsmedisinerne har utført består i å gjøre funn som ikke er reelle. De funnene de spanske rettsmedisinerne mente å ha gjort er i realiteten så svake at de ikke skulle vært tillagt noen beviskraft i en norsk rett. Men i rettferdighetens navn må det jo tilføyes at man faktisk kan lese ut av disse rapportene hvor svake disse funnene er. Problemet i denne saken synes ikke å være hva som faktisk står i rapportene, men hvordan disse rapportene ble presentert i retten. For meg virker det som at det ble begått en stor feil da de spanske rettsmedisinerne ikke fikk forklare seg i retten, men at tolkningen av undersøkelsene deres ble overlatt til en norsk rettsmedisiner som ikke selv hadde deltatt i undersøkelsene.

Det synes all grunn til å stille spørsmål ved din rolle i denne saken.

Når det gjelder din forklaring i lagmannsretten heter det i Aftenpostens referat:

«Rettsmedisinerne mener at Jan Helge Andersens forklaring kan være riktig. Likevel: Av 160 analyseprøver, matchet ikke ett eneste Viggo Kristiansen.

Tatt i betraktning de seksuelle overgrepene og hele forbrytelsens karakter, kan en trygt si at personen som utførte dette sammen med Andersen hadde flaks som ikke etterlot seg flere spor

Videre heter det:

«Det var utvilsomt to gjerningsmenn om forbrytelsen».

«Fra Jan Helge Andersen fant polititeknikerne et kjønnshår liggende på skogbunnen. Fra den andre gjerningsmannen, som altså påtalemyndigheten mener er Viggo Kristiansen, finnes ikke ett eneste biologisk spor som gir en sikker identifikasjon.

– Vi satt med mer enn 160 prøver som ble analysert, kun Jan Helge Andersens hår ga resultater, sa overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk Institutt i Agder Lagmannsrett i går. Ekspertene kan ikke fastslå at Viggo Kristiansen har vært på åstedet, men sædprøver fra ofrene viser at en med samme DNA-type, altså en form for sekkebetegnelse, forgrep seg.» (Aftenposten 15.1.2002)

Her ser vi altså at de ytterst usikre funnene fra Santiago de Compostela, som i tillegg må betraktes som vesentlig svekket som en følge av tilleggsrapporten fra samme institutt, i retten ser ut til å ha blitt presentert som sikre bevis for at det var to gjerningsmenn.

«Det var utvilsomt to gjerningsmenn om forbrytelsen».

Igjen er jeg fristet til å legge til grunn at Aftenpostens referent må ha misforstått deg. Du kan vel ikke ha gitt uttrykk for i retten at DNA-undersøkelsene fra Spania beviser at det var to gjerningsmenn? Eller at det er bevist at de svake og ubekreftede funnene på det eldste av ofrene stammer fra sæd fra en gjerningsmann? Men dersom det er Aftenpostens referent som har misforstått deg er han i godt selskap.

Det finnes flere referater fra førstelagmann Asbjørn Nes Hansens rettsbelæring. Det synes helt klart at Nes Hansen har den samme oppfatningen av statusen til DNA-beviset som Aftenpostens referent. I sin rettsbelæring går Nes Hansen vesentlig lenger enn dommen i byretten når det gjelder å vektlegge DNA-beviset.

Agderposten skriver etter dommen i lagmannsretten:

«Vi vet ikke hvordan juryen vurderte bevisene i Baneheia-saken: Men rettsbelæringen fra lagmann Asbjørn Nes Hansen gir oss noen holdepunkter for hvilke spørsmål som har vært av de mest sentrale:

Det viktigste beviset som taler fra Viggo Kristiansens skyld er Jan Helge Andersens forklaring. Sammenholdt med at det er gjort DNA-funn som bekrefter at det var to gjerningsmenn bak voldtektene og drapene, peker denne forklaring entydig mot at Kristiansen har gjort det han er tiltalt for. Dersom det ikke var Kristiansen som var den andre gjerningsmannen, må det ha vært en annen person som Andersen hadde grunn til å dekke gjennom å legge skylden på Kristiansen. Ingen har kunnet peke på noen annen sannsynlig gjerningsmann.»

NRK hadde følgende på nettavisen like etter rettsbelæringen:

«- Den hele og fulle historien om det som skjedde i Baneheia får vi nok aldri. Det dere skal avgjøre er om Viggo Kristiansen er straffskyldig etter tiltalen, sa dommeren og trakk frem det han mener er det viktigste: Forklaringen fra Jan Helge Andersen.

– Saken står og faller på om denne forklaringen, sammenfalt med de andre bevisene i saken, kan regnes som troverdig, sa Nes Hansen.

– Det må regnes som vitterlig at Jan Helge Andersen var på åstedet, og er gjerningsmann. Ikke bare har han forklart det selv, men det er også funnet et hår fra ham der, sa Nes Hansen og la til at det likevel også er det eneste sikre tekniske bevis mot tiltalte i saken. Han mener likevel det er sikre nok bevis for at det har vært en gjerningsmann til, ut fra DNA-analyser av sædfunn på jentene

 «- Når en tar som utgangspunkt at Jan Helge Andersen ikke var alene som gjerningsmann, må en stille spørsmål om hvem den andre var, dersom det ikke var Viggo Kristiansen, sa dommeren, som la til at det ville bli spekulasjoner å trekke inn en alternativ gjerningsmann

Nettavisen publiserte 5. februar 2002 kl. 13.13, samme dag som rettsbelæringen ble holdt, en artikkel om rettsbelæringen i Agder lagmannsrett:

«Da juryen trakk seg tilbake klokka 09.55 for å avgjøre skyldspørsmålet, hadde de blitt presentert en lang rettsbelæring fra rettens formann.

Her gikk førstelagmann Asbjørn Nes Hansen langt i å antyde at Viggo Kristiansen er skyldig etter tiltalen.

Nes Hansen mente det var bevist at Jan Helge Andersen hadde en annen med seg, og kalte det spekulasjoner å snakke om andre enn Viggo Kristiansen

I artikkelen heter det videre:

«Nes Hansen knuste forsvarer Tore H. Pettersens prosedyre ved å avfeie mobilbeviset og teorier om at Jan Helge Andersen kanskje var alene».

«Førstelagmannen er kjent for å være særdeles nøktern, men tirsdag leverte han en rettsbelæring som levnet liten tvil om hva han selv mente».

«DNA-analyser viser at det ikke er noe i veien for at Viggo Kristiansen var der. Man må regne det som sikkert bevist at det var en mann ved siden av Jan Helge Andersen som gjerningsmann

«Når en tar utgangspunkt i at Jan Helge Andersen ikke var alene, må man vurdere om han traff en tilfeldig eller planlagt etter at han forlot Viggo Kristiansen. En som han dekker. Dette blir rene spekulasjoner

Dette ble jo en litt omfattende dokumentasjon, men den viser hvor langt Nes Hansen gikk i å støtte seg til DNA-beviset som et sikkert bevis. Mens byretten nøyde seg med å anføre at det er fremlagt en sikker bekreftelse på at det i de innleverte prøvene var funnet DNA fra to forskjellige menn, går Nes Hansen vesentlig lenger. Han hevder at det i løpet av rettssaken er blitt “sikkert bevist” at det var to gjerningsmenn, og han henviser til den DNA-analysen du presenterte som det eneste beviset for denne vurderingen. Så sikkert anser han dette beviset at han pålegger juryen å legge til grunn at det må ha vært en ukjent person sammen med Andersen dersom juryen skulle finne på å frifinne Kristiansen.

Så hva er din vurdering av førstelagmann Nes Hansens rettsbelæring? Har han lagt til grunn for sin vurdering den fremstillingen av DNA-beviset som du la frem i retten eller har han misforstått deg?

Når jeg leser førstelagmann Nes Hansens rettsbelæring og sammenligner den med det som faktisk står i rapportene fra Santiago de Compostela er det jo et grotesk misforhold mellom innholdet i rapportene og den tolkningen rettsbelæringen legger til grunn. Rapporten fra Santiago de Compostela er i realiteten uten beviskraft og burde ikke vært fremlagt i retten i det hele tatt. Men her blir den gjort til det viktigste beviset mot Viggo Kristiansen. Det er nesten noe bibelsk over det hele. Den sten som burde vært vraket er gjort til hjørnestenen. Men så har jo DNA-beviset vist seg å være et skrøpelig byggverk.

Men Nes Hansen kan jo ikke ha tatt denne bevisvurderingen ut av løse luften, eller hva?

Jeg ble kanskje litt polemisk nå. Men som du skjønner er jeg blitt litt oppbragt over de funnene (om man kan bruke et slikt uttrykk) jeg har gjort ved å studere disse dokumentene. Jeg har jo forstått det slik at nyere analyser av det samme materialet ikke har gitt noen bekreftelse på funn av DNA fra Viggo Kristiansen, men en gjennomgang av rapportene fra Santiago de Compostela viser faktisk at det aldri har eksistert noe DNA-bevis når det gjelder Viggo Kristiansen.

Likevel ble han dømt.

Det gir en noe å tenke på.

Jeg hører gjerne fra deg.

 

Med vennlig hilsen

Halvard Sivertsen

Kopi til.

Asbjørn Nes Hansen

Arne Pedersen

Arvid Sjødin

Gjenopptakelseskommisjonen

Advertisements